Fysioterapeuten 1-2018

26 FYSIOTERAPEUTEN 1/18 fag VITENSKAPELIG ARTIKKEL Sammendrag n Bakgrunn : De siste årene har det vært en økning i psykiske og fysiske helseplager blant elever i videregående skole. Så mange som én av tre elever avslutter sin vide- regående opplæring før den er fullført. I kunnskapsløftet 2016 står det at elevene skal utvikle kunnskap, holdninger og ferdigheter for å kunne mestre livene sine. I denne studien ønsker vi å belyse hvordan fysioterapeuter kan bidra med å oppfylle disse intensjonene. n Problemstilling : Hva kjennetegner fysioterapeutens arbeid i møte med elevene i videregående skole? n Metode : Individuelle dybdeintervjuer med to fysioterapeuter som arbeider i videre- gående skole. Vi benytter en semistrukturert intervjuguide. n Funn : Fysioterapeutene beskriver elever som er preget av en sammensatt problema- tikk, der negativt stress og angst kommer frem som hovedelementene. Helhetstan- ken om at kropp og sinn utgjør en gjensidig påvirkning, danner en rød tråd i arbeidet deres. n Konklusjon : En helhetlig forståelse danner basis for fysioterapeutenes møte med elevene, der det å gjøre dem i stand til å mestre livene sine utgjør et sentralt mål. En kroppsfenomenologisk forståelse blir gjenspeilet ved at de tar utgangspunkt i både elevenes og sin egen kroppslige erfaring; deres levde kropp. n Nøkkelord : Fysioterapi, videregående skole, negativt stress, mestring, resiliens, kroppsfenomenologi. Fysioterapi i videregående skole – en kvalitativ intervjustudie May Linn Elli Rygg , turnusfysioterapeut Sykehuset i Vestfold, barne- og ungdomsav- delingen. BSc. dansepe- dagog, BSc. fysioterapi, retning mensendieck ved Høgskolen i Oslo og Akershus. maylinn. rygg@outlook.com. Ingvild Bekken , turnusfysioterapeut Oslo kommune, Bydel Frogner, enhet for barn og unge. BSc. idrettspedagog, BSc. fysioterapi, retning mensendieck ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Gro Rugseth , førsteamanuensis, ph.d., Institutt for fysioterapi, Fakultet for helse- fag, HiOA. Denne vitenskapelige originalartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 05.12.2017. Ingen interessekonflikter oppgitt. Innledning   Norsk skole er obligatorisk og offentlig. Det innebærer at den utgjør en sentral arena for helsetiltak rettet mot store barne- og ungdomskull. Tradisjonene er lange for å arbeide med ulike folkehelsetiltak i norsk skole. Eksempler er tannhygiene, kosthold og vaksiner. Til tross for at den generelle hel- setilstanden i norske ungdomskull er god, har det de senere årene vært en økende fore- komst av psykiske helseplager blant unge (1). Økningen gjør seg spesielt gjeldende i videregående skole blant jenter (1). Mest utbredt er typiske stressymptomer som gir seg utslag gjennom muskelskjelettplager og psykiske plager (1, 2). Elevene rapporterer at noen av plagene utgjør tankekjør preget av bekymring og følelse av kaos, mangel på tid og følelsen av å aldri ha overskudd (3). De knytter selv disse plagene opp mot opp- levelsen av krav og press i skolesammen- heng (4, 5). Opplevelsen av skolehverdagen som så krevende, kan resultere i frafall og lav samfunnsdeltagelse. Det er til enhver tid mer enn 200 700 registrerte elever i videre- gående skole mellom 16 og 19 år (6). Blant denne gruppen avslutter så mange som én av tre sin videregående opplæring før den er fullført (7). Elevene oppgir at de har for få ressurser til å møte ulike krav (4), og mange er usikre på hvordan de skal forholde seg til uro og smerter i kroppen (3). Samlet kan dette tyde på at de har et sterkt behov for kunnskap om stress og strategier for mest- ring (3, 5). Mestring ser ut til å være avgjørende for god helse. Peter Hjort (8) definerer helse som evnen til å mestre og tilpasse seg li- vets vanskeligheter. Aaron Antonovsky (9) fremhever betydningen av å identifisere mestringsstrategier og ressurser som kan gi motstandsdyktighet – resiliens – mot langvarig stress og patologi (9). Flere of- fentlige publikasjoner de siste årene har i tråd med dette understreket viktigheten