Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  20 / 56 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 20 / 56 Next Page
Page Background

20

FYSIOTERAPEUTEN 10/15

AKTUELT

skape varige strukturer for samarbeid mel-

lom forskere og klinikere i primærhelsetje-

nesten, sa styreleder Nina Emaus under åp-

ningen av konferansen.

Klinikere, forskere og kommuner

– Med FYSIOPRIM 1 har vi fått en plattform

som vi kan bygge videre på, sa prosjektleder

Nina Vøllestad i sin oppsummering av de

første fem årene og hva som er satsings-

områdene framover. Vøllestad er leder ved

Institutt for helse og samfunn, Universitetet

i Oslo (UiO), som har hovedansvaret for FY-

SIOPRIM.

– Når det gjelder «varige strukturer»,

skal arbeidet med modeller for forsknings-

samarbeid mellom klinikere, forskere og

ledelse i kommunene videreføres i perio-

den 2015-2020. Den største satsingen her

skjer i Trondheim kommune, gjennom den

såkalte Trondheimsmodellen. Men vi vi vil

også videreutvikle samarbeidet med an-

dre kommuner. Noe av det viktigste vi har

fått til i første periode, er oppbygging av en

samarbeidsplattform, også mellom kommu-

nene. Ambisjonen er at flere kommuner går

sammen om å arbeide med felles problem-

stillinger, påpekte Vøllestad.

Ifølge en SINTEF-rapport fra 2014 mener

klinikerne som har deltatt i FYSIOPRIM at

de har hatt reell innflytelse på forskningen.

Vøllestad viste også til en doktorgradsav-

handling av Ida Lillehagen, som skriver at

forskere og klinikere gjennom FYSIOPRIM

«har gått fra å snakke

til

hverandre til å

snakke

med

hverandre».

Systematisk registrering av

pasientdata

I årene som kommer skal det samles inn

store mengder informasjon om pasienter og

behandling fra fysioterapipraksis. Prosjekt-

leder i perioden 2015-2020 er Hilde Stendal

Robinson, førsteamanuensis ved Institutt for

helsefag, UiO.

– Målet er å etablere en database som

dekker alle pasientkategorier hos selvsten-

dig næringsdrivende fysioterapeuter. Vi vet

for lite om disse pasientene, fordi de fleste

studier er rettet inn mot spesialisthelsetje-

nesten. Vi ønsker å se på hvilke tiltak fysio-

terapeutene iverksetter og hva utfallet er for

de ulike pasientgruppene. I tillegg ønsker vi

å sammenligne pasientene og typen fysiote-

rapeut de går til, opplyste Robinson.

Hvor langt har dette prosjektet kommet?

Ifølge Robinson har man nå et utgangspunkt

for en database, blant annet gjennom et pi-

lotprosjekt med 250 deltakere.

– Målet er at databasen skal kunne bru-

kes i klinikken, og at registreringen skal gi

en varig innsamling av forskningsdata. Da-

taene fra fysioterapipraksis kan også inngå i

eller danne basis for et register for primær-

helsetjenesten, som blant annet er nevnt i

HelseOmsorg21, sa Robinson.

Og etter 2020?

Per i dag er det ingen konkrete planer om

å utvide FYSIOPRIM med enda en periode.

Vi spurte Nina Vøllestad hvilke forhåp-

ninger hun har for alle prosjektene som er

igangsatt. Hvilke «varige strukturer» kan vi

håpe på?

– En varig struktur vil være infrastruktu-

ren som gjør at det skapes data som grunn-

lag for forskning. Det vi gjør med systema-

tisk registrering av pasientdata, vil også være

verdifullt i arbeidet som er igangsatt for et

kommunalt pasientregister. I tillegg ser vi

konturene av strukturer for samarbeidskon-

stellasjoner mellom forskere, klinikere og

kommuner. Vi har gjennom måten vi har

arbeidet på, skapt en gjensidig forståelse og

tillit til at vi sammen kan gjøre god og rele-

vant forskning. Det er nok urealistisk å tro

at det på sikt vil bli en offentlig finansiering

av en satsing som FYSIOPRIM. Vi håper li-

kevel at vi kan bidra til etablering og utfor-

ming av institusjoner/institutt for forskning

i primærhelsetjenesten, sier Vøllestad til Fy-

sioterapeuten.

n

Evaluering av fysisk form

Anne Therese Tveter, UiO, har i sitt forsk-

ningsarbeid kommet fram til måleinstrumen-

ter med gode egenskaper til bruk i fysiotera-

peuters praksis. Over 33 fysioterapeuter har

bidratt med data til hovedprosjektet, som har

resultert i et kjernesett av fysiske tester og

spørreskjemaer. Flere av disse er allerede tatt

i bruk av andre fagmiljøer enn de som deltok i

Tveters forskningsarbeid.

Individuelt tilpasset fysioterapi

Wenche Bjorbækmo, UiO: «Individuelt tilpas-

set fysioterapi: Effekt og erfaring. Fysioterapi

som relasjonell og kontekstuell praksis».

Prosjektet omfattet 11 pasienter med

vedvarende nakkeplager, og ni fysioterapeu-

ter. En ny artikkel er snart klar: «A touch of

physiotherapy. The significance and meaning

of touch in the practise of physiotherapy».

Smerter i nakke og korsrygg

Ottar Vasseljen og Astrid Woodhouse, NTNU:

«Neck and low back pain in the general popu-

lation». (HUNT3, 2007-2008)

Hensikten var å se på naturlige forløp hos

personer med nakke/korsryggsmerter, det vil

si uten noen form for behandling. Mål: Finne

ut hvem som bør tas ut til behandling. Varsel-

lamper: like mye/lik smerte i nakke/korsrygg,

pluss minst fire andre smertepunkter. Forsk-

Eksempler på prosjekter

PROSJEKTLEDER

Nina Vøllestad.

PROSJEKTLEDER

Hilde Stendal Robinson.