Fysioterapeuten 2-2018

46 FYSIOTERAPEUTEN 2/18 REPORTASJE ressursorientert kroppsundersøkelse. Bare det å stå og bli undersøkt, var for tøft. – Mye av det hun har opplevd har vært vanskelig å snakke om. Etter hvert kunne jeg danne meg et generelt inntrykk av bevege- lighet, balanse og pust. Jeg fikk også kjenne på muskulaturen i hele kroppen, til tross for smertene hun hadde i muskulatur og hud. Men vi måtte ta oss god tid. Pia Maria var veldig syk, hadde mye smerter, og var sam- tidig flink til å skjule hvordan hun egentlig hadde det. Spørsmålet jeg ofte stilte: «Hva trenger du nå?» ble essensielt for henne, for- teller Opsal. Nettopp tid har vært helt avgjørende i behandlingen. Pia Maria har vært hos Opsal med ujevne mellomrom opp gjennom årene. Det har gått sakte, men i riktig retning. Å få kontakt med sin egen pust. Tilstedeværelse. Tilpasset avspenning. Grensesetting overfor seg selv og andre. Egenomsorg. Gode ruti- ner. Regulering av aktivitet og hvile. Mestre livet i dag. Alt dette har Pia Maria jobbet med i årene hos Opsal, som understreker at den gode fremgangen først og fremst skyl- des et godt tverrfaglig samarbeid mellom flere instanser, samt Pia Marias egen innsats. – Hvor langt unna arbeidslivet står Pia Maria i dag? – Da Pia Maria ble erklært ung ufør i 2011, ville det å stå i jobb vært helt utenke- lig. I dag søker hun på ekstrahjelpstillinger etter å ha prøvd seg i frivillig arbeid. Hun har kommet en lang vei, og klarer å møte både smerter og følelser på en mer åpen og utforskende måte enn før. Nå er det opp til arbeidslivet om de evner å legge til rette for henne, sier Opsal. Skifter identitet – De pasientene som greier å komme tilbake til arbeidslivet etter en lang sykmelding, er som regel yngre, ressurssterke mennes- ker som har et godt og avklaret forhold til arbeidsgiver, sier Linda Wold Martinsen, teamleder og fagansvarlig fysioterapeut ved Unicare Steffensrud i Vestre Toten kommu- ne i Oppland. Steffensrud har avtale med Helse Sør-Øst RHF om somatisk rehabilitering, og gir et tilbud til pasienter med brudd og slitasje- skader i skjelett og multitraume, hjerneslag, nevrologiske lidelser og kreftpasienter. – Vi ser at jo lengre du er ute, desto van- skeligere er det å komme inn igjen. Den langtidssykemeldte får en annen identitet enn tidligere, sier hun. Under oppholdet på Steffensrud får pasi- entene hjelp av et tverrfaglig team til å rydde opp i utfordringer de måtte ha utover det fysiske, for eksempel i forholdet til NAV, ar- beidsgiver og familie. – Den indre motivasjonen har mye å si for om personen greier å skape og opprett- holde en forventning om å komme tilbake i arbeid. Da er det viktig å se på alle aspekter ved livet, slik at minst mulig uoppgjort lig- ger og kverner i bakhodet, sier Martinsen. For de mest motiverte tilbyr Steffensrud en ordning med delt opphold, hvor pasien- ten halvveis i rehabiliteringsoppholdet prø- ver seg en periode ute i arbeidslivet. – Vi gir dem konkrete mål og oppgaver som vi evaluerer når de kommer tilbake. Generelt kan vi si at pasientene kommer til rehabilitering for sent. For mange er det kun dokumentasjon på veien til uførhet som gjenstår, sier hun. Ikke syk nok Pia Maria Søberg-Nafstad har akseptert tin- genes tilstand. Hun er glad for de svarene hun har fått gjennom utredning og behand- ling, og takknemlig overfor dem som så og hørte på henne underveis, ikke minst de få nære vennene hun har som alltid har stilt opp. Hun har fått kjenne på skammen ved å være sykmeldt og til sist ufør. Desto vikti- gere mener hun det er å stå frem og snakke om det. Å bli ufør er en personlig prosess. – Folk er raske til å dømme. Når jeg for- søkte å være sosial under lengre sykdomspe- rioder, ble jeg beskyldt for ikke å være syk nok. Det gikk så langt at jeg utviklet sosial angst. Jeg turte ikke engang å gå på butik- ken for å handle. Men det er viktig å være sammen med andre, også når du er dårlig, sier hun. De siste fire årene har hun opplevd stor fremgang når det gjelder egen helse. Frem- deles er kroppen en utfordring hver eneste dag, og fremdeles henger fortiden i. Men Søberg-Nafstad har fått igjen for- ventninger til fremtiden. – Jeg har alltid vært en fighter. Det føles som jeg har kommet ut på den andre siden. Og har jeg først kommet så langt, skal jeg ikke stoppe her. Jeg har mistet så mange år av livet mitt. Det er sårt, og det har vært enormt tøft. Likevel har jeg konkludert med at jeg fremdeles har mye å gi, at jeg fremde- les er en ressurs, sier hun. n Generelt kan vi si at pasientene kommer til rehabilitering for sent. SAKTE MEN SIKKERT – Da jeg møtte Pia Maria for første gang var hun i dårlig forfatning. Hun har kom- met en lang vei, ikke minst på grunn av sin egen innsats, sier Opsal.