Fysioterapeuten 2-2018

16 FYSIOTERAPEUTEN 2/18 AKTUELT FYSIOTERAPIKONGRESSEN 2018 er langt mer enn det tekniske vi gjør med pasienten, minnet Groven om. Ble kjent med kroppen Etter ni dager på Ullevål sykehus gikk veien videre til Sunnaas. – Der sto et tverrfaglig team klart, og de leverte et veldig bra opplegg fundert på de- res spisskompetanse. Jeg ble ydmyk i møtet med dem, medga Groven. Han kom raskt i trening, og det var avgjø- rende å løfte blikket og se fremover. – Funksjonsorientert trening sto sentralt, og jeg måtte lære å kjenne kroppen på ny. Det er sikkert delte meninger om det norske helsevesenet, men min opplevelse er nesten utelukkende positiv, slo fysioterapeuten fast. Gjenfant treningsgleden – Med utgangspunkt i hjelpen fra Sunnaas klarte jeg å lete frem en treningsglede. Det var også avgjørende å finne ut hvilke aktivi- teter jeg kunne gjøre sammen med familien, fortalte Groven. Ettersom ulykken skjedde ved inngangen til sommerferien, kunne familien spille en aktiv rolle i rehabiliteringsprosessen. – Opplevelsen startet en prosess i meg om mitt forhold til rehabiliteringssystemet – det er unikt å være både fysioterapeut og ryggmargsskadd, slo Groven fast. For ham har det handlet mye om å våge å ta steget ut i det sosiale og aktive livet igjen, noe han innrømmer var en tøff prosess. – Jeg lærte også mye av brukerkonsulen- tene ved Sunnaas, som selv er ryggmargs- skadde. De viste seg også verdifulle i sam- arbeidet med hjemkommunen min, hvor det var lite kompetanse på min type skade. Samspillet førte blant annet til at en del an- takelser om hva som er mulig og ikke i den nye hverdagen ble oppklart, fortalte Groven. Han understreket viktigheten av å ikke bli sykeliggjort. – Man må bli fortalt at man kan, og at man kan klare, sa han. Tilbake på sykkelen Tilpassede hjelpemidler har gjort hverdagen enklere, og satt ham i stand til å ha en aktiv fritid som tidligere – på en annerledes måte. – Jeg har blant annet fått tilpasset en ny downhill-sykkel med fire hjul. Det var ren eu- fori å få prøve den for første gang, sa Groven. Bildene til presentasjonen talte for seg. Det fartsfylte livet fortsetter i tilpasset form for fysioterapeuten. – Hjelpemidlene har vært viktige, og samarbeidet rundt dette har fungert godt i hjemkommunen. Det er kanskje litt kjedelig, men alt har fungert greit for meg. Samtidig er jeg fullstendig klar over hvor privilegert jeg er som bor i Norge, understreket Groven. Aktivitetshjelpemidlene han har fått via Hjelpemiddelsentralen har vært avgjørende for både Groven selv og familien. Livet med funksjonstap Fysioterapeuten var tydelig på at livet med funksjonstap innebærer langt mer enn å ikke kunne gå. – For eksempel kan ikke blære- og tarm- funksjonen kontrolleres. Det tar tid å innar- beide rutiner for dette, men her har jeg fått hjelp fra både Sunnaas og leverandørene av produkter knyttet til disse utfordringene. Ryggmargsskadde er også mer utsatt for infeksjoner, livsstilssykdommer, hud- og trykksår med mer, ifølge fysioterapeuten. Groven belyste også problematikken rundt et enda mer personlig aspekt ved funksjonstapet, nemlig bortfallet av normal seksualfunksjon. – Det har vært tøft å takle – jeg har jo tross alt fem barn, sa han. – Her vil det alltid være et savn, men jeg har også fått hjelp av en fantastisk sexolog ved Sunnaas. Dermed kan vi ha et godt sek- sualliv, men det blir annerledes – veldig an- nerledes, utdypet Groven. Den totale mengden støtte og veiledning har gjort situasjonen mulig å akseptere for fysioterapeuten. Bredere tilnærming – Rehabiliteringen vil aldri ta slutt for min del, og jeg pushes videre av fysioterapeuten som også er en god kollega, fortalte Groven. Hans ønske er at fysioterapeuter skal ut- vide sin definisjon av rehabilitering. – Det er avgjørende for at pasientene skal kunne få et komplett liv. Man må se hele personen og avdekke hva som kan føre til at han eller hun kan leve et så normalt liv som mulig, sa Groven, med henblikk på det menneskelige aspektet hans opptrening og rehabilitering har hatt i tillegg til det rent fysioterapifaglige. – Før skaden var jeg opptatt av det rent tekniske vi gjør i klinikken. Men omsorg må ligge i bunnen, og vi må tenke kreativt rundt treningen, utdypet han. Målet er et selvstendig liv for pasienten, noe som innebærer at pasienten må involve- res i prosessen og at informasjonsflyten må være god. – Som fysioterapeuter har vi stor påvir- kningskraft. Det tar tid, er omfattende og krever godt samspill å rekonstruere livskva- litet. Men gleden av å hjelpe andre bør være vår underliggende motivasjon. Vi må se mu- lighetene, se fremover og gi håp, avsluttet Si- gurd Groven. n Før skaden var jeg opptatt av det rent tekniske vi gjør i klinikken. Men omsorg må ligge i bunnen, og vi må tenke kreativt rundt treningen. Fagutgivelsen 2018 blir nr. 9 (desember) og tema denne gangen er velferdsteknologi . Vitenskapelige artikler og fagartikler må være fagredaktør i hende senest 15. september . Fagkronikker, fagessays, kasusrapporter, doktorgradssammendrag og norske sammendrag fra pågående prosjekter og artikler publisert i internasjonale tidsskrift må sendes inn senest 1. november . Spørsmål og manuskript sendes fagredaktor@fysio.no eller js@fysio.no. Se vår forfatterveileder. Tema: Velferdsteknologi

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy