Fysioterapeuten 2-2018

FYSIOTERAPEUTEN 2/18 43 PIA MARIA Søberg-Nafstad (46), har instal- lert en infrarød badstue ute i boden. Det hjelper med litt ekstra varme på dager da kroppen er stiv, øm og saktegående. Diag- nosen fibromyalgi fikk hun i 2010, ni år etter at hun kom til rehabilitering for første gang. I tillegg til sterke smerter i muskler og ledd var immunforsvaret redusert og hun slet med svimmelhet, kvalme og fatigue. Søberg-Nafstad vokste opp i et hjem pre- get av uro, vold og rus. Hun lærte tidlig å skjule for omverdenen hva som foregikk hjemme. Opplevelsene i barndommen var medvirkende årsak til at hun fikk diagno- sen kompleks posttraumatisk stresslidelse (CPSD) som voksen. Hun har vært mye plaget av betennelser og kroniske infeksjoner i kroppen. I tillegg til en rekke matvareallergier er hun diagnos- tisert med tynnfibret nevropati, en tilstand som ubehandlet gir intense smerter i huden. Etter årevis med vedvarende helseproblemer ble Søberg-Nafstad erklært ung ufør i 2011. I dag bor hun sammen med katten sin i en sokkelleilighet på Ridabu, en forstad til Ha- mar. – Mange fibromyalgipasienter bærer på fysiske eller psykiske traumer. Jeg er frem- deles høysensitiv for lys, lyd og berøring, og sliter med smerter, fatigue og nummenhet. Men jeg har fått medikamenter som dem- per smertene i huden, og medisiner som gir muskelavspenning slik at jeg får sove. Etter at jeg ble utredet for matvareallergi, vet jeg også hva jeg skal unngå å spise for ikke å bli syk, sier hun. Ett av de viktigste holdepunktene gjen- nom de siste ni årene har vært psykomoto- risk fysioterapeut Liv Andenes Opsal. – Behandlingen jeg har fått hos Liv har vært helt avgjørende for at jeg sakte men sik- kert har klart å komme meg på beina igjen. Da jeg startet hos henne var jeg sengeliggen- de. Sammen har vi funnet frem til verktøy som jeg bruker for å mestre hverdagen. Hun har gitt meg tid og ser hele meg, sier Søberg- Nafstad. Jobb er viktig – Hvile og fravær kan være god behandling i starten av et sykemeldingsforløp. Men på lengre sikt, ser vi at utenforskapets negative aspekter er langt flere enn fordelene. Det er de færreste tilstander vi kan hvile oss friske fra. Vi må handle oss bedre, og da er det å være i jobb noe av det viktigste vi kan foreta oss, sier Marianne Misje, psykologspesialist og teamleder ved Senter for jobbmestring i Hordaland. Senter for jobbmestring er et tilbud gjen- nom NAV til personer med angst og/eller depresjon som ønsker hjelp til å komme til- bake i arbeid. Tilbudet finnes i åtte fylker, og baserer seg på arbeidsrettet kognitiv terapi kombinert med Individuell jobbstøtte (IPS). Ifølge Misje er det svært mye god helse å hente ved å stå i jobb, såfremt arbeidsplas- sen er helsefremmende. Arbeid gir struktur, sosial støtte og utviklingsmuligheter. – Vi har klokketro på at det er innpass for alle i norsk arbeidsliv. Retur til arbeid kre- ver jobbing og tålmodighet fra den enkelte i kombinasjon med kunnskap om hvordan man skal få det til. Det er også viktig med gode støttespillere i form av familie, behand- lere og ikke minst arbeidsgivere, sier hun. Misje mener at samfunnet må få øynene opp for verdien av all den gode arbeidskraf- ten som for korte eller lengre perioder står utenfor arbeidslivet. – Kanskje trengs det en overgangsperio- de og litt tilrettelegging før disse ressursene igjen kan benyttes til fulle, sier hun. Drev eget firma Pia Maria Søberg-Nafstad er utdannet kjole- og draktsyer. Hun startet sin egen systue i 1996 og opparbeidet seg en betydelig kun- dekrets. Det var høyt tempo og lange dager, samtidig som helsetilstanden stadig ble dår- ligere. Tilbakevendende infeksjoner, aller- gier og omfattende mage/tarm-problemer gjorde at hun ble langtidssykemeldt i 2000. – Den beste tida i livet mitt endte med at kroppen kollapset. Hver dag gledet jeg meg til å gå på jobb. Jeg investerte hele meg. Etter det første rehabiliteringsoppholdet, hadde jeg håp om å kunne komme tilbake. Men det gikk ikke. Kroppen var utmattet, jeg klarte aldri å hente meg inn. Jeg sa opp lokalene, fortsatte å sy hjemmefra når jeg kunne, og fikk meg en deltidsjobb. Etter flere sykehus- opphold ble jeg sagt opp. Det var tungt, men jeg kan forstå den lille bedriften jeg jobbet for, sier Søberg-Nafstad. Gjennom det daværende A-Etat fikk hun tilbud om å studere pedagogikk på deltid. Etter 4,5 år kunne hun titulere seg som yr- kesfaglærer i formgivningsfag. Men ikke lenge etterpå, i 2007, ble Søberg-Nafstad erklært utbrent for annen gang. Med unn- tak av noe frivillig arbeid de siste tre årene, Vi har klokketro på at det er plass til alle i norsk arbeidsliv. Tilbake til (arbeids) livet Å være i arbeid er for de fleste synonymt med god livskvalitet. For den som faller utenfor, kan veien tilbake være lang. Egne forventninger og drahjelp fra arbeidslivet er stikkord for å lykkes. TEKST og FOTO Tone Elise Eng Galåen tg@fysio.no

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy