Fysioterapeuten 2-2018

FYSIOTERAPEUTEN 2/18 35 dier var bevegelighetstrening også en del av treningsprogrammet, mens det i to studier ble beskrevet at også kardiorespiratorisk tre- ning var en del av treningsprogrammet. Ti av tolv inkluderte studier ble vurdert til å ha en overordnet lav «risk of bias». Syv studier ble vurdert til å oppfylle ACSMs trenings- anbefalinger med ≥ 75 %, mens fem studier hadde en lavere oppfyllelsesgrad. For smerte var effektstørrelsen for alle studiene liten, SMD -0.24 (95% KI -0.42, -0.06), i favør av trening sammenliknet med ikke-trening. Studier med treningsprogram som var dosert i henhold til ACSM anbefa- lingene viste en moderat effekt på smerte, SMD -0.42 (95% KI -0.58, -0.26, mens for studier som ikke var i henhold til anbefa- lingene var effekten liten, SMD 0.05 (95% KI -0.35, 0.25), og ikke signifikant. En sam- menligning av resultatene i de to subgrup- pene viste at det var signifikant forskjell på effekten av treningsintervensjonen på smerte mellom studiene som hadde dosert treningen i henhold til ACSM anbefalingene og de som ikke hadde det (Chi2 =4.64, p= 0.03. I2 =78.5%). For fysisk funksjon var effektstørrelsen for alle studiene liten til moderat, SMD -0.34 (95% KI -0.50, -0.18) i favør av trening sam- menlignet med ikke-trening. For studiene med treningsprogrammer som var dosert i henhold til ACSM anbefalingene var effekt- størrelsen for fysisk funksjon moderat, SMD -0.41 (95% CI -0.58, -0.24). For gruppen av studier som ikke hadde dosert treningen i henhold til anbefalingene var effekten liten, SMD -0.23 (95% CI -0.52, 0.06). Testen for å undersøke forskjell mellom subgruppene viste ingen signifikant forskjell mellom gruppene (Chi2 =1.20, p=0.27. I2 =16.8%). Funnene fra sensitivitetsanalysene støttet funnene fra hovedanalysen. Konklusjon Resultatene fra denne systematiske over- siktsartikkelen og meta-analysen viser at dosering har betydning for effekt av veile- det, landbasert trening for personer med hofteartrose. Studier med treningsprogram- mer som i høy grad er dosert i henhold til anbefalingene fra ACSM oppnår signifikant større bedring i smerte og ikke-signifikant større bedring i fysisk funksjon sammenlig- net med treningsprogrammer med usikker oppfyllelse av disse anbefalingene. Litteraturliste 1. Fransen M, McConnell S, Hernandez-Molina G, Reichenbach S. Exercise for osteoarthritis of the hip . The Cochrane database of systematic reviews. 2014;4:Cd007912. 2. Hernandez-Molina G, Reichenbach S, Zhang B, Lavalley M, Felson DT. Effect of therapeutic exercise for hip osteoarthritis pain: results of a meta-analysis . Arthritis and rheumatism. 2008;59(9):1221-8. 3. Garber CE, Blissmer B, Deschenes MR, Franklin BA, Lamonte MJ, Lee IM, et al. American College of Sports Medicine position stand. Quantity and quality of exer- cise for developing and maintaining cardiorespiratory, musculoskeletal, and neuromotor fitness in apparently healthy adults: guidance for prescribing exercise . MedSciSports Exerc. 2011;43(7):1334-59. 4. Higgins JP, Green S. Cochrane handbook for systematic reviews of interventions: Version 5.1.0 [ updated March 2011]. The Cochrane Collaboration. Tilgjengelig fra: http:// handbook.cochrane.org . Rettelse I Fysioterapeuten 1/2018, side 35 (fagkronikk: «Lungefysioterapi, psykisk helse og den terapeutiske allianse») har vi blitt gjort oppmerksomme på en feil i referanselisten. Referanse nr. 7 skulle ha vært: Gursli S. Lungefysioterapeuter gjør det med pusten. Fysioterapeuten, 2000. 13. Vi beklager!

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy