Fysioterapeuten 2-2018

34 FYSIOTERAPEUTEN 2/18 FAG SAMMENDRAG Viktigheten av dosering ved trening for personer med hofteartrose En systematisk oversikt og meta-analyse Skrevet av Tuva Moseng , fysioterapeut og Ph.d.-stipendiat ved Nasjonal Kompetanse- tjeneste for Revmatologisk Rehabilitering (NKRR), Diakonhjemmet Sykehus. Bakgrunn Effekten av trening for personer med hof- teartrose har tidligere blitt evaluert i syste- matiske oversiktsartikler (1, 2). Resultatene fra disse har vist at trening kan redusere smerter og forbedre fysisk funksjon. Effekt- størrelsene er imidlertid små til moderate, og det finnes lite kunnskap, både om hvilke mekanismer som gjør trening effektivt, og med hvilken dose treningen bør foregå. Tid- ligere forskning har sannsynliggjort at effek- ten av trening på smerte og fysisk funksjon oppstår gjennom de fysiologiske endringene treningen induserer, for eksempel økning i styrke og bevegelighet. For at personer med hofteartrose skal oppnå god effekt av tre- ning, er det derfor viktig å trene med så høy dose at disse fysiologiske endringene faktisk inntreffer. The American College of Sports Medi- cine (ACSM) har utviklet anbefalinger for trening av friske personer, som også kan til- passes personer med kroniske sykdommer (3). Disse anbefalingene inkluderer detal- jerte beskrivelser av anbefalt treningsdose. Tidligere publiserte randomiserte kontrol- lerte studier som undersøker effekten av trening for personer med hofteartrose viser stor variasjon med tanke på hvilken type trening som er foreskrevet, dosering, veiled- ningsmengde og i hvilken grad treningen er gjennomført. Det er foreløpig ikke under- søkt om treningsprogrammer som er fore- skrevet i henhold til doseringsanbefalingene fra ACSM vil vise større effekter på smerte og fysisk funksjon sammenlignet med stu- dier med treningsprogrammer som ikke er i henhold til disse anbefalingene. Formålet med denne meta-analysen var å sammenligne effekten på smerte og fysisk funksjon av landbaserte, veiledede trenings- programmer for personer med hofteartrose som er gitt i henhold til anbefalingene fra ACSM mot programmer som ikke er i hen- hold til ACSM. Metode Vi gjorde et systematisk søk i databasene Ovid MEDLINE, Embase, AMED, Cinahl og Cochrane CENTRAL fra opprinnelses- dato til april 2016. Søket ble begrenset til publikasjoner på engelsk, norsk, svensk og dansk. Litteraturlistene til relevante syste- matiske oversiktsartikler og andre artikler ble også gjennomgått. Ved behov for mer ut- fyllende informajoen ble forfatterne av rele- vante studier kontaktet. Randomiserte kon- trollerte studier som undersøkte effekten av trening for deltagere med symptomatisk hofteartrose som ikke hadde gjennomgått operasjon, ble inkludert. Intervensjonen skulle være landbaserte treningsprogram- mer, og kontrollintervensjonen kunne være ingen behandling eller en hvilken som helst behandling som ikke var relatert til trening. To av forfatterne gikk gjennom søket uav- hengig av hverandre og vurderte artiklene opp mot inklusjonskriteriene. Selvrapportert smerte og fysisk funk- sjon var hovedutfallsmål, og resultatene fra disse ble inkludert i meta-analysen der den standardiserte gjennomsnittsdifferen- sen (SMD) ble beregnet. Treningsprogram- mene i de inkluderte studiene ble evaluert mot treningsanbefalingene fra ACSM. Hvert spesifikt kriterie som intensitet, varighet og antall repetisjoner i treningsprogrammet ble skåret på en skala fra 0-2 poeng. To po- eng ble gitt dersom det spesifikke kriteriet var i tråd med anbefalingene, ett poeng ble gitt dersom det var usikkert om kriteriet var oppfylt, og null poeng ble gitt dersom kriteriet ikke var oppfylt. Deretter ble den sammenlagte oppfyllelsesgraden for tre- ningsprogrammet mot ACSM anbefalin- gene beregnet for hver enkelt studie. Studier med oppfyllelsesgrad ≥75 % ble klassifisert som «høy grad av oppfyllelse», mens stu- dier med <75 % ble klassifisert som «usikker grad av oppfyllelse». Deretter ble studiene med høy og usikker grad av oppfyllelse delt inn i to ulike subgrupper i meta-analysen. Effektstørrelsen (SMD) ble tolket etter føl- gende kategorisering: 0.2 liten; 0.5 mode- rat; >0.8 stor. Resultatene fra analysen i de to subgruppene ble deretter sammenlignet ved bruk av Cochran’s Q test og Higgings’ I2 statistikk. For å undersøke validiteten av resultatene ble det også utført sensitivi- tetsanalyser. Vi undersøkte effekten av antall veiledede treningsøkter og gjorde analyser der det ble benyttet cut off på 100 % og 50 % oppfyllesgrad av ACSM kriteriene. Det ble også utført meta-regresjonsanslyse for å undersøke sammenhengen mellom grad av oppfyllelse av ACSM anbefalingene og effekt på smerte og fysisk funksjon. To av forfatterne vurderte hver av de in- kluderte studiene for «risk of bias», gjennom bruk av verktøy for dette formålet utviklet av Cochrane gruppen (4). Resultater Litteratursøket resulterte i 2336 publikasjo- ner. Etter fjerning av duplikater gjenstod 1708 publikasjoner som ble screenet på tittel og sammendrag. Totalt ble 45 publikasjoner lest i fulltekst. Tolv publikasjoner oppfylte inklusjonskriteriene og ble tatt med i den- ne systematiske oversikten. Disse studiene inkluderte til sammen 1202 deltagere med hofteartrose. Gjennomsnittsalderen var 66 år (variasjonsbredde 58-71). Gjennomsnitt- lig andel kvinner var 63 % (variasjonsbredde 41 % -74 %). To studier rekrutterte deltagere som stod på venteliste for protesekirurgi, mens i seks andre studier var dette et eks- klusjonskriterie. Treningsperiodene i de inkluderte studiene varte fra fem til tolv uker. Antall veiledede treningsøkter var fra mindre enn én økt per uke til tre økter per uke. I alle studiene utgjorde styrketrening en stor del av treningsprogrammet. I ni stu-