Fysioterapeuten 10-2017

22 FYSIOTERAPEUTEN 10/17 FAG VITENSKAPELIG ARTIKKEL fra en underliggende Rasch-skalering av re- sultatene i normgruppen (1). Det gis også en persentil som angir barnets resultat i forhold til fordelingen av resultater blant barn med den samme kronologiske alderen, basert på den statistiske modellen (1). Vårt forskningsspørsmål var: Hvilken grad av samsvar finner vi mellom resulta- tene fra Motorisk test når et barn testes to ganger etter hverandre av samme erfarne fysioterapeut? Materiale og metode Deltagere Totalt 20 barn, ti jenter og ti gutter fra fire år og seks måneder til 14 år og tre måneder (gjennomsnitt 8,1 år og standardavvik 2,3 år), henvist til motorisk undersøkelse fra lege eller pedagogisk psykologisk tjeneste. Målemetode Arbeidet er basert på en kvantitativ studie. Motorisk test ble administrert og skåret i henhold til testmanual. Totalskåren i Rasch- skalert mål ved første testing var i gjennom- snitt -0,05 (tilsvarende en aldersekvivalent på sju år og 0 måneder) med standardavvik 0,87. Den modellbaserte persentilen var i gjennomsnitt 35 med standardavvik 27. Prosedyre Testen ble administrert av sju fysiotera- peuter som til sammen testet 20 barn to ganger etter hverandre med i gjennomsnitt 16 dagers mellomrom (minimum 12 og maksimum 32 dagers mellomrom, hvorav 18 av barna ble testet med 12 til 17 dagers mellomrom, ett med 27 dagers mellomrom og ett med 32 dagers mellomrom). Vi hen- vendte oss til klinisk erfarne fysioterapeuter som enten var spesialist i barne- og ung- domsfysioterapi, hadde videreutdanning innen dette området, eller hadde tilsvarende kompetanse. I tillegg hadde alle god erfaring i bruk av testen gjennom sitt daglige arbeid. De fleste hadde deltatt på NUBU-kurs. Flere av fysioterapeutene hadde også bidratt med data til tidligere publiserte forskningsfunn om Motorisk test (4). En detaljert prosjekt- beskrivelse ble tilsendt fysioterapeutene. De som takket ja til å delta i prosjektet, vurderte selv hvilke barn som skulle inkluderes. Alle var barn henvist til motorisk undersøkelse. Andreforfatteren hadde periodisk telefon- kontakt med fysioterapeutene for å svare på praktiske spørsmål som kunne oppstå i lø- pet av datainnsamlingen. Forfatterne hadde derimot ikke kontroll over etterlevelsen av testprosedyrene. Testene ble gjennomført som i vanlig klinisk praksis. Fysioterapeu- tene sendte fortløpende anonymiserte skå- ringsark til forfatterne. Statistiske analyser I henhold til testmanualen ble samlet skår for hver utført oppgave lagt inn i testens da- tabaserte skåringsprogram (3). Skåringspro- grammet ble brukt til å beregne totalskår (i Raschskalert mål og som aldersekvivalent) og modellbasert persentil. Intraklassekor- relasjoner ble beregnet i SPSS 24. Etikk Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk sørøst (REK). Informert skriftlig samtykke var innhentet fra foresatte og barn over 12 år. For de yngste var det utarbeidet tilpas- sede informasjonsbrev. Resultat Intraklassekorrelasjonen mellom de to test- tidspunktene ICC (2,1) var høy, 0,89 (90% konfidensintervall 0,75 – 0,95) for totalskår enten som aldersekvivalent eller Rasch- skalert mål, og 0,84 (90% konfidensinter- vall 0,64 – 0,93) for modellbasert persentil. Sannsynligheten for at den underliggende korrelasjonen skulle være mindre enn 0,70 – en konvensjonell grense for høy reliabilitet – var 0,018 for totalskår som aldersekvivalent, 0,019 for totalskår som Rasch-skalert mål, og 0,100 for modellbasert persentil. Diskusjon Våre funn viste høy test retest-reliabilitet mellom to testinger av samme fysioterapeut over 10 til 28 dager. En intraklassekorrela- sjon på 0,89 i totalresultatet tilsier at det i stor grad er barnets stabile motoriske evne som kommer til uttrykk i totalskåren ved to testinger med kort tidsrom imellom. Intra- klassekorrelasjonen var noe lavere, 0,84, for den modellbaserte persentilen, noe som er et forventet funn gitt at persentilen uttryk- ker testresultatet i forhold til den kronolo- giske alderen, og dermed er mer følsom for variasjoner i målingen. Test-retest-reliabiliteten på 0,89 for to- talskåren plasserer Motorisk test i NUBU blant de mer reliable undersøkelsesmeto- dene generelt, og i samme størrelsesorden som den tidligere etablerte motoriske testen for barn, Movement Assessment Battery for Children. At vi brukte et utvalg av barn henvist til utredning styrker at Motorisk test er relia- bel ved testing av barn henvist til utredning, som er testens vanligste anvendelsesområde. Forfatterne kontrollerte ikke etterlevelsen av utføringen, noe som heller ikke skjer i nor- mal klinisk bruk. Det at testingen fant sted i normal klinisk virksomhet, og slik testen vanligvis brukes, styrker at resultatene kan representere reliabiliteten til testen slik den blir brukt i klinikken. Testlederne var erfarne fysioterapeuter med trening og erfaring i bruk av testen; test-retest-reliabiliteten for testere med an- nen bakgrunn og trening kan skille seg fra det vi fant. At det var sju ulike fysioterapeu- ter som gjennomførte testene, hver og en på noen få barn, minsker risikoen for at even- tuelle avvik eller mangler i testkompetanse hos en enkelt testleder skulle påvirke resul- tatene mye i negativ retning. Det er dog for få barn per fysioterapeut til å kunne kvanti- fisere variasjon i reliabilitet mellom fysiote- rapeuter, noe som kunne ha vært mulig hvis utvalget av barn hadde vært større og hver fysioterapeut hadde testet en gruppe barn av en viss størrelse. Vårt utvalg var lite, 20 barn. Dette påvir- ker presisjonen til resultatene, som kommer til uttrykk i konfidensintervallene rundt reliabilitetsestimatene. Med et større utvalg av barn hadde presisjonen til estimatene ha vært større, og konfidensintervallene min- dre. Selv med den lille gruppen barn vi had- de, er presisjonen dog god nok til å kunne ha rimelig stor tiltro til at funnene omhøy relia- bilitet ikke grunnes tilfeldig variasjon i et lite utvalg. Sannsynligheten for at den underlig- gende reliabiliteten skulle være mindre enn 0,70 var under 2% for totalskåren, og selv for modellbasert persentil kun 10%. Utvalget av barn var verken tilfeldig eller systematisk, men hadde trekk av å være et bekvemme- lighetsutvalg, idet at fysioterapeutene selv valgte hvilke barn/familier de spurte om å delta. Det er rimelig å anta at dette hadde liten betydning for resultatene, da det synes mest sannsynlig at de barna som deltok i det store og det hele representerer den samme variasjonsbredden i motorisk utvikling som hele gruppen av barn henvist til utredning. Det hadde likevel vært ønskelig å replisere funnene i en større gruppe barn som er ut- valgt på en mer kontrollert måte. I egenskap av å ha utviklet og publisert testen og holdt kurs i den var forfatterne