7 / 52
FYSIOTERAPEUTEN 3/15
7
ikke har blitt tilstrekkelig adressert?
Pasienter med langvarige korsryggsmer-
ter kommer ofte inn i en ond sirkel der for-
skjellige faktorer potensielt kan være med på
å opprettholde tilstanden. Dette inkluderer
for eksempel kognitive faktorer som katas-
trofetanker, depresjon og stress, og fysiske
faktorer i form av smerteprovoserende be-
lastninger, dekondisjonering og uønskede
kompensasjoner relatert til nevrofysiolo-
giske endringer. Livsstilsfaktorer som inak-
tivitet og dårlige søvnvaner kan også spille
en rolle.
I behandlingen av denne store hetero-
gene gruppen av pasienter har det de siste
15 årene blitt utviklet et nytt klinisk be-
handlingsrammeverk, der man blant annet
benytter seg av riskprofileringsskjemaene
Ørebro og STarT Back.
Målsettingen er å komme frem til en fel-
les forståelse av pasientens plager. Behand-
lingen basert på dette rammeverket er blitt
kalt kognitiv funksjonsrettet behandling
(KFB), og utfordrer pasientens atferd direk-
te på en gradvis integrert kognitiv og funk-
sjonsrettet måte.
– Tidligere kom de kognitive faktore-
ne gjerne til slutt. Men i dag når vi kjører
riskprofilering, begynner vi denne proses-
sen allerede tidlig i anamnesen. Bruken av
STarT Back har blant annet vist at lavrisiko-
pasienter faktisk blir dårligere jo mer man
behandler dem. Så vel som å finne frem til
de sammensatte pasientene, hjelper denne
screeningen oss til å finne frem til de enkle
pasientene som vi ikke behøver å bruke så
mye tid på. Hvis dere ikke allerede bruker
riskprofilering, begynn i dag. Det avdekker
kanskje små men viktige nyanser, og vil kan-
skje endre måten dere tenker og jobber på,
sa Vibe Fersum.
Gjennom den biopsykososiale modellen
foretar man i dette rammeverket en kognitiv
restrukturering av pasientens forståelse og
overbevisning. Gjennom en god terapeu-
tisk allianse, bruker man bevegelse som en
inngang til pasientens problemer, integrerer
det funksjonelt, og får folk aktive igjen på
en måte som de var vant til fra før smerten
oppsto.
Pasientens historie viktig
I sin doktorgradsavhandling, sammenliknet
Vibe Fersum denne formen for behandling
med ordinær manuellterapi og øvelser. Pasi-
enter med uspesifikke langvarige korsrygg-
smerter ble randomisert inn i to grupper,
og gikk enten til kognitiv funksjonsrettet
behandling eller fikk manuellterapi og øvel-
ser. Deltakerne ble behandlet over 12 uker,
og siden fulgt opp etter 12 og 36 måneder.
– Vi så en signifikant endring i begge
gruppene, men vi fikk nesten dobbel effekt
i den kognitive funksjonsrettede gruppen.
Her holdt også endringene seg over tid. Ikke
bare etter 12 måneder, men også etter 36
måneder fungerte den kognitive gruppen
bedre, sa Vibe Fersum.
Han understreket også viktigheten av å la
pasienten fortelle sin egen historie.
– Jeg tror at vi fysioterapeuter til tider er
alt for glade i vår egen stemme. Vi er opplært
til å forklare og snakker i vei. Ofte forsøker
vi å pushe vår forståelse av smerten over på
pasienten. Husk også at det ikke nødvendig-
vis er det som blir sagt som fester seg, men
det som blir forstått. Be alltid pasienten om
å gjenfortelle det dere har blitt enige om i lø-
pet av timen, sa Vibe Fersum, og oppfordret
til å gi pasienten god tid til refleksjon i den
terapeutiske alliansen.
– Vi må bruke alle deler av den biopsy-
kososiale modellen for det den er verdt. Vi
skal ikke bli psykologer, og vi skal henvise
videre når vi oppdager alvorlige depresjoner,
angst og andre lidelser som andre er mer
kompetente til å behandle. Men vi må ta inn
over oss at en tredjedel av de pasientene som
kommer til fysioterapeut, også kunne fått en
psykiatrisk diagnose, og derfor må vi være
SOSIALE VESENER
– Kanskje kan sosiale forhold predikerer helse bedre enn for eksempel biomekanikk, sa manuellterapeut Sigurd Mikkelsen til fullsatt sal
under sitt foredrag på Fysioterapikongressen 2015.