Fysioterapeuten 2-2018

44 FYSIOTERAPEUTEN 2/18 REPORTASJE har hun ikke vært i arbeid siden. Etter hvert fikk hun ut- arbeidet en individuell plan fra NAV. En tverrfaglig an- svarsgruppe bestående av psykolog, psykomotorisk fysioterapeut, fastlege, spe- sialsykepleier og en saksbe- handler, gjorde det enklere å koordinere behandlings- tiltakene. I 2010 gikk hun et smer- temestringskurs som ga henne større innsikt i hva hun kunne gjøre for å hjel- pe seg selv. – Kurset sparket meg ut av offerrollen. Litt etter litt kom livsgnisten tilbake. I forkant av kurset hadde jeg vært langt nede over lang tid. Jeg tålte ikke medisinene jeg fikk. Mus- kulaturen var i helspenn. Jeg fikk ikke sove om nettene, var fullstendig utslitt, og visste ikke om jeg ønsket å fortsette å leve. Heldig- vis ble det orden på medisineringen før det gikk for langt, forteller Søberg-Nafstad. Så snart fysikken var sterk nok, fikk hun profesjonell traumebehandling. Også dette førte til at helsen bedret seg i betydelig grad. – Det viktigste jeg lærte var at jeg har verdi. At det er jeg som bestemmer i mitt liv. Jeg kan ikke ta det vonde vekk, men jeg kan forsone meg med det. Stabilisering og trygg- het er viktig, både i eget hjem og sammen med andre. Alle utfordringer til tross; målet er så smått å kunne delta i arbeidslivet. Hun søker jobber som ekstrahjelp, uten at det foreløpig har ført til et arbeidsforhold. Selv tror hun at det er ordet fibromyalgi som skremmer po- tensielle arbeidsgivere. Drømmen er en liten stilling som lærer i formgivningsfag eller i kunst og håndverk i grunnskolen. Høye forventninger – Forventningene vi har om å komme til- bake til arbeidslivet etter en periode med sykefravær er en sikrere prediktor på om vi vil lykkes enn selve symptomtrykket, sier Camilla Løvvik, førsteamanuensis ved In- stitutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen (UiB). Løvik, som er utdannet psykolog, har tatt sin doktorgrad innen området arbeid og psykisk helse. Hun har forsket på populasjo- ner som står utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske plager som angst og depresjon. Løvvik er førsteforfatter på to forskningsartikler om sykdomsforståelse i rela- sjon til sannsynligheten for videre deltakelse i ar- beidslivet. Begge studiene er basert på et omfattende tallmateriale fra NAV. – Helt spesifikt har jeg forsket på om forventnin- ger og sykdomsforståelse kan predikere arbeidsdel- takelse på et senere tids- punkt. Studien vår viser at av de som ikke trodde de ville klare å stå i arbeid hadde en firedoblet risiko for å gå ut i sykmelding eller over på andre stønader etter seks måneder, sier Løvvik. Dette gjaldt både for dem som var syk- meldte og for dem som slet med å stå i jobb på grunn av plager. Det hadde også betyd- ning hvor ofte de hadde vært syke tidligere. For de med et høyt sykefravær fra før, var sjansen mindre for å komme tilbake i arbeid etter en langtidssykemelding. Må ha trua Å fokusere på hvilken betydning forvent- ninger har for retur til arbeid, stammer opprinnelig fra forskning på muskel- og skjelettlidelser. Den amerikanske forskeren Amanda Young har sett på hva denne pasi- entgruppen inkluderer i sine forventninger om å komme tilbake i jobb. Ved siden av hva de selv trodde de kunne mestre, var de mest opptatt av hvordan arbeidsplassen ville greie å legge til rette for dem. – For at de selv skulle ha tro på å komme tilbake, var det viktig for dem å finne kon- tekstuell støtte i arbeidsmiljøet de skulle til- bake til, forteller Løvvik. Forventninger om arbeidsdeltakelse er basert til dels på hvordan man har det helse- messig, og til dels hvilke erfaringer man har med seg fra tidligere. Det handler om hvilke muligheter man ser i omgivelsene på tross av en diagnose eller et sett med symptomer. – I hvilken grad vi oppfatter våre egne plager som en hindring for videre deltagelse i arbeidslivet, spiller langt på vei en større rolle enn den faktiske graden av plager. Hvis vi oppfatter at det vi lider av er uforenelig med å stå i arbeid, mister vi trua på at vi kan klare å komme tilbake, sier Løvvik. Hun mener vi må skape et arbeidsliv der det i større grad er plass til folk med be- grensninger av ulik art. – Det er bred politisk enighet om at vi skal ha et inkluderende arbeidsliv, at flere skal med, og at vi alle skal stå i arbeid lenger. Da må vi endre på kravene for deltakelse. Arbeidslivet må legge til rette slik at det går an å være arbeidstaker selv med en plage el- ler to, sier Løvvik. SIKKER PREDIKTOR Ifølge psykolog og forsker Camilla Løvvik, vil en klar forventning om å returnere til arbeidslivet ha mye å si for å lykkes.