20 FYSIOTERAPEUTEN 1/23 FAGARTIKKEL Kjernemuskeltrening lover fortsatt mer enn det kan holde Sammendrag Innledning: Dette er et tilsvar på «Kommentar til artikkelen «Kjernemuskeltrening lover mer enn det kan holde: En forsknings- og erfaringsbasert gjennomgang»» av Sæterbakken og Andersen. Hoveddel: Kjernemuskeltrening har røtter i klinikken og vi diskuterer hvordan dette kan påvirke vår oppfatning av ryggen og behovet for å trene kjernemusklene. Vi redegjør og diskuterer for vårt valg av litteraturgrunnlag og metodiske utfordringer for forskning på kjernemuskeltrening. Avslutning: Gjennom å svare på Sæterbakken og Andersens kommentar stiller vi spørsmålstegn ved hensikten(e) med kjernemuskeltrening og opptattheten og fokuset på kjernemusklene. Vi opprettholder vår oppfatning av et misforhold mellom forventninger, omfang og tidsbruk av kjernemuskeltrening på den ene siden, og vitenskapelig dokumentasjon og våre praktiske erfaringer på den andre siden. Nøkkelord: Buk- og ryggmuskler, ryggplager, idrettsutøvere, idrettsprestasjon, skadeforebygging. Gøran Paulsen, PhD., professor i idrettsfysiologi ved Norges idrettshøgskole. Fagkonsulent ved Olympiatoppen, Norges idrettsforbund. Utdannet fysioterapeut. goranp@nih.no. Lars Haugvad, MSc., fysioterapeut ved Olympiatoppen, Norges idrettsforbund. Paul Solberg, PhD., fagansvarlig styrke ved Olympiatoppen, Norges Idrettsforbund. Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 28. oktober 2022. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Vi applauderer Sæterbakken og Andersens [1] kommentar til vår artikkel «Kjernemuskeltrening lover mer enn det kan holde: En forsknings- og erfaringsbasert gjennomgang» [2]. Sæterbakken og Andersen utfordrer vår argumentasjon og kommer med flere innsiktsfulle kommentarer. Denne diskusjonen gir oss mulighet til å få frem flere nyanser, presisere og underbygge våre hovedpoeng om kjernemuskeltrening. «Er kjernemuskulaturtrening nødvendig visst ein trener tung styrketrening med baseøvingar som knebøy, markløft og framover-bøygd ståande roing?», spør Sæterbakken og Andersen, som deres operasjonalisering av vår artikkel. På dette spørsmålet svarer Sæterbakken og Andersen ved å referere til vitenskapsmannen Ole Brumm, kjent for «ja takk, begge deler» (som for øvrig er en feilsitering [3]). Dette er en helgardering, men vi er enig i at kjernemuskeltrening kan (men må ikke) inngå i et hvilket som helst treningsprogram. Vårt budskap var (og er) at kjernemuskeltrening generelt brukes i for stor grad, særlig blant idrettsutøvere. Vårt viktigste poeng er at typiske kjernemuskeltreningsøvelser ikke bør brukes som erstatning eller på bekostning av tradisjonelle styrketreningsøvelser eller idrettsspesifikk trening (se liste med eksempler på kjernemuskeltreningsøvelser i [2]). Hoveddel Kjernemuskeltrening har, som utbrodert i vår fagartikkel [2], utsprunget fra klinikk og forskning på uspesifikke korsryggplager. Vi er enige med Sæterbakken og Andersen i at kjernemuskeltrening kan være en strategi for rehabilitering ved kroniske uspesifikke ryggplager, selv om andre behandlings- og treningsformer tilsynelatende kan være tilsvarende effektive [4-8]. Vi vil også understreke at det ikke er holdepunkter for at kjernemuskeløvelser alene forebygger hverken idrettsskader eller ryggplager generelt [8, 9]. Mens Sæterbakken og Andersen unngår den kliniske siden av kjernemuskeltrening, ønsker vi å bevisstgjøre både trenere i idretten og klinikere om risikoen for å sykeliggjøre ryggen og rasjonalisere kjernemuskeltrening utfra dette [10]. I samsvar med det vi opplever i praksis, har Reeves og kollegaer [11] foreslått at ryggplager kan ha en iatrogen årsaksforklaring. Dette betyr at oppfatninger og uttalelser fra helsepersonell og trenere om at ryggsøylen er skjør og må beskyttes med trening av kjernemusklene og løfteteknikker kan gi eller opprettholde ryggplager [11-14]. Antagelser om ryggens egenskaper og risikofaktorer for skader kan endre måten vi bruker ryggen og kroppen på [15]. Ryggplager er et stort problem både i den generelle befolkning
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy