Fysioterapeuten 3-2018

Fysioterapeuten 3-2018

12 FYSIOTERAPEUTEN 3/18 AKTUELT Premisset om at psykisk helse lar seg påvirke av fysisk aktivi- tet, ligger til grunn for nesten all forskning på området. Men finnes det en direkte årsaks- sammenheng? TEKST og FOTO Tone Elise Eng Galåen tg@fysio.no – BEGREPENE fysisk og psykisk er vanske- lige å få tak på. De har glidd inn i både dag- ligspråk og fagspråk og tas ofte for gitt. Når begrepene brukes til forskningsformål, opp- står det en del utfordringer og problemer. Ikke minst gjelder dette i forskning som omhandler erfaring med å bevege seg, sier Gunn Engelsrud, fysioterapeut og professor ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, Norges idrettshøgskole (NIH). I fagessayet «Begrepsforståelse i og for fysioterapi – hva er «psykisk» og hva er «fysisk» helse?», stiller hun og medforfatter Birgit Nordtug, førsteamanuensis i psykolo- gi ved Høgskolen i Innlandet, spørsmål ved «forståelsen av at fysisk aktivitet og psykisk helse er atskilte variabler, der den første vir- ker på den andre utfra en enkel årsak-vir- knings-tenkning». Fagessayet ble første gang publisert 15.01.2018 på Fysioterapeuten.no. – Hvis spørsmålet er om fysisk aktivitet virker på psykisk helse, forutsetter det at mennesket også forstås ut fra disse begre- pene. I forskningen brukes begrepene både atskilt, og som to variabler som kan påvirke hverandre. Når vi leser forskning som base- rer seg på dette skillet, kreves det ekstra be- grepsmessig årvåkenhet, sier Engelsrud. Kroppslige erfaringer I artikkelen benytter forfatterne en fenome- nologisk tilnærming til kropp og bevegelse, sammen med et snev av psykoanalytisk til- nærming til psykisk helse. De argumenterer for at når det fysiske og det psykiske forleg- ges til to ulike sfærer og måles som uavhen- gige størrelser, så tapes meningen ved å be- vege seg av syne. – Det betyr imidlertid ikke at det psykis- ke og det fysiske er det samme. Psykoanaly- sens insistering på det ubevisste er nettopp et forsøk på å løfte fram en annen dimen- sjon ved oss som ikke formidles i begrepet om det fysiske. Men problemene oppstår når man forsøker å måle virkningen av det ene på det andre, sier Birgit Nordtug. Fysioterapeuter undersøker og behandler konkrete problemer som pasienten kommer med, eksempelvis en meniskskade. Fysio- terapeuten møter det kroppslige problemet med sin viten om kroppen, kneet og funk- sjonen, inkludert pasientens følelser, snarere enn at hun møter «problemet» utfra de eta- blerte kategoriene «psykisk» og «fysisk». – Selv om Birgit er skolert i å tenke psy- ke og jeg i å tenke kropp, så møter vi ikke mennesker som er oppdelt på den måten. Begrepene fysisk og psykisk egner seg ikke i forskning fordi de ikke kan operasjonalise- res/skilles fra hverandre på en valid måte. I Ungdata-undersøkelsen står det at ungdom føler seg stive og anspente på grunn av psy- kisk stress. Men hvorfor defineres ikke an- spentheten som fysisk? Når begrepene ikke kan operasjonaliseres/skilles fra hverandre, kan vi ikke forvente å finne målbare effekter, eller påstå at de virker på hverandre. Skal forskningen være etterrettelig, må vi kunne stole på at det er foretatt en begrepsmessig validitet, sier Engelsrud. Ressurssterke deltakere Ifølge Engelsrud har man lett for å tro at det å drive idrett skaper alt fra god helse til et trygt sosialt miljø. Ofte glemmer man at de som har god helse og ressurser også er de som lettest får tilgang til idrettens goder. Det er også påvist mangler ved forskningen som hevder at fysisk aktivitet i seg selv fører til bedre psykisk helse, noe som blir utdypet i fagessayet. – Vi må stille andre spørsmål for å få frem de individuelle erfaringene, og se nærmere på hvilke sosiale handlingsrom de erfares innenfor. I idrettslaget møter vi opp sammen med andre for å bevege oss. Vi kjenner den friske lufta, opplever å bli slitne, frir oss fra stress, eller kanskje kjenner vi på uro eller oppjagethet. Alt dette tilhører en erfaringsverden som leves, der oppdelingen i fysisk og psykisk kan virke abstrakt, sier Engelsrud. Innenfor fenomenologisk helseforskning betraktes helse som en grunnleggende opp- levd tilstand der følelser, tanker, sanser og ikke minst pusten, er integrert. Både ten- kingen og følelsene anses som kroppslige, og skillet mellom det psykiske og det fysiske er problematisert og erstattet med erfarings- nære begreper, der blant annet det pasienten merker i kroppen vektlegges. – Kan det forklares at fysisk aktivitet har effekt på noe annet enn seg selv? – «All kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i en ve- sentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå». Denne definisjonen på fysisk aktivitet fra 1994, brukes ofte for å måle varighet, intensitet og frekvens. Problemet med å bruke en slik definisjon i forskning, er at det er den fysiske aktiviteten som blir interessant, og ikke mennesket som beveger seg. Bevegelse kan ha iboende mening og oppleves på mange måter. Dersom vi blir for opptatt av å måle effekten uavhengig av hvem som beveger seg, når de beveger seg, hvordan de beveger seg og hva de erfarer, mister vi, etter min mening, det viktigste ved menneskets egne grunner til å bevege seg. De kan være ulike fra dag til dag, og kan også inneholde frustrasjoner, motstand og erfaringer som blir borte i standardiserte målinger, sier Engelsrud. Måler pasienten – Hva betyr fenomenologi i praksis for en fy- sioterapeut? – Jeg tror praksis i fysioterapi kan være fenomenologisk eller forstås via fenomeno- logi. I fenomenologien tilskrives kroppen som subjekt en primær verdi. Som fysiote- rapeuter er vi interessert i menneskene som kommer til behandling, og vi retter opp- merksomheten mot dem og deres verden. Ved å vektlegge dette befinner vi oss innen- for en fenomenologisk tankeramme. Det betyr at vi ikke vil hevde at det er «metoden som virker», men heller legge vekt på hvor- – Mennesket er ikke oppdelt i «fysisk» og «psykisk»

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy