Fysioterapeuten 3-2020

FYSIOTERAPEUTEN 3/20 31 Marianne Eliassen , fysioterapeut, ph.d. UiT Norges arktiske universitet, Institutt for helse og omsorgsfag. Hovedveileder: Førsteamanuensis Siri Moe, fysioterapeut, ph.d., UiT Norges arktiske uni- versitet, Institutt for helse og omsorgsfag. Biveileder: Professor Nils Henriksen, ph.d., UiT Norges arktiske universitet, Institutt for helse og omsorgsfag. Originaltittel: Physiotherapy practice in reablement services. A qualitative study with observations and interviews. På bakgrunn av stadig økende antall eldre og personer med sammensatte helseutfor- dringer har norske helsemyndigheter frem- met et behov for reorganisering av helse- og omsorgstjenester. Strategier som fremmer selvstendighet og mestring i kombinasjon med bærekraftig tjenesteorganisering er foreslått som løsning. Hverdagsrehabilite- ring er i tråd med denne satsningen, og er en tidsavgrenset, målrettet og tverrfaglig hjemmerehabilitering som retter seg mot personer som har, eller står i fare for, funk- sjonsfall. Profesjonsutøvere som fysiotera- peuter, ergoterapeuter og sykepleiere har en veiledende funksjon overfor hjemmetrene- re, som er de som utfører den daglige tre- ningen med brukerne. Fysioterapeuter som inngår i hverdagsrehabilitering får nye roller og oppgaver som veiledning, samhandling og oppgavedelegering. Problemstillingen for denne avhandlingen var derfor: Hvordan kan innføringen av hverdagsrehabilitering utfordre tradisjonell profesjonskultur i fysio- terapi? Studien baserte seg på feltarbeid i sju norske hverdagsrehabiliteringsteam. Det ble gjennomført observasjoner på arbeidsplas- sen, hvor samspill mellom teamets ansatte var sentralt. I tillegg ble sju fysioterapeuter, sju hjemmetrenere og sju brukere rekruttert til å delta i videoobservasjoner av bruke- rintervensjoner. Det ble også gjennomført individuelle intervju med fysioterapeutene og hjemmetrenerne (N=14). Hvert team ble besøkt to ganger. Ved oppstart av ny bruker fokuserte vi på undersøkelse og veiledning. Deretter ble det gjennomført nye feltobser- vasjoner halvveis i brukerens behandlings- forløp for å se på tiltak og hvordan brukerne ble fulgt opp underveis. Alt datamateriale ble gjort om til tekst, og deretter analysert ved hjelp av tematisk tekstanalyse. I artikkel 1 identifiserte vi to typologier av hverdagsrehabilitering: Fiksert og fleksi- belt team. I de fikserte teamene var arbeids- oppgavene tydelig definert og avgrenset. De ansatte fulgte i stor grad en skjematisk plan for fremgangen og gjennomførte gjerne standardiserte tester og «ferdig-treningspro- gram». I de fleksible teamene var organisa- sjonsformen mer flytende, og fysioterapeu- tene var ofte innom brukeren. I tillegg til standardiserte tester gjorde de også indivi- duelle funksjonstester. Bevegelseskvalitet og kontinuerlig tilpasning var sentralt. I artikkel 2 undersøkte vi innholdet i vei- ledningspraksiser mellom fysioterapeuter og hjemmetrener. Vi identifiserte tre ulike former for veiledning: instruksjon, demon- strasjon og refleksjon. Særlig refleksjon var fremhevet som viktig. Denne formen for veiledning krevde tett samhandling mellom fysioterapeuten og hjemmetreneren, samt rammebetingelser for å møtes ofte. I artikkel 3 så vi på hjemmetrenernes oppfølgning av brukerne, basert på vei- ledningen de hadde fått. Gjennom to em- piriske caser har vi belyst ytterpunktene i variasjonsbredden. Den ene tilnærmingen; standardisering, var preget av prosedyrer og standardisering. Den andre tilnærmingen; individualisering, vektla bevegelseskvalitet og individuelle tilpasninger. Vi så en sammenheng mellom de to typo- logiene (artikkel 1), innholdet i veiledning- spraksis (artikkel 2) og innholdet i tjeneste- tilbudet (artikkel 3). I de fikserte teamene så vi en enveis veiledning hvor fysioterapeuten videreformidler et rehabiliteringsopplegg som hjemmetreneren i stor grad fikk ansva- ret for å utføre på egenhånd. I disse teame- ne ble tilnærmingen rutinepreget og gjerne basert på standardiserte treningsprogram- mer som var veldig like til alle brukerne. I de fleksible teamene foregikk veiledningen kontinuerlig, og gjennom felles refleksjoner kom teamet i fellesskap frem til løsninger. Dette resulterte i et mangfold av individuelt tilpassede tilnærminger som ble justert fort- løpende etter hvert som brukerens funksjon endret seg. I et profesjonsteoretisk perspektiv har vi tatt utgangspunkt i de to typologiene, og studert hvordan fysioterapi som fag kan ut- fordres av den nye tjenesteformen. Det ru- tinepregede og standardiserte arbeidet i de fikserte teamene gjorde det enklere å stra- tifisere og delegere oppgaver til andre, men det gav liten mulighet for å individualisere og tilpasse tiltak. I kontrast til tradisjonelle kjerneverdier i fysioterapifaget som dreier seg om individuell tilnærming til kropp og funksjon kan arbeidsformen klassifiseres som en såkalt mekanisk spesialisering, noe kan redusere faglig autonomi og profesjonell og kontekstuell fleksibilitet i faget. En av bekymringene ved interprofessi- onelt teamarbeid har vært nettopp at dette potensielt kan føre til generalisering og de- profesjonalisering hvor profesjonene mister sin særkompetanse. Dette var likevel ikke tilfelle i de fleksible teamene hvor fysiotera- peutene kombinerte kjernekompetansen sin med ny kompetanse ervervet gjennom sam- handling i teamet, og i så måte utvidet sin profesjonsgrense mot et mer helhetlig per- spektiv på funksjon. Dette krevde riktignok tid, ressurser og rammebetingelser for sam- handling og fleksibilitet. Studien bidrar med kunnskap om fysi- oterapi- og veiledningspraksis i hverdags- rehabilitering, men er også et viktig bidrag for profesjonsfaglige spørsmål om hvilken retning vi ønsker å gå som faggruppe. Artikler 1. Eliassen, M., Henriksen, N., Moe, S. (2018). Variations in physiotherapy practic- es across reablement settings. Physiotherapy theory and practice. DOI:10.1080/09593985 .2018.1481162 2. Eliassen, M., Henriksen, N., Moe, S. (2018). Physiotherapy Supervision of Home Trainers in Interprofessional Reablement Teams. Journal of interprofessional care. DOI: 10.1080/13561820.2018.1541877 3. Eliassen, M., Henriksen, N., Moe, S. (2018). The Practice of Support Personnel, supervised by Physiotherapists, in Norwe- gian Reablement Services. Physiotherapy re- search international. DOI: 10.1002/pri.1754 Fysioterapi i hverdagsrehabiliteringsteam