Fysioterapeuten 10-2017

32 FYSIOTERAPEUTEN 10/17 FAG SAMMENDRAG se på prioriteringer i avvikling av helsekøer i Norge. Det er videre første gang man ser på kommunikasjon med pasienter rundt be- handlingsvalg som grunnlag for å øke pasi- enters oppfølging av behandling. Resultatene i denne studien viser at det er stor støtte til offentlige prioriteringer for av- vikling av helsekøen. Denne tillitten påvir- kes kun i liten grad av hvorvidt vi selv ram- mes av prioriteringene. I kommunikasjon med pasienter er helsearbeidere avhengige et tillitsforhold. Tillitt til prioriteringer er et viktig og godt grunnlag for å bygge gode re- lasjoner mellom behandler og pasient. Ved å bygge tillitt kan helsearbeiderne bidra til at pasienter følger opp behandling slik de skal. Vi stoler mer på rådene vi får fra en person vi har tillitt til. Denne studien viser videre at det er økende sannsynlig at pasienter er positive til behandlingsvalg dersom det blir kommuni- sert at den valgte behandlingen har støtte fra flere enn den helsearbeideren som er i møte med pasienten. Størst er støtten til behand- lingsvalget dersom pasientorganisasjonen er positiv til behandlingsvalget, og dette kom- muniseres til pasienten i konsultasjonen. Ettersom det er mange lidelser og syk- dommer som ikke har nasjonale retnings- linjer for behandling eller nasjonal eksper- tise som fronter en bestemt behandling, kan man se for seg at å vise til holdninger til valgt behandling hos relatert helsepersonell kan være erstatning i kommunikasjon med pasienter. Det er med andre ord grunn til å tro at dersom helsepersonell støtter opp om hverandres valg av behandling, kan dette gi positiv helsegevinst for pasientene. I dagens helsevesen synes det som om mange helse- arbeidere må bruke til dels svært mye tid i løpet av en konsultasjon på å argumentere mot annet helsepersonells uttalelser og for- slag til behandling. Dette er kommunikasjon av dårlig kvalitet, som kan bidra til å passi- visere pasienter og redusere sannsynlighe- ten for at de følger opp behandlingen som de skal. Når forskjellige helsearbeidere fra samme andre profesjoner gir motsatte eller varierende anbefalinger til pasienter, vil det være vanskelig for pasientene å vite hvem de skal ha tillit til. Styrker og svakheter ved studien Ettersom dette er en spørreundersøkelse, er det ikke gitt at respondentene vil reagere likt i en reell situasjon. Det er heller ikke sikkert at det er grunnlag for en ekstrapolering av resultatene i undersøkelsen fra avvisning av behandling til oppfølging av behandling som det her antydes. Samtidig som studiedesignet er en po- tensiell svakhet ved studien, er den også en av studiens styrker. Eksperimentelle spørre- undersøkelser har lenge vært brukt på stu- dier av andre samfunnsområder, med stor presisjon i antagelsene. Rent psykologisk er det også grunn til å tro at det er lettere å få pasienter til å følge opp en godt begrunnet behandling enn å godta et avslag på en be- handling de har et ønske om. Konklusjon Tidligere intervensjoner for å øke pasienters innflytelse over på egen behandling, og der- med øke pasienters oppfølging av behand- ling, har til en viss grad vært vellykket. Like- vel er det stort rom for forbedring. Dersom helsepersonell støtter opp under hverandres behandling og viser til pasient- organisasjoner som støtte for behandlings- valg, er det mulig at pasienters oppfølging av behandling forbedres ytterligere. Vær bevisst på hva man sier til pasienter om relaterte eller konkurrerende profesjo- ners valg av behandling. Dersom man som helsepersonell er uenig i valget som er gjort, bør denne uenigheten løses direkte mellom profesjonelle, ikke gjennom pasienten, med mindrebehandlingsvalgeterdirekteskadelig. For å kunne støtte hverandres behandlings- valg er helsepersonell nødt til å kommuni- sere godt gjennom tilgjengelige kanaler som epikriser og helsenett samt felles plattformer som kurs og konferanser. Referanser 1. Costa, E., et al., Interventional tools to improve medica- tion adherence: review of literature. Patient preference and adherence, 2015. 9: p. 1303-1314. 2. Conn, V., et al., Interventions to improve medication adherence in hypertensive patients:systematic review and meta analysis. curr hypertens rep, 2015. 12(17): p. 94. 3. Dunbar, J., Adherence to medical advice: a review. int j medical health, 1980. 9: p. 70-87. 4. Oberlin, S.R., S.T. Parente, and T.L. Pruett, Improving medication adherence among kidney transplant recipients: Findings from other industries, patient engagement, and behavioral economics-A scoping review. SAGE Open Med, 2016. 4: p. 2050312115625026. 5. Ohana, S. and R. Mash, Physician and patient percep- tions of cultural competency and medical compliance. Health Education Research, 2015. 30(6): p. 923-934. 6. Stojan, J.N., M.A. Clay, and M.L. Lypson, Assessing patient-centred care through direct observation of clinical encounters. BMJ Quality & Safety, 2016. 25(3): p. 135- 137. 7. Phillips, N.M., M. Street, and E. Haesler, A systematic review of reliable and valid tools for the measurement of patient participation in healthcare. BMJ Quality & Safety, 2016. 25(2): p. 110-117. 8. Free, C., et al., The effectiveness of mobile-health technology-based health behaviour change or disease management interventions for health care consumers: a systematic review. PLoS Med, 2013. 10(1): p. e1001362. 9. Bassi, N., et al., Lifestyle modification for metabolic syndrome: a systematic review. Am J Med, 2014. 127(12): p. 1242.e1-10. 10. Shay, L.A. and J. Lafata, Where is the evidence? A systematic review of shared decission making and patient outcomes. med decis making, 2015. 35(1): p. 114-131. 11. Pitt , M., et al., Systems modelling and simulation in health service design, delivery and decision making. BMJ Quality & Safety, 2016. 25: p. 38-45. Ønsker du å bidra med kunnskapsformidling i Fysioterapeuten? For ytterligere info, gå inn på http://fysioterapeuten.no/Fag-og-vitenskap/Forfatterveiledning Kunnskapsformidling i Fysioterapeuten Velkommen som forfatter! Les reportasjen Samhandlet tilbake på jobb på de neste sidene.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy