Fysioterapeuten 10-2017

INFORMASJON FRA NFF 40 FYSIOTERAPEUTEN 5/17 10/17 NFFs forhandlingsseksjon informerer om arbeidslivsspørsmål som berører medlemmene. Jus og arbeidsliv Direkte tilgang til fysioterapi – og faglig forsvarlighet Ida Bentestuen , advokatfullmektig, NFFs forhandlingsseksjon I 2017 har «direkte tilgang til fysioterapi» vært hyppig omtalt i samfunnsdebatten på helse- og omsorgsfeltet. Norsk Fysioterapeutforbund registrerer at det knyttes usikkerhet til hva direkte tilgang til fysioterapi er, når dette trer i kraft, og hvilken betydning det vil kunne få for fysioterapeuter. Vi vil i den forbindelse komme med en avklaring. Direkte tilgang til fysioterapi brukes som benevnelse på pasientens nye rettighet til å oppsøke fysioterapeut direkte, uten å måtte gå om fastlegen for å få henvisning. Pasienten slipper dermed å oppsøke fastlege ved antatt behov for fysioterapibehandling, men beholder retten til å få behandlingen dekket av folketryg- den. Det innebærer at pasienten får refusjon av Helfo for behandling, og at egenandeler vil registreres fortløpende i forbindelse med egenandelstak 2. Norsk Fysioterapeutforbund har gjennom en årrekke kjempet for å få kravet om henvisning fra lege fjernet. Lovendringen utgjør en stor seier for oss, og bidrar til effektivitet i den kom- munale helse- og omsorgstjenesten. Direkte tilgang bidrar til å redusere bruken av fastlege- tjenester utelukkende for å få en henvisning til fysioterapi. På den måten kan pasientene få raskere oppstart av nødvendig behandling. Samtidig vil tiltaket bidra til å avlaste fastlege- ne på muskel- og skjelettområdet. Direkte tilgang til fysioterapi ble foreslått av Helse- og omsorgsdepartementet, og godkjent i statsråd 31. mars 2017. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2018. Rettslig bakgrunn Det fremgår av folketrygdloven § 5-8 første ledd at trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. Helse- og omsorgsdeparte- mentet har i medhold av bestemmelsens femte ledd gitt forskrift om stønad til dekning av utgifter (takstforskriften). I bestemmelsens andre og tredje ledd er det stilt vilkår for stønaden. For det første er det en forutsetning for stønad i medhold av bestem- melsen at fysioterapeuten har kommunal driftsavtale. Videre er det en forutsetning at behandlingen må være av vesentlig betyd- ning for pasientens sykdom og funksjonsevne. I tillegg er det et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist fra lege, kiropraktor eller fysioterapeut med videreutdanning i manu- ellterapi. Det er ikke et krav om henvisning for stønad til behandling hos fysioterapeut med videreutdanning i manuellterapi, jf. tredje ledd andre punktum. I takstforskriften er kravet om henvis- ning presisert i § 1 første ledd. I forskriften § 2 er det listet opp en rekke krav til henvis- ningens innhold. Det følger av bestemmelsens første ledd at henvisende behandler må oppgi nøyaktig diagnose og resultatet av foretatte undersøkelser. Behandlingens hensikt bør angis klart i henvisningen. Lovendringen Lovteknisk innebærer direkte tilgang til fysiote- rapi at kravet om henvisning fra lege, kiroprak- tor eller fysioterapeut med videreutdanning i manuellterapi, slik det fremgår av folketrygd- loven § 5-8 tredje ledd, simpelthen fjernes. I praksis betyr dette at fysioterapeuter med driftsavtale har rett til å behandle pasienter for trygdens regning, selv om pasienten ikke har henvisning. Behandlingen må som før være av vesentlig betydning for pasientens sykdom og funksjonsevne. Det forutsettes at departementet også vil gjøre endringer i takstforskriften §§ 1 og 2, slik at lovgivningen harmonerer. Frem til dette skjer, kan NFFs medlemmer se bort fra kravet om henvisning i takstforskriften, ettersom lov har høyere rang enn forskrift, og vil gå foran dersom det er motstrid. Endringens faglige og juridiske betydning Direkte tilgang til fysioterapi innebærer ingen øvrige endringer i helselovgivningen. Helseper- sonelloven gjelder som før, og fysioterapeuter har i kraft av denne blant annet taushetsplikt, journalføringsplikt, opplysningsplikt, plikt til å skrive epikrise og plikt til å opptre faglig forsvarlig. Det er særlig direkte tilgang til fysioterapi i lys av forsvarlighetskravet, slik det er beskrevet i helsepersonelloven § 4, som anses som en utfordring blant NFFs medlemmer. En del stiller spørsmålet hvorvidt det er faglig forsvarlig at fysioterapeuter har førstekontakt med pasi- enten, som tidligere var diagnostisert av lege på forhånd. Dette var et vurderingstema for Helse- og omsorgsdepartementet i Prop. 71 L (2016–2017), punkt 9.6.2, om fysioterapeutens rolle og kompetanse:  «Departementet mener at i praksis har fysioterapeuter i mange år iverksatt behandling ut fra egen fagkunnskap, og at henvisning har hatt større økonomisk enn faglig funksjon ved at henvisning har utløst refusjon fra trygden for pasienten. Risikoen for å overse alvorlig sykdom kan ikke anses for å være større hos fysiotera- peuter med driftsavtale enn hos fysiotera- peuter i andre arbeidsforhold. Direkte tilgang til fysioterapeut kan føre til at fysioterapeuter får et større differensialdiagnostisk ansvar, men allerede i dagens lovverk og forskrift skal fysioterapeuten på bakgrunn av funn ved undersøkelse igangsette nødvendige tiltak. Ifølge utdanningsinstitusjonene har fysioterapeuter gjennom sin bachelorutdan- ning, og påfølgende turnusår før autorisasjon, gode forutsetninger for å behandle pasienter uten henvisning fra lege eller annen instans.(…) Fysioterapeuter får god kompetanse i å skille mellom hva de kan behandle og hva som ligger utenfor deres kompetanseområde, og som da må henvises videre til andre undersøkelser eller annen behandling. Dette er noe utdan- ningene per i dag har stort fokus på, og som det vil bli ytterligere fokusert på i fremtidens utdanning.» Helse- og omsorgsdepartementet har tillit til at fysioterapeuter med kommunal driftsavtale