Fysioterapeuten 2-2018

12 FYSIOTERAPEUTEN 2/18 AKTUELT FYSIOTERAPIKONGRESSEN 2018 All markedsføring av helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig. Men det er lov å tjene penger på ekstratjenester og god service. TEKST og FOTO Tone Elise Eng Galåen tg@fysio.no ER det innafor å si at man er best på rygg i Ålesund? Og hva med yrkestittelen fysiote- rapeut og healer? Jorunn Lunde, seniorrådgiver i Fagsek- sjonen i NFF, og Jan Rino Austdal, advokat i Forhandlingsseksjonen, innledet sesjonen «Markedsføring for næringsdrivende fysio- terapeuter» med noen ord om hvilke ram- mer som gjelder når man skal markedsføre fysioterapitjenester. Det er tre rettskilder man skal være seg bevisst før man sender folderen til tryk- keriet eller satser sparepengene på Google AdWords. Først og fremst gjelder det mar- kedsføringsloven og helsepersonelloven. Er du medlem i NFF, har du i tillegg bundet deg til et sett med yrkesetiske retningslinjer. – Hvis du er en del av kommunal helse- tjeneste, er det kommunenes ansvar å sørge for at innbyggerne vet hvilke fysioterapitje- nester som er tilgjengelige, sa Lunde. Hun oppfordret tilhørerne til å passe på at de ble markedsført riktig på kommunens hjemmesider. Ifølge rammeavtalen ASA 4313 (som gjelder for alle kommuner med unntak av Oslo) skal kommunen også syn- liggjøre kompetansen den enkelte avtalefy- sioterapeuten besitter. Lunde minnet også om at NFFs spesia- listordning er etablert i befolkningen og i helsetjenesten for øvrig som en spesialist- kompetanse. – Det er lov å markedsføre hvilken kom- petanse man har. Men det blir ugreit hvis man for eksempel kaller seg spesialist på ar- trose, sa Lunde. Katta i sekken I markedsføringen av helse- og omsorgstje- nester skal man ikke dra fordel av manglen- de kunnskap i befolkningen eller av pasient- gruppers uvitenhet eller sårbarhet. Man skal heller ikke fremheve sine egne tjenester på bekostning av andres. – Du skal ikke kaste bort tiden til pasien- ten med tiltak som ikke har noen hensikt, eller tilby behandling som ligger utenfor din kompetanse. Vent på vitenskapelig doku- mentasjon før du anbefaler et produkt. Kort sagt; ikke selg noe som ikke virker eller pasi- enten ikke har bruk for, doserte advokat Jan Rino Ausdal fra podiet. For den som har offentlig autorisasjon som helsepersonell gjelder helsepersonel- loven – også om man måtte ønske å drive alternativ behandling på si. For fysiotera- peuter med driftstilskudd står det spesifikt i arbeidsavtalen at man ikke skal drive alter- nativ behandling i avtaletida. «Det er ikke god praksis og benytte ulike alternative behandlingsmetoder sammen med virksomhet som fysioterapeut. Pasi- enten skal være trygg på at offentlig auto- risert fysioterapeut opptrer i henhold til de gjeldende faglige normer for fysioterapi- virksomhet», skrev Helsetilsynet i en utta- lelse etter at en fysioterapeut hadde analy- sert blodprøver ved hjelp av lys, samt brukt magneter, mineraler og øreakupunktur i behandlingen. Fysioterapeuten slapp med en advarsel fra Helsetilsynet, men mistet avtalen med kommunen. Verdt å merke seg for alle som driver i den såkalte gråsonen, er at markedsførings- loven pålegger annonsøren å kunne doku- mentere alle påstander av faktisk art om en tjeneste eller et produkt. Viktig med vekst Markedsføring av fysioterapitjenester er alt- så full av fallgruver. Men hvilke muligheter finnes for en fremadstormende fysiotera- peut som ønsker å øke kundemassen? Fra Danske Fysioterapeuter, NFFs søster- forbund i Danmark, kom bedriftsrådgiver Claus Pedersen for å dele av sine erfaringer. Til daglig reiser han rundt til selvstendig næringsdrivende medlemmer for å gi gode råd om strategi og markedsføring. – Hvorfor er det så viktig med markeds- føring og vekst, spurte Pedersen, før han svarte på sitt eget spørsmål. Ser du kunden i pasienten? OMSORGSSALG Bedriftsrådgiver Claus Pedersen fra Danske Fysioterapeuter, slo et slag for mersalg som god service. – Man må aldri slutte å spørre kundene om hva det er de vil ha, sa Pedersen.