20
FYSIOTERAPEUTEN 10/15
AKTUELT
skape varige strukturer for samarbeid mel-
lom forskere og klinikere i primærhelsetje-
nesten, sa styreleder Nina Emaus under åp-
ningen av konferansen.
Klinikere, forskere og kommuner
– Med FYSIOPRIM 1 har vi fått en plattform
som vi kan bygge videre på, sa prosjektleder
Nina Vøllestad i sin oppsummering av de
første fem årene og hva som er satsings-
områdene framover. Vøllestad er leder ved
Institutt for helse og samfunn, Universitetet
i Oslo (UiO), som har hovedansvaret for FY-
SIOPRIM.
– Når det gjelder «varige strukturer»,
skal arbeidet med modeller for forsknings-
samarbeid mellom klinikere, forskere og
ledelse i kommunene videreføres i perio-
den 2015-2020. Den største satsingen her
skjer i Trondheim kommune, gjennom den
såkalte Trondheimsmodellen. Men vi vi vil
også videreutvikle samarbeidet med an-
dre kommuner. Noe av det viktigste vi har
fått til i første periode, er oppbygging av en
samarbeidsplattform, også mellom kommu-
nene. Ambisjonen er at flere kommuner går
sammen om å arbeide med felles problem-
stillinger, påpekte Vøllestad.
Ifølge en SINTEF-rapport fra 2014 mener
klinikerne som har deltatt i FYSIOPRIM at
de har hatt reell innflytelse på forskningen.
Vøllestad viste også til en doktorgradsav-
handling av Ida Lillehagen, som skriver at
forskere og klinikere gjennom FYSIOPRIM
«har gått fra å snakke
til
hverandre til å
snakke
med
hverandre».
Systematisk registrering av
pasientdata
I årene som kommer skal det samles inn
store mengder informasjon om pasienter og
behandling fra fysioterapipraksis. Prosjekt-
leder i perioden 2015-2020 er Hilde Stendal
Robinson, førsteamanuensis ved Institutt for
helsefag, UiO.
– Målet er å etablere en database som
dekker alle pasientkategorier hos selvsten-
dig næringsdrivende fysioterapeuter. Vi vet
for lite om disse pasientene, fordi de fleste
studier er rettet inn mot spesialisthelsetje-
nesten. Vi ønsker å se på hvilke tiltak fysio-
terapeutene iverksetter og hva utfallet er for
de ulike pasientgruppene. I tillegg ønsker vi
å sammenligne pasientene og typen fysiote-
rapeut de går til, opplyste Robinson.
Hvor langt har dette prosjektet kommet?
Ifølge Robinson har man nå et utgangspunkt
for en database, blant annet gjennom et pi-
lotprosjekt med 250 deltakere.
– Målet er at databasen skal kunne bru-
kes i klinikken, og at registreringen skal gi
en varig innsamling av forskningsdata. Da-
taene fra fysioterapipraksis kan også inngå i
eller danne basis for et register for primær-
helsetjenesten, som blant annet er nevnt i
HelseOmsorg21, sa Robinson.
Og etter 2020?
Per i dag er det ingen konkrete planer om
å utvide FYSIOPRIM med enda en periode.
Vi spurte Nina Vøllestad hvilke forhåp-
ninger hun har for alle prosjektene som er
igangsatt. Hvilke «varige strukturer» kan vi
håpe på?
– En varig struktur vil være infrastruktu-
ren som gjør at det skapes data som grunn-
lag for forskning. Det vi gjør med systema-
tisk registrering av pasientdata, vil også være
verdifullt i arbeidet som er igangsatt for et
kommunalt pasientregister. I tillegg ser vi
konturene av strukturer for samarbeidskon-
stellasjoner mellom forskere, klinikere og
kommuner. Vi har gjennom måten vi har
arbeidet på, skapt en gjensidig forståelse og
tillit til at vi sammen kan gjøre god og rele-
vant forskning. Det er nok urealistisk å tro
at det på sikt vil bli en offentlig finansiering
av en satsing som FYSIOPRIM. Vi håper li-
kevel at vi kan bidra til etablering og utfor-
ming av institusjoner/institutt for forskning
i primærhelsetjenesten, sier Vøllestad til Fy-
sioterapeuten.
n
Evaluering av fysisk form
Anne Therese Tveter, UiO, har i sitt forsk-
ningsarbeid kommet fram til måleinstrumen-
ter med gode egenskaper til bruk i fysiotera-
peuters praksis. Over 33 fysioterapeuter har
bidratt med data til hovedprosjektet, som har
resultert i et kjernesett av fysiske tester og
spørreskjemaer. Flere av disse er allerede tatt
i bruk av andre fagmiljøer enn de som deltok i
Tveters forskningsarbeid.
Individuelt tilpasset fysioterapi
Wenche Bjorbækmo, UiO: «Individuelt tilpas-
set fysioterapi: Effekt og erfaring. Fysioterapi
som relasjonell og kontekstuell praksis».
Prosjektet omfattet 11 pasienter med
vedvarende nakkeplager, og ni fysioterapeu-
ter. En ny artikkel er snart klar: «A touch of
physiotherapy. The significance and meaning
of touch in the practise of physiotherapy».
Smerter i nakke og korsrygg
Ottar Vasseljen og Astrid Woodhouse, NTNU:
«Neck and low back pain in the general popu-
lation». (HUNT3, 2007-2008)
Hensikten var å se på naturlige forløp hos
personer med nakke/korsryggsmerter, det vil
si uten noen form for behandling. Mål: Finne
ut hvem som bør tas ut til behandling. Varsel-
lamper: like mye/lik smerte i nakke/korsrygg,
pluss minst fire andre smertepunkter. Forsk-
Eksempler på prosjekter
PROSJEKTLEDER
Nina Vøllestad.
PROSJEKTLEDER
Hilde Stendal Robinson.