Fysioterapeuten 1-2018

44 FYSIOTERAPEUTEN 1/18 REPORTASJE Hun ser at mange er aktive på egen hånd, eller de er med på organisert aktivitet. – Det er mye det går an å være med på, kanskje mer enn folk tror. Ulike foreninger som diabetesforbundet og LHL har grupper mange steder. Likeså pensjonistforeninger, idrettslag og kommunale tilbud. Det er gull verdt for den som er med, sier hun. Men så har man alltids dem som ikke kommer seg opp fra godstolen hjemme. Selv pensjonerte 73-åringen seg i en alder av 62. Hun betegner tiden siden som fantas- tisk. – Jeg setter stor pris på å få gjøre det jeg har lyst til uten å ha tidsfrister å forholde meg til. De første åra var jeg hyttevakt på DNT-hytter i Tafjord-fjella, til dels sammen med ei venninne, til dels alene. Jeg har all- tid gått mye ut i naturen og følte behov for å prøve et nytt fjellområde, etter å ha vanket mye i naturen her i Nord-Trøndelag. Skjerve er på tur så å si hver dag, ofte alene. – Jeg har med meg matpakke og svartkjel, tenner bål og koker kaffe. Da er livet herlig. Det kan være turer på bare noen kilometer, eller opptil to mil. Ofte bruker jeg hele da- gen. – Viktig å satse på det sosiale Også i yrkeslivet har Skjerve opplevd hvor viktig det er å være fysisk aktiv. – Jeg jobbet som helsesøster i mange år i Levanger kommune, før jeg tok utdanning som psykiatrisk sykepleier. Da etablerte vi ei friluftsgruppe for personer med psykiske plager. De var på tur hver uke, uansett vær, og det var tydelig at det gjorde deltakerne godt å være med, sier hun. Når det gjelder de som har vanskelig for å komme seg i aktivitet, tror ikke Skjerve det hjelper noe særlig med oppfordringer om å begynne å mosjonere. – Det jeg tror virkelig kan hjelpe, er at noen kommer til dem og tar dem med ut! Mange er avhengig av selskap for å få det til. Og kanskje skulle kommunehelsetjenesten satset enda mer på akkurat slike tiltak. Da kunne man kanskje sett en enda større hel- segevinst? Endret virkelighetsoppfatning – Når vi går rundt i Levanger, ser vi mange eldre som Kjellrun, sier Holmberg Aunsmo. – Og man tenker at det man ser der, gjen- speiler resultatene i undersøkelsen. Samtidig ligger det et lite usikkerhetsmoment i resul- • Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. • Data er framskaffet gjennom tre befolkningsundersøkelser, HUNT1 (1984-86), HUNT2 (1995-97) og HUNT3 (2006-08). HUNT 4 ble kjørt i gang i september 2017, avsluttes i februar 2019. • Til sammen har 120 000 personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente fors- kningsprosjekter, og nesten 80 000 har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng. • Data fra HUNT brukes til en rekke forskningsprosjekter innenfor flere fagområder knyttet til sykdom og helse. • Mange HUNT-prosjekter omhandler de største helseutfordrin- gene i befolkningen, både i dag og i nær framtid. • Eksempler på fagområder det forskes på er: Kreft, hjerte- og kar- sykdommer, demens, fedme, psykiske plager, diabetes, muskel- og skjelettplager, lunge- og luftveissykdommer, allergi, rusproblemer, søvnvansker, hodepine, ungdomshelse, økningen i antall uføre- trygdede og økt bruk av medikamenter. • HUNT forskningssenter koordinerer all HUNT-forskning, og har stått i spissen for planlegging og gjennomføring av både HUNT1, HUNT2 og HUNT3. KILDE: ntnu.no Om HUNT FORSKER FOR FØRSTE GANG Nysgjerrigheten gjorde Ragnhild Holmberg Aunsmo til forsker. – Det er artig og spennende å bidra til ny forskning om eldre og helse, sier hun.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy