Fysioterapeuten 2-2018

FYSIOTERAPEUTEN 2/18 23 PhD Evensen KAI 1,2,3 , PhD Bjerke J 3 , PhD Taraldsen K 4 , MSc Gunnes M 4 , MSc Stræte A-C 3 , BSc Sellæg S 3 , BSc Sand S 3 , BSc Eilertsen-Bele G 3 , BSc Hansen AE 3 , PhD Meisingset I 1,3 1 Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU 2 Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU 3 Enhet for fysioterapitjenester, Trondheim kommune 4 Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Bakgrunn : Forskningsprogrammet FYSIO- PRIM omhandler fysioterapi i primærhel- setjenesten. Fastlønnede fysioterapeuter i Trondheim kommune behandler en hetero- gen brukergruppe med stor variasjon i diag- nose, alder, funksjonsnivå og prognose. Det finnes lite informasjon barn og voksne som får oppfølging av fysioterapeut i primærhel- setjenesten og hvordan det går med dem. Ved å innhente informasjon på individ- og systemnivå får kommunen et samfunnsøko- nomisk og fysioterapeutisk kvalitetsverktøy som kan evaluere og optimalisere behand- lingen samt fatte beslutninger om prioriterte helseoppgaver. Metode : Data ble registrert prospek- tivt fra oppstart av fysioterapi i perioden 01.05.16–30.04.17 og fram til avslutning etter senest seks måneder for brukere i alle aldre. Både fysioterapeuter og brukere (for- eldre for barn) besvarte spørreskjema elek- tronisk. Totalt 704 brukere ble registrert i databasen. Av disse var 149 barn (0–18 år) og 555 voksne brukere (≥18 år). Dette utgjør en andel av alle brukere i Trondheim kom- mune. Årsaker til at ikke alle brukere ble registrert er blant annet at de elektroniske skjemaene var på norsk, og utfordringer knyttet til samtykke og redusert funksjon hos en del eldre brukere. Beskrivende analy- ser ble utført av henvisningsårsaker, demo- grafiske variabler, grad av måloppnåelse og gjennomføring av tiltak (3-punkts Likert- skala) samt opplevelse av endring og nytte av oppfølgingen (7-punkts Likert-skala). Resultater : Av de 149 barna som ble re- gistrert var 42% jenter og 48% var under 1 år. De hyppigste henvisningsårsakene var vurdering/veiledning knyttet til motorisk utvikling (34%), asymmetrisk bevegelses- mønster (26%) og ortopedi (18%). Flest barn (60%) hadde hjemmet som sin daglige arena, mens 26% var i barnehage og 14% på skole. Halvparten oppga at problemet/ plagene påvirket barnets daglige aktiviteter svært lite/ikke i det hele tatt, mens 6% oppga at problemet/plagene påvirket barnets dag- lige aktiviteter mye/svært mye. En tredel av barna var kun til undersøkelse. Av 54 barn med data ved avslutning var planlagte tiltak gjennomført hos 91%, og delvis gjennom- ført hos 6%. Hovedmålet ble oppnådd hos 63% og delvis oppnådd hos 37%. Foreldrene oppga at 72% av barna var blitt mye eller veldig mye bedre, mens 28% var uforandret eller minimalt bedre siden oppfølgingen startet. Av de 555 voksne brukerne som ble regis- trert var 62% kvinner og gjennomsnittsalde- ren var 79,1 (SD=12,3) år. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 12,9 (SD=7,8) uker med behandlingsfrekvens på 1,1 (SD=0,9) per uke. De aller fleste (90%) voksne brukere var i alderskategorien 65+, og de øvrige resulta- tene gjelder for denne alderskategorien. De hyppigste henvisningsårsakene var geriatri/ funksjonssvikt (31%), tidlig innsats (17%) og ortopedi (14%). Over halvparten bodde alene i eget hjem. To tredeler av brukerne hadde falt det siste året og 83% brukte gang- hjelpemidler. De hyppigste tiltakene var gangtrening (36%), hverdagsaktivitet (29%) og trappetrening (21%), og blant øvelser var styrke- (37%) og balansetrening (32%) de to hyppigst valgte. Hovedmålet ble oppnådd hos 50% og delvis oppnådd hos 33%. Nesten halvparten (47%) oppga å ha blitt mye eller veldig mye bedre siden oppfølgingen startet, og over 62% oppga å ha stor eller svært stor nytte av oppfølgingen. Konklusjon : Resultatene er de første som beskriver brukergruppen av barn og voksne henvist til fysioterapioppfølging i primærhelsetjenesten. Funnene viser at de aller fleste som startet oppfølging gjennom- førte planlagte tiltak og oppnådde sine mål. Videre oppgir de fleste foreldre at barna ble bedre, mens kun rundt halvparten av de voksne rapporterte å bli bedre av fysiotera- pioppfølgingen, til tross for at flesteparten oppnådde sine mål. I vårt videre arbeid vil vi blant annet studere interaksjonen mellom ulike variabler og utforske hvilke faktorer som kan bidra til å forklare måloppnåelse og opplevelse av bedring etter fysioterapiopp- følging i primærhelsetjenesten. Fond til etter- og videreutdanning av fysio- terapeuter takkes for økonomisk bidrag gjennom satsningen på FYSIOPRIM. Beskrivelse av barn og voksne som får oppfølging av kom- munalt ansatte fysioterapeuter i Trondheim kommune FYSIOTERAPIKONGRESSEN 2018 ABSTRAKT