Table of Contents 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Fysioterapeuten 3-2023

3.23 Årgang 90 www.fysioterapeuten.no Mestring på hesteryggen Et samspill mellom instruktør, rytter og hest. Side 6

Er du en av dem som vurderer å si opp forsikringer for å spare penger? Det kan bli svært dyrt for deg dersom noe skulle skje.Vi hjelper gjerne med å finne riktige forsikringsløsninger for deg. Spar opptil 75 % på personforsikringer. Kontakt oss for en gjennomgang. Det er dyrt å spare på feil sted Kontakt oss Foto: 123rf.com NFFs forsikringskontor • Telefon 22 93 30 69 • E-post post@fysioforsikring.no

Avansert trening på hesteryggen John Henry Strupstad Ansvarlig redaktør FYSIOTERAPEUTEN 3/23 3 «En etter en får barna hjelp til å komme opp i salen. Vel oppe på hesteryggen er det noe som skjer. Noe litt ’magisk’omdu vil. Den lille rytteren retter seg opp i ryggen. Blikket blir fokusert – trill runde øyne fanger nysgjerrig opp hestens tegn og signaler.» Ja, du leser riktig. Magiens tid er ikke forbi. Dyr har nemlig alltid hatt en form for spesiell kraft på mange mennesker. Kanskje barn spesielt. Fra forskningen vet vi for eksempel at når barn blir gitt valget mellom å leke med attraktive leker, lekedyr eller levende dyr, viser de størst interesse for levende dyr. Og når man legger sammen lek og dyr, og putter en form for indirekte, målrettet trening på toppen, er det liksom ikke noe problem. Barna synes plutselig trening er gøy! Lene C. Ziener er spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi. Hun er også ridefysioterapeut. For henne er hestene en del av jobben. Jobben med å gi barn med en grunndiagnose og spesielle behov lystbetont og målrettet trening. I utgangspunktet er dette muligens en utfordrende øvelse. Ziener – sammen med de gode hjelperne – gjør dette til ukens høydepunkt for barna. Vi har besøkt Stubberud gård i Sørkedalen, hvor Ziener jobber. På de neste sidene kan du lese litt ommagi i praksis. Britt Stuge er et kjent navn for mange fysioterapeuter her i landet. Hun er selv fysioterapeut, og har i årevis studert kvinnehelse ved Oslo universitetssykehus. De siste 10 årene har hun også bidratt til å sette kvinnehelse på kartet i Nepal. Nylig var hun, sammen med flere fysioterapeuter fra NTNU i Trondheim, på besøk i landet. Blant annet for å etablere en masterutdanning for fysioterapeuter innen muskelskjeletthelse, og for å støtte oppstart av et nytt bachelorprogram. Vi har snakket med Stuge og universitetslektor Lennart Bentsen ved NTNU i denne sammenhengen. Og når vi først er i utlandet: Visste du at Norge «lekker» fysioterapeuter til Sverige? Vi har snakket med to unge Halden-baserte fysioterapeuter som ikke får jobb på norsk side av grensen. De reiser over til Strömstad hver dag for å tjene til sitt daglige brød. Og de er ikke alene. På fagsidene kan du denne gangen lese om personer med betydelig hørselstap. De kan nemlig ha balanseutfordringer ved gange. Andersen og medforfattere fant nedsatt ganghastighet og balanseutfordringer for denne pasientgruppen. Spesielt nå som vi vet at andelen eldre i befolkningen øker, kan dette være kunnskap verdt å ta med seg inn i klinikken. Mentzoni og Sudmann har studert kjønnsforskjeller i hjertehelse og hjerterehabilitering i en annen vitenskapelig artikkel. Artikkelen belyser blant annet kvinners erfaring med hjerterehabilitering. Og konkluderer blant annet med at det de kaller «kjønnsblindhet» skaper unødvendige barrierer for kvinners deltakelse i hjerterehabilitering – og omveier for tilfriskning.

4 FYSIOTERAPEUTEN 3/23 RIDEFYSIOTERAPI 6 Fysioterapeuten har møtt Lene C. Ziener, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi og ridefysioterapeut på Stubberud Gård i Sørkedalen. 13 – Et fagfelt båret av interesse AKTUELT 16 – Noe av det mest meningsfulle jeg har gjort innen forskning 17 Etablerer masterprogram i fysioterapi i Nepal 18 Sarpsborg satser på Barnehagepuls 19 – Jo flere tiltak som settes i gang, jo større sjanse for mislykket resultat 20 Faggruppen for arbeids- og folkehelse markerte 50 år i tjenesten 21 Skal skape lyst og evne til å jobbe 22 – Vi må være til stede der beslutningene tas F Ranjeeta S. Acharya disputerte ved Universitetet i Oslo (UiO) på Zoom fra Nepal i 2020. Britt Stuge var hennes hovedveileder. Foto: Britt Stuge. Innhold Ansvarlig redaktør MSc fysioterapeut John H. Strupstad tlf. 926 24 206 js@fysio.no Layout Kirsten Stiansen tlf. 413 18 188 ks@fysio.no FYSIOTERAPEUTENs FORMÅL Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling bidra til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov. Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige, fag- og organisasjonspolitiske, utdanningspolitiske og helse- og sosialpolitiske forhold. (Paragraf 29.2 i NFFs lover). Fysioterapeuten redigeres etter Vær varsomplakaten og Redaktørplakaten. Journalist MSc fysioterapeut Lone Omholt Lossius tlf. 457 21 663 lossius@fysio.no F Fysioterapeutene Anna Moen og Kristin Ravin Jacobsen dagpendler til Strömstad i Sverige, og trives med det. Foto: Katrin Sjögren. 26 17

FAG 28 Vitenskapelig artikkel: Postural kontroll under gange hos hørselshemmede voksne – en kasuskontrollstudie 36 Vitenskapelig artikkel: Hadde ikke hjerter kjønn? Kvinners (om-)veier mellomhverdagsliv og hjertesykdom. En intervjustudie FASTE SPALTER 43 Forbundslederen har ordet 48 Kurskalender 50 Bransjeregisteret FYSIOTERAPEUTEN 3/23 5 ABONNEMENT Norge: 1.100 kroner. Utland: 1.150 kroner. Offentlige institusjoner: 950 kroner. For medlemmer av NFF inngår årsabonnement i medlemskontingenten. Oppsigelse skal være skriftlig. PRODUKTANNONSER HS Media: Kamilla D. Bye, kb@hsmedia.no Tlf. +47 478 53 007 ANNONSEMATERIELL Elektronisk. Tilleggsomkostninger for annet materiell belastes kunden. PRISER, FRISTEROG FORMATER Se www.fysioterapeuten.no/Annonsere STILLINGSANNONSER kun på nett Kirsten Stiansen, ks@fysio.no Tlf. 413 18 188 OPPLAG 9.200 TRYKK Ålgård Offset AS Kirkegata 15, postboks 147 Sentrum, 0102 Oslo. Tlf. 22 93 30 50. www.fysioterapeuten.no E-post: fysioterapeuten@fysio.no UTGIVER Norsk Fysioterapeutforbund Fysioterapeuten nr. 3.2023/90 Redaksjonen avsluttet: 26. april 2023 ISSN 0016-3384 (trykt utgave) ISSN 0807-9277 (online) Forside: Bo Mathisen Foto uten byline: Colourbox.com F Personer med alvorlig hørselstap kan ha balanseutfordringer under gange. SVANEMERKET Trykksak 2041 0652 NO - 4660 36 F Kjønn har betydning for hjertehelse, men betydninger av kjønn er lite integrert i hjerterehabilitering. 23 Nye tanker om smerte på vei 26 Fysioterapeuter dagpendler til Strömstad: – Trives, men litt «kålete» 28

6 FYSIOTERAPEUTEN 3/23 Lene C. Ziener leder ridefysioterapitimen på Stubberud Gård. Barna får aktivert kjernemuskulaturen. De lener seg bakover og fremover i salen. Strekker armene ut til siden og roterer fra midtpartiet. Setter hendene på hodet, strekker seg ned og gir hesten en god klem. Kosen og nærheten til dyret har sin egen verdi.

FYSIOTERAPEUTEN 3/23 7

8 FYSIOTERAPEUTEN 3/23 – Beklager at jeg ringer så sent. Jeg har brukt dagen på å kjøre rundt på hesten til dattera mi, som har vært på tilpasning av sal. Klokka er fem over ni en onsdagskveld i slutten av mars. Vi ringes for å snakke litt om morgendagen. Er det greit at vi kommer? Hvem kommer vi til å møte? Fysioterapeuten skal bli med på en ridefysioterapitime på Stubberud Gård. Timen er det spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi og ridefysioterapeut Lene C. Ziener som skal lede. Hun gleder seg, forteller hun, med blid stemme over telefonen. Torsdag ettermiddag kommer. Den er uvanlig regntung til Østlandet å være. Vannmassene fra himmelen blander seg med tung, skitten snø på bakken, og alt samles i en eneste stor våt og grå gjørme på toppen av det tykke islaget som dekker store deler av plassen. Her på Stubberud Gård i Sørkedalen ligger den ene av Tanum Rideskoles to avdelinger. Omgivelsene er landlige, og ettermiddagsrushet i Oslo oppleves langt unna. På tross av høy aktivitet på tunet – stallhjelpere som farter over gårdsplassen og en tretti-førti hester som skal ivaretas – hersker stillhet og ro. I en innhegning foran gården står en liten flokk med hester. De beveger seg sakte under våte regndekken, lett lutende med nakken i en stille aksept over det ugjestmilde været. Hestene bryr seg ikke stort om værforholdene. Det gjør heller ikke dagens små helter, som begynner å ankomme Stubberud Gård. Ukas høydepunkt – Hvem skal jeg ri i dag? Førstemann kommer springene over gårdsplassen mot den store ridesalen. Han er kledd i monster-regntøy. Lua og ridehjelmen er allerede på. Det er bare andre gang han er her. De tre kvarterene sammen med hesten har likevel rukket å få status som ukas desiderte høydepunkt. Syv dager er alt for lenge å vente. Og seksåringen stråler av begeistring fordi han snart er tilbake på hesteryggen. Å ri er gøy. Faktisk enda morsommere enn å svømme sammen med fysioterapeuten, forteller han. Selv om det er artig, det også. – Det er fordi hesten er så fin! Han gliser. Det blir vanskelig å stå stille, men å hoppe fra vannpytt til vannpytt utenfor hallen får tiden til å gå bitte litt fortere. Hvor blir det av resten av gruppa? Kommer ikke hestene snart? Ziener har akkurat snakket på telefonen med mammaen til en jente som sitter hjemme og storgråter. Hun er Når trening blir hobby For noen barn er lek mer enn bare lek. Det er også systematisk trening, og en helt nødvendig del av hverdagen. På skolen. I hjemmet. Hos fysioterapeuten, eller sammenmedmor og far. Hvordan holdes engasjementet, motivasjonen ogmestringsfølelsen oppe? Kanskje blir det lettere når man har hest somhobby? TEKST Lone Omholt Lossius, lossius@fysio.no FOTO Bo Mathisen Barna driver med en form for «avansert core-trening» på hesteryggen, men selv opplever de bare at de er «på ridning». Ridefysioterapeut Lene C. Ziener TERAPI GJENNOMLEKOG INTERESSE Lene C. Ziener er ridefysioterapeut for barn og unge på Stubberud Gård i Sørkedalen. Barna som kommer ser på treningenmest som en «vanlig» hobby, forteller hun.

FYSIOTERAPEUTEN 3/23 9 ikke helt i form, og får ikke møtt opp til dagens time. Jenta er utrøstelig, forteller mamma. – Alle barna som kommer på timen i dag har en grunndiagnose med utfordringer som gjør at de må trene hele livet. Derfor er det så viktig at de finner en måte å trene på som gir glede. For denne gjengen er det hest som er best, forklarer Ziener. «Avansert core-trening» Ridefysioterapeut Lene C. Ziener legger markeringer og bommer utover i hallen. Hvordan skal hun utfordre og hjelpe barna til å kjenne på mestringsfølelsen på hesteryggen i dag, mon tro? Ulike nevrologiske sykdommer gjør at de opplever utfordringer knyttet til motorisk utvikling og -funksjon. På hesteryggen får de trent på postural kontroll og jobber med mange muskelkjeder, i ulike plan. – Her driver barna med en form for «avansert coretrening», men selv opplever de bare at de er «på ridning», forklarer Ziener. – Det er dette som er den store verdien i ridefysioterapi. Treningen skjer på barnas premisser, i form av hobby og interesse. Regnet dundrer stadig kraftigere på det uisolerte taket. Kulden og fuktigheten i lufta kryper lengre innover i hallen. Men ivrige små kropper har ingen problemer med å holde på varmen. Barna ler mens de løper rundt, hit og SAMSPILL OGKONTAKT Terapien i ridefysioterapi skjer i et samspill mellom instruktør, rytter og hest. En «high five» er også «avansert core-trening».

10 FYSIOTERAPEUTEN 3/23 dit. Smilene brer seg også blant ledsagere, foreldre og besteforeldre. Hele gruppa er på plass nå, og stemningen er munter og spent. – Der kommer «Poppy»! En jente i rosa allværsjakke peker mot inngangen til hallen. Første hest, en hvit islending, ledet av en ung tenåringsjente, er på vei fra stallen. Ingen erfaren rytter Tenåringsjenta er Zieners yngste datter. Noen ganger trengs det litt ekstra hjelp for å få logistikken i å arrangere gruppa til å gå opp. Da er det godt å ha en hestefrelst tenåringsdatter, eller to, som mer enn gjerne stiller opp. – Selv er jeg ingen erfaren rytter. Jeg er ponni-mamma, forteller Ziener. Ziener tok sin utdanning i ridefysioterapi bare for et år siden, omtrent. Hun ble introdusert for fagfeltet allerede under en praksisperiode på grunnutdanningen, og lot seg da fasinere av den unike, terapeutiske effekten barna opplevde gjennom kontakten med hestene. Senere begynte også den store hesteinteressen hos hennes egne barn å smitte over, og Ziener har selv etter hvert blitt svært så glad i livet i stallen. I voksen alder har hun lært seg å ri på det nivået som er nødvendig for å kunne jobbe som ridefysioterapeut. Men denne jobben krever langt større kompetanse og kunnskap om hesten, utover det å mestre å sitte på en hesterygg. Å finne en god «match» mellom hest og rytter, blant annet. – Hos noen grupper, som ved psykisk utviklingshemming, kan det være en del lyd og bevegelse. Det skal være trygt å sitte på hesteryggen, og det skal være greit for hesten å ha en rytter på ryggen. Da er det viktig å velge ut riktig hest, forklarer Ziener. – Jeg kjenner ikke alle hestene så godt ennå, og får heldigvis litt hjelp av noen som kjenner hestene bedre enn meg. Noe «magisk» Ved inngangen til hallen står en hjemmesnekra stige av trepaller klar. En etter en får barna hjelp til å komme opp i salen. Vel oppe på hesteryggen er det noe som skjer. Noe litt «magisk» om du vil. Den lille rytteren retter seg opp i ryggen. Blikket blir fokusert – trill runde øyne fanger nysgjerrig opp hestens tegn og signaler. Ziener forklarer at det i ridefysioterapi jobbes en del med sittestilling, eller «sitsen» som det kalles på fagspråket. Den sittende holdningen påvirkes mye av plasseringen oppå hesten, og den forplanter seg fra bekkenet til nakken RYTTEREN Å sitte på hesteryggen er gøy! Barnets sittestilling påvirkes mye av plasseringen på hesteryggen, og forplanter seg fra bekkenet til toppen av hodet.

FYSIOTERAPEUTEN 3/23 11 og hodet. – Husk, nå er det du som er sjefen! Roper Ziener fra sidelinjen. – Det er du som bestemmer hvor hesten skal gå, når den skal stoppe – og starte igjen. På hesteryggen skal barna kjenne at de kan være en trygg og god leder for det store dyret. Hestene skritter rolig etter hverandre. Bevegelsene til de store dyrene er vante, trygge og rolige. Forstår de at de bærer på en dyrebar last? – Da kan dere begynne å ta bommene! De ulike øvelsene utfordrer barnas balanse. Over bommene skal de reise og sette seg i salen. – Den samme øvelsen kan man gjøre for eksempel på en «hoppeku på krakk», forklarer Ziener. Hun har tro på at lek – og det å spille på barnas interesser, er avgjørende for deres engasjement rundt trening. Er barnet interessert i hest og ridning – ja, da er øvelsen på hoppekua god å bruke, om man ikke har tilgang på en «ekte» hest. – Vi bruker jo for eksempel mye ball i trening med barn for å gjøre det morsommere. Bruk av hest er ikke så annerledes enn andre hjelpemidler, i den forstand. I andre øvelser får barna aktivert kjernemuskulaturen. De lener seg bakover og fremover i salen. Strekker armene ut til siden og roterer fra midtpartiet. Setter hendene på TAR KONTROLL På hesteryggen skal barna oppleve at de kan påvirke hestens bevegelser. Ridefysioterapeut Ziener minner omhvem som er «sjefen».

12 FYSIOTERAPEUTEN 3/23 hodet, strekker seg ned og gir hesten en god klem. Kosen og nærheten til dyret har sin egen verdi. – Bra jobba! «Give me five», kommer det fra Ziener. Livslang glede – Skal vi trave litt nå eller? Tilbakemeldingen fra gruppa blir et høylytt og samstemt: JA! Alt de gjør på timen er gøy, men når hesten legger seg over i lett trav, kiler det attpåtil så herlig i magen. Løpeturen foregår i tur og orden. Når turen kommer til én, står de andre hestene på rad og rekke og venter rolig. – Det er viktig med forutsigbarhet og orden for mange av disse barna – og for hestene. Opplegget i timene er derfor lagt opp ganske likt fra gang til gang, forklarer Ziener. En far løper ved siden av for å holde tritt med hesten. Han holder et fast grep om jentas vest. – Mina har epilepsi, det er derfor jeg holder i henne, forklarer han mens han løper forbi. Idet han passerer, vender han hodet og legger til: – Det er så fint at dere retter søkelyset mot ridefysioterapi i Fysioterapeuten. Det er et fantastisk tiltak! Etter løperundene er timen over. Barna ser fornøyde og litt slitne ut. Nå er det en hel uke til neste gang. I mellomtiden fortsetter barna med å trene. På skolen, og hjemme. Trening er, og vil fortsette å være, en stor og viktig del av deres liv. – Vi er så glade for at jenta vår har funnet en aktivitet og en trening hun liker, forteller bestemoren til en fjortenåring. – Hun begynner å nærme seg voksenlivet, og vi håper ridningen fortsetter å være et godt verktøy og en stor glede for henne fremover. n FØLGER HESTENS BEVEGELSER Over bommene skal rytteren følge hestens bevegelser, og beveger seg opp og ned i salen.

FYSIOTERAPEUTEN 3/23 13 Antallet ridefysioterapeuter er stigende, men mange slutter å praktisere på grunn av økonomiske og driftsmessige utfordringer. Ane Camilla Kveseth gleder seg over en økende interesse for fagfeltet, men ser med bekymring på forutsetningene for å kunne utøve faget på en bærekraftig måte. – For enkelte tar organiseringen litt knekken på leveransen, forteller hun. Hopp i antall medlemmer – Hvilken utvikling har NFFs faggruppe for ridefysioterapi hatt de siste 10 årene? – Det har vært en god utvikling med nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Vi er en liten faggruppe, men vi har vært synlige. Navnet har blitt endret fra terapiridning, som ikke er en beskyttet tittel, til ridefysioterapi, som kun fysioterapeuter med riktig kursing kan praktisere. Endringen har gjort kompetansen vår tydeligere. Kveseth forteller at faggruppen er i svak vekst, med noen nye medlemmer hvert år. I fjor ble det utdannet 21 nye ridefysioterapeuter, noe hun anser som et stort hopp i rekrutteringen til fagfeltet. – Vi ser lyst på fremtiden med nye lovende og engasjerte ridefysioterapeuter, sier hun. – Vil du si at tilbudet om ridefysioterapi er i tråd med etterspørselen? – Nei, vi har en mangel på ridefysioterapeuter. Etterspørselen er stor, og det er langt mellom hver terapeut. Tilbudet stopper opp fordi det mangler nok steder å drive. Få driver fulltid Kveseth forteller at ifølge en fersk HELFO-rapport, er det 75 fysioterapeuter som har krevd taksten for ridefysioterapi for siste periode. Få praktiserer fulltid. – Jeg tror kanskje det er mellom fem og ti fysioterapeuter som jobber fullt som ridefysioterapeuter. Det er flere faktorer som gjør det vanskelig med heltidsdrift, som økonomi, befolkningstetthet, tilgang til hester og anlegg – og samarbeidspartnere. Kveseth forteller at det er vanskelig å tilby ridefysioterapi på små steder med færre store ridesentre. Ridefysioterapi er sjelden en heltidsjobb i distriktet. Skulle man likevel drømme om å bli ridefysioterapeut på heltid er det, ifølge henne, ikke umulig å få til. – Men dette krever et godt samarbeid med rideskoler eller staller. Fulltidsdrift heller ikke målet for alle. – Mange opplever at det fungerer godt å kombinere med annen jobb. Bæres av interesse Kveseth erfarer at de økonomiske rammene gjør det vanskelig for mange ridefysioterapeuter å leve av yrket i dag. Det følger mange arbeidsoppgaver med å organisere tilbudet, flere som er helt uten økonomisk uttelling. – Administrativt arbeid, samhandlingen med stallen og telefonsamtaler. Drosjerekvisisjoner skrives ut på «gamlemåten», på papir, forteller hun. Ifølge Kveseth, er ridefysioterapeutens ansvarsområde bredt og inkluderer hester, hjelpere og sikkerhetsvurderinger. Jobben koster også penger. Få opplever at praksisen er lønnsom og at inntekt er i samsvar med arbeidet som legges ned i driften. Mange ridefysioterapeuter faller fra etter hvert som de får tryggere jobber med fast inntekt. – Utgiftene i hestebransjen øker, og det er utfordrende å skape en lønnsom praksis. Flere andre faktorer er også avgjørende for om det er mulig å drive, ifølge Kveseth. – Vi er helt avhengige av samarbeidspartnerne for å levere tjenesten. Alt av arbeid, og det store ansvaret, krever at ridefysioInteressen for ridefysioterapi øker, men arbeidshverdagen oppleves lite bærekraftig for de som skal praktisere. Ridefysioterapeut og styremedlem i Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for ridefysioterapi, Ane Camilla Kveseth, forteller at få opplever at inntektene står i samsvar med arbeidet og ansvaret som følger med. TEKST Lone Omholt Lossius, lossius@fysio.no FOTO Bo Mathisen – Et fagfelt båret av interesse STORT SETT POSITIV Ane Camilla Kveseth, ridefysioterapeut og styremedlem i NFFs faggruppe for ridefysioterapi, er positiv til fremtiden og opplever økt interesse for ridefysioterapi.

14 FYSIOTERAPEUTEN 3/23 terapeuter er ekstra motiverte for å holde praksisen i gang. – Er ridefysioterapi en bærekraftig praksis? – Fagområdet bæres av terapeutens genuine interesse for hest, og hvordan vi ser at behandlingsformen påvirker pasienter som ellers har store utfordringer gjennom mestring, kontakt og økt funksjon. Det veier opp for strevet med å organisere. Må ofte suppleres med annen behandling Jamfør HELFO sitt regelverk, kan taksten som benyttes for ridefysioterapi (T99) kreves for inntil 30 behandlinger per år. Ordningen er en utfordring for både terapeut og pasient, mener Kveseth, og ifølge henne har regelverket vært oppe til diskusjon i faggruppen ved flere anledninger. – Er 30 behandlinger nok for pasienten? – Noen opplever effekt etter dette, for andre trengs det lenger tid – som ved annen fysioterapi. På grunn av regelverket vil det å øke antall behandlinger i uka bidra til at pasienten kun får ridefysioterapi over en kort periode, og behandlingen blir etter dette ofte bortprioritert. Kveseth opplever at ordningen virker begrensende på driften. Hun mener at det burde være fysioterapeutens faglige ansvar å vurdere hvor mange behandlinger pasienten trenger, og at behandlingen må suppleres for å kunne gi et godt nok tilbud, slik ordningen er i dag. – For noen pasienter kan ridefysioterapi fungere som et bidrag til annen behandling. Hesten er et fantastisk verktøy å ha i kassa ved problemstillinger hvor man ikke kommer helt i mål med andre tiltak. Kombinasjonen kan føre til at man oppnår mål på en mer egnet og helhetlig måte. En annen utfordring med ordningen er, ifølge Kveseth, at den ikke legger til rette for å tilby behandling i små grupper eller individuelt. – Styret jobber med å få til en endring her, og det vil forhåpentligvis føre til at dette blir en mulighet i fremtiden, sier hun. Selv om hun mener at den økonomiske ordningen er en viktig faktor i at det oppleves tøft å drive, peker Kveseth samtidig på andre aspekter som kan bidra til å styrke forutsetningene for å kunne praktisere ridefysioterapi. – Vi er faktisk den eneste yrkesgruppen som får bidrag for levering av tjenester på hest, også uten å ha kommunalt tilskudd. Det er en styrke for oss at bidraget følger pasienten. Stort sett opptimistisk Kveseth har sittet i styret i faggruppen NFFs faggruppe for ridefysioterapi i seks år, og gikk av som leder tidligere i år. Hun ser stort sett med optimisme på fremtiden til fagområdet. – Hvordan ser fremtiden til fagfeltet ut? – Spennende! Den preges av mye engasjement. Den åpner for flere pasientgrupper ved at andre fagområder ønsker å bruke hest i behandling, for eksempel innen psykisk helsearbeid. Tilstedeværelsen, kontakten og bevegelsen gjennom hesten oppleves utrolig meningsfull for mange, uavhengig av problemstilling. For andre områder av faget holder hun mer tilbake for optimismen. – Fremtiden til fagutøvelsen ser litt skumlere ut. Her må mer attraktive økonomiske rammer til for å holde ridefysioterapeuter i faget. n AKTUELT INNENFOR FLERE FAGFELT Ridefysioterapeut og styremedlem i NFFs faggruppe for ridefysioterapi, Ane Camilla Kveseth, tror tilstedeværelsen, kontakten og bevegelsen gjennomhesten oppleves utroligmeningsfull for mange, uavhengig av problemstilling. Foto: Colourbox.com

© 2023 Garmin Ltd. eller tilhørende datterselskaper. Alle rettigheter forbeholdt. FORERUNNER® FOR RUNNERS

16 FYSIOTERAPEUTEN 3/23 Britt Stuge er en av flere fysioterapeuter somnylig har vært i Nepal. Stuge er også forsker, og veileder blant annet en av PhD.-stipendiatene i det pågående NORHEDprosjektet. TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no Dette var Stuges ellevte reise til Nepal. Ideen til den første doktorgraden dukket opp allerede i 2013, da fysioterapeuten og forskeren fra Ortopedisk klinikk ved Oslo Universitetssykehus var på reise. Her traff hun Ranjeeta S. Acharya, sjeffysioterapeut ved Kathmandu University Dhulikhel Hospital og lederen av den eneste fysioterapiutdanningen på bachelornivå i Nepal. Ideen ble materialisert, og stipendiaten fra Nepal disputerte ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2020 med avhandlingen ‘Pelvic girdle pain and pelvic floor disorders in pregnant Nepalese women’. Stuge var hovedveileder. Nå er Ranjeeta professor, og Stuge har fått en ny stipendiat under sine vinger. Utfordringer underveis – Kan du fortelle litt om prosessen – fra ideen om PhD.-midler oppstod i 2013 til Ranjeeta fullførte PhD.-utdanningen ved UiO? – Jeg traff Ranjeeta i Nepal i 2013. I 2014 ble jeg invitert til å forelese på Neptacon’, den 7. internasjonale fysioterapikongressen i Nepal. Vi lagde da prosjektplan og søkte om midler til doktorgradsprosjektet. Våren 2015 fikk Ranjeeta innvilget kvotestipend fra Lånekassen i Norge, og vi var klare for å sette i gang, men like etterpå kom det kraftige jordskjelvet i Nepal og de to helsestasjonene vi skulle samle inn data ved ble jevnet med jorden. Så da måtte vi tenke nytt og omarbeide planene. Høsten 2015 var Ranjeeta på vei til Norge for opptak på doktorgradsprogrammet ved UiO. Nok en utfordring oppstod da det var energi-boikott fra India i Nepal. Hun rakk oppstarten ved UiO – så vidt. Gjennom doktorgradsløpet hadde Ranjeeta flere studieopphold i Norge, men all datainnsamling foregikk blant gravide kvinner i Nepal. Siste utfordring av mange på denne reisen var covid, noe sommedførte disputas på Zoom fra Nepal – en stor begivenhet både her og der. – Hva har NORHED-prosjektet hatt å si for fysioterapi i Nepal så langt? – Prosjektet har jo bare så vidt startet, men det vil sette sine spor med tre nye doktorgrader og med mulighet for at fysioterapeuter kan ta mastergrad i Nepal. Det vil bidra til at fysioterapeutene ikke behøver reise utenlands, men kan ta sin masterutdannelse i fysioterapi i Nepal. Mange flere kan da bidra til kompetanseheving og kvalitetssikring av fysioterapifaget. – Oppsiktsvekkende – Hva betyr det at en kvinne tar doktorgrad og blir professor i et land som Nepal? Opplever du at dere har bidratt til «mer» enn forskning på kvinnehelse? Jeg tenker blant annet på likestilling. – Det er oppsiktsvekkende med en kvinnelig professor i Nepal. Ranjeeta forteller at folk blir overrasket når hun viser til sin doktorgrad i fysioterapi, særlig i offisiell sammenheng relatert til nasjonale politiske beslutninger. Hun sier også at det gir henne makt når det gjelder saker hvor kjønn er involvert. Med hennes kunnskap om kvinnehelse gjennom doktorgradsarbeidet, har hun nå en styrke til å videreføre forskning på dette feltet. Som professor blir hun involvert i prosesser og avgjørelser med en stemme til å fronte kvinnehelse, noe som ville vært umulig uten den kompetansen og statusen. Britt Stuge veileder nå Bimika Khadgi. Hun skal kartlegge nepalske kvinners kunnskap om bekkenbunn, bekkenbunnstrening og gjøre en randomisert kontrollert studie på effekt av bekkenbunnstrening i Nepal. n Les mer på fysioterapeuten.no. – Noe av det mest meningsfulle jeg har gjort innen forskning NEPAL Ranjeeta S. Acharya og Britt Stuge møttes ved Kathmandu University Dhulikhel Hospital i Nepal i 2013. Foto: Britt Stuge.

FYSIOTERAPEUTEN 3/23 17 – Vi skal bidra til å etablere det første masterprogrammet i fysioterapi i Nepal, sier Lennart Bentsen, høyskolelektor ved NTNU i Trondheim. – I tillegg skal vi støtte oppstart av et nytt bachelorprogram for fysioterapi, et pedagogisk kurs for fakultetet og videre bidra til å utdanne tre PhD.-kandidater, som alle er tilknyttet utdanningsinstitusjonene vi samarbeider med i Nepal. Lennart Bentsen leder arbeidspakken med etablering av masterprogrammet ved Kathmandu University School of Medical Sciences (KUSMS). Programmet skal være en mastergrad i musculoskeletal physiotherapy. Den starter ifølge Bentsen i disse dager med fem studenter i første kull. – Målet er å utdanne 30 masterstudenter i løpet av prosjektets 5-års ramme, og gjennom det og PhD.-kandidatene sørge for akademisk kompetanse til å drive dette selvstendig videre, sier Lennart Bentsen til Fysioterapeuten. Prosjektet er en del av NORHED (Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development), som jobber for å styrke utdanning, forskning og inkludering ved institusjoner for høyere utdanning i utviklingsland. Bentsen besøkte nylig Dhulikel og Kathmandu i Nepal sammen med kollegaer ved NTNU – blant annet Kathrine Rømmen, som leder arbeidspakken med en ny bachelorutdanning i fysioterapi ved Kathmandu Medical College. n Les mer på fysioterapeuten.no. Etablerer masterprogram i fysioterapi i Nepal TUNGT ARBEID I Nepal har kvinner i jordbruket fulle dager med fysisk aktivitet. Foto: Britt Stuge. FORSKNINGOGUTDANNING I NEPAL Til venstre: Området hvor Kathmandu University School of Medical Sciences (KUSMS) er lokalisert. Foto publisert etter godkjenning fra Dhulikhel Hospital, Kathmandu University Hospital. FYSIKALSKE HJELPEMIDLER FOR bamseprodukter.no BARN OG VOKSNE Vi leverer fysikalske hjelpemidler for barn, ungdom og voksne til fysioterapeuter, klinikker, institusjoner og privatpersoner i hele landet. Nå med instruksjonsvideoer på helt ny nettside!

18 FYSIOTERAPEUTEN 3/23 «Barnehagepuls» er et samarbeid med barnehager, opprettet av barnefysioterapeutene i Sarpsborg kommune. Her legges vekt på barns motorikk, fysiske form og avspenning i tidlig alder. TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no Barnefysioterapeutene i kommunen tok i 2019 initiativ til et samarbeid med barnehagene som har fått navnet «Barnehagepuls». Ville endre praksis Barnehagepuls hadde som utgangspunkt at fysioterapeutene i Sarpsborg ønsket en endring av praksis i retning av å jobbe mer universelt forebyggende med de minste barna for å fremme fysisk aktivitet og motorikk, forteller Renate Lernes til Fysioterapeuten. Hun er fagkoordinator barnefysioterapi i Sarpsborg kommune. – Dette er i tråd med rammeplan for barnehager, og har et helsefremmende fokus. Barnehagepuls bidrar til å sette fysisk aktivitet og motorikk i barnehagene inn i et system som er lett for barnehagen å bruke, sier hun. – Gjennom bevegelsesglede og mestring av ferdigheter ønsker vi å legge til rette for god motorisk utvikling og god fysisk form. Fysisk aktivitet i tidlig barnealder er sykdomsforebyggende, det fremmer sosial deltakelse og trivsel og forebygger mot utenforskap. Aktivitet bidrar til god psykisk helse og fremmer læring. Samtidig er det viktig å lære å finne ro i egen kropp, og dette kan være lettere å få til etter aktivitet. Nye anbefalinger Helsedirektoratets nye anbefalinger går nemlig ut på at barn i alderen 1-5 år bør være i variert aktivitet minimum tre timer daglig. – Pulsøkning og avspenning er temaer som er gjennomgående for hele året. Ved at alle barna får muligheten til å delta i planlagt og målrettet aktivitet ser man at alle barna får et «løft», og at de som trenger det mest får det største løftet. Bevegelsesglede og mestring står sentralt, forteller barnefysioterapeuten. – Vi samarbeider med og veileder personalet i barnehagen. Vi ser på inne- og utemiljøet, og bidrar med forslag til tilrettelegging. Vi deltar i avdelingsmøter, følger opp med veiledning i barnehagene etter behov, har nettverkssamlinger med dem, og har lagt alt på Teams slik at de ansatte i barnehagene lett kan finne materiell. Hver barnehage har en egen kanal på Teams slik at vi kan kommunisere direkte, og vi bruker Teams aktivt. Fra dette barnehageåret deltar 16 av kommunens 45 barnehager, forteller Lernes. Det satses på fysisk aktivitet og øvelser som forbedrer motorikken. Hver måned lanserer barnefysioterapeutene i Sarpsborg månedens øvelse i tråd med månedens tema, som for eksempel styrkeøvelser eller balanseøvelser. n Sarpsborg satser på Barnehagepuls INITIATIVTAKERE Øverst fra venstre Silje Strømog Michelle Larsen. Nederst fra venstre: Renate Lernes, Martine Zimmermann og MarteWaldussen Skogheim. KarolineWiersholmAlexandersen var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Renate Lernes.

FYSIOTERAPEUTEN 3/23 19 – Jo flere tiltak som settes i gang, jo større sjanse for mislykket resultat Påstanden kom fra overlege Tom Farmen Nerli. Stedet var Vulkan Arena i Oslo en torsdag i mars. TEKST og FOTO John Henry Strupstad js@fysio.no Seminaret ble arrangert av Gjør kloke valgkampanjen, som er en norsk versjon av den internasjonale Choosing wisely-kampanjen som startet i USA i 2012. Hensikten er, ifølge kampanjen selv, å redusere overbehandling og overdiagnostikk i helsevesenet. «Mange undersøkelser og behandlinger er ikke bare unødvendige, men kan også være skadelige for pasientene», står det å lese på kampanjens nettsider. Kampanjen startet som et initiativ fra Den norske legeforening. Nå er en rekke profesjonsforbund med i dette arbeidet. Herunder Norsk Fysioterapeutforbund. Del 1 av seminaret handlet om muskel- og skjelettplager. Spørsmålet som ble stilt var om dette er et eldorado for overbehandling? Injeksjonsbehandling var undertema. – En behandling kan ha motsatt effekt – Ja, muskel- og skjelettlidelser er et eldorado for overbehandling. Injeksjonsbehandling er intet unntak, sa Lennart Bentsen. Bentsen er fysioterapeut med spesialisering innen manuellterapi. Han er også leder for faggruppen for manuellterapi i Norsk Fysioterapeutforbund – og universitetslelektor ved fysioterapeututdanningen ved NTNU. Bentsen fortsatte med å hevde at injeksjoner innen fysioterapi nok har kommet for å bli, og at man derfor trenger tydelige rammer og tydelige retningslinjer for å unngå feil- og overforbruk. – Vi må tørre å ta upopulære valg Sitatet kommer fra Tom Farmen Nerli, lege og spesialist innen fysikalsk medisin og rehabilitering. – I et fagfelt som vårt, med så svak evidens, vil jeg si at det krever ekstra mye av oss som helsepersonell å gjøre kloke valg, fortsatte Farmen Nerli. Han la vekt på at behandlere sliter med å peke ut strukturer som årsak til smerter. – Likevel fortsetter vi vår behandling med å gå etter strukturer, injeksjoner og operasjoner som vi egentlig ikke vet om er relevant for problemstillingen, fortsatte han. Avslutningsvis i sitt innlegg kom Farmen Nerli med tre påstander, som han selv omtalte som «drøye»: – Det finnes innenfor vårt felt ingen vitenskapelige bevis for at tradisjonell behandling har klart å redusere det naturlige forløpet med mer enn en dag. – Det er en del som tyder på at de behandlingsstrategiene vi har i dag for vårt fagfelt faktisk produserer kroniske muskel- og skjelettlidelser. – Jo flere tiltak som settes i gang, jo større sjanse for mislykket resultat. Debatt: Enighet om at kommunikasjon er stikkordet – Vi må utdanne pasientene i at livet kan være litt trøblete av og til, sa kiropraktor Øysten Ogre. – Det er ikke sikkert at det finnes en sprøyte eller pille eller et tiltak for alt i livet. Heller ta den samtalen, fortsatte han. – Svarene pasientene får avhenger av helsepersonene de møter, poengterte Farmen Nerli. Og forklarte dette med at ulike helseprofesjoner har en tendens til å gi ulike svar og forklaringer til den samme personen. – Et felles stammespråk blir viktig her. – Møter seg selv litt i døra Farmen Nerli fortalte salen at han som kliniker har satt ultralydinjeksjoner i over 10 år. I 2021 skrev han en større kunnskapsoppsummering på injeksjoner i muskel- og skjelettapparatet. – Man møter jo seg selv litt i døra, sa Farmen Nerli, før han fortsatte: – Det finnes ikke en eneste sterk anbefaling – eller kanskje en injeksjon tidlig i forløpet ved kapsulitt – som vi kan banke i bordet med. Da snakker vi om én injeksjon. Injeksjoner utover det har ikke effekt. Og denne injeksjonen hjelper ikke på at du blir raskere frisk. Den bedrer nattesøvnen din. – Vi vet ikke en gang hvilken type injeksjon vi skal sette, sa han før han ramset opp ulike eksempler på hva en sprøyte for denne pasientgruppen kan tenkes å inneholde. Og la til: – Problemet hos pasienten blir større og større i takt med antallet dårlige svar. Den gode samtalen – et klokt valg Alt i alt var en god samtale og grundig undersøkelse gjennom kommunikasjon med pasienten tidlig i et forløp det debattantene så ut til å være enige om at kan være kloke valg – i møtet med mennesker med smerter i muskel- og skjelettapparatet. n KURS 2023/2024 Skandinavisk Forum for Lymfologi www.lymfologi.no FULL SAL Over 400 personer deltok på seminaret på Vulkan Arena i Oslo. ANNONSE

20 FYSIOTERAPEUTEN 3/23 Faggruppen for arbeids- og folkehelse markerte 50 år i tjenesten Den tidligere Faggruppen for ergonomi ble i 2021 utvidet med fagområdet folkehelse. – Koblingen mellom folkehelse og arbeidshelse er riktig og viktig. Utvidelsen har sørget for at fysioterapeuter med interesse for folkehelse har ei faggruppe de hører hjemme i, sa Lund i sin velkomsttale. – Det jeg savner er politisk vilje til virkelig å satse på folkehelsearbeid i form av konkrete handlinger i et langsiktig perspektiv. Faggruppen for arbeids- og folkehelse er særdeles viktig i dette arbeidet. Jeg kommer til å trenge bistand fra dere i det politiske arbeidet også fremover, og vil takke for at dere alltid stiller opp og leverer gode innspill til små og store fagpolitiske innspill og høringer, sa Lund til forsamlingen. Jubileet ble feiret med fagseminar på Grand Hotel Terminus i Bergen 20.-21. mars. Forbundsleder Gerty Lund benyttet anledningen til å rose faggruppen for gode innspill i fagpolitikken. TEKST og FOTO Tone Elise Eng Galåen, fysioterapeuten@fysio.no PROGRAMKOMITEEN Fra venstre: Bente Nilsen Hordvik, Carolina Lybäck-Forsbacka, Dörte Jensen, Anette Halvorsen Grainger, Irene-Charlotte Fjell Kjønnerød, Jørn Holm, Helga Kristin Kaale.

FYSIOTERAPEUTEN 3/23 21 For første gang ble det holdt fagseminar for den utvidede Faggruppen for arbeids- og folkehelse. – Å beholde og tilbakeføre yrkesføre til arbeidslivet blir fremtidens jobb nummer en, sier faggruppeleder Carolina LybäckForsbacka. Befolkningen blir eldre og flere skal stå i jobb lengre. Rundt 30 prosent av alle sykmeldinger i Norge handler om muskelskjelettplager. Lybäck-Forsbacka mener utgangspunktet må være at personen på behandlingsbenken skal tilbake i jobb. – Som behandler trenger du kunnskap om tilrettelegging og hvilke lover og regler som gjelder for blant annet tilbakeføring til arbeidslivet. Denne kunnskapen kan være mangelfull hos behandlende fysioterapeuter. Vi må øke kunnskapsnivået, og samtidig få til et godt samarbeid mellom de ulike hjelperne rundt pasienten, sier hun. I verdenstoppen for trivsel Arbeidsmiljøloven stiller som krav at arbeidsplassene i Norge skal være helsefremmende. Det er ikke nok å forebygge skade og sykdom, arbeidsgiver skal også legge til rette for at de ansatte får det bedre både fysisk og psykisk. Selv om norske arbeidstakere er i verdenstoppen når det gjelder å trives på jobb, er det ifølge Lybäck-Forsbacka fortsatt bransjer og bedrifter som ikke har HMS og arbeidsmiljø høyt på agendaen. – I tiden fremover vil det bli viktig for foretakene å sørge for at folk har lyst og evne til å kunne jobbe så lenge som mulig. Ikke minst gjelder dette i manuelle yrker som innen bygg og anlegg, renhold, i industrien og i helse og omsorg. Det er viktig å tenke helhet: Det fysiske, psykososiale, organisatoriske og kjemiske, alle disse områdene er en del av arbeidsmiljøet, sier hun. Faggruppen for ergonomi skiftet i 2021 navn til Faggruppen for arbeids- og folkehelse, og ble med det utvidet til å handle om mer enn miljøet vi har rundt oss på jobb. Har fått folkehelse med på laget – Dette er første gang vi holder fagseminar der folkehelse er en del av tematikken. Denne delen av faggruppa er jo ganske fersk. Men vi har allerede fått nye medlemmer som er spesielt opptatt av folkehelse, i tillegg til styremedlemmer som har spisskompetanse på området, sier Lybäck-Forsbacka. Hun forteller at faggruppen er opptatt av at de to fagområdene skal komplettere hverandre best mulig, samtidig som de nå bygger folkehelsedelen bit for bit. Fysioterapeuter finnes på frisklivsentraler og som folkehelsekoordinatorer. Men ifølge LybäckForsbacka er det per i dag likevel altfor få fysioterapeuter som innehar slike stillinger rundt om i landet. – Vi må engasjere oss mye mer i det forebyggende arbeidet, ikke bare reparere når skaden har skjedd. Som samfunn bør vi satse på folkehelse for å bremse sykdom og uhelse i befolkningen. Det er i det forebyggende arbeidet vi må sette inn støtet for å kunne møte de utfordringene vi står overfor i fremtiden, og vi må sørge for at fysioterapeuter med sin brede kompetanse er et naturlig valg for oppgaven, sier hun. Må med i planprosessene – Hvordan kan fysioterapeuter bidra til å synliggjøre sin egen kompetanse? – Jeg synes fysioterapeut Anders Aasheim forklarte det godt i sitt foredrag på seminaret: Vi må være med i kommunens planprosesser fra starten av. Hele tiden må vi vise til hvilken kompetanse vi besitter, og hvilken forskjell vi utgjør, sier LybäckForsbacka. Hun legger til at det ikke er kommunenes helse- og omsorgssektorer som først og fremst skal påvirkes, men andre sektorer som for eksempel teknikk og miljø eller skole og barnehage. – Vi må inn og sette helse og arbeidsmiljø på agendaen, og vise hva forebygging kan bety for noe så viktig som for eksempel sykefraværet. Det er et langsiktig arbeid. Lybäck-Forsbacka tror fysioterapeuter som allerede er forankret innen ergonomi og bedriftshelsetjeneste er vant til å tenke system og organisasjon. – Vi har lang tradisjon for å være med i planleggingsprosesser, men vi er nok i mindretall. De fleste fysioterapeuter tenker nok individ- og gruppenivå fremfor systemnivå, sier hun. n Skal skape lyst og evne til å jobbe MÅVÆRETIL STEDE – Hele tidenmå vi vise til hvilken kompetanse vi bestitter og hvilken forskjell vi utgjør, sier faggruppeleder Carolina Lybäck-Forsbacka.

22 FYSIOTERAPEUTEN 3/23 Ergonomiens Grand Old Lady, Bjørg Karin «Bibba» Benum (84), var på plass i fødebyen Bergen da Faggruppen for arbeids- og folkehelse feiret sitt 50-årsjubileum. Hunmener dagens fysioterapeuter bør være mye mer frempå. – Det nytter ikke å bare skrive høringssvar. Vi må i større grad være en del av folkehelseprosjektene, lede de selv, eller sitte tett på ledelsen. Fysioterapeuter må bli flinkere til å tilby tjenestene sine. Hvordan faget skal gjøres mer synlig bør bli en del av utdanningen, sier hun. Etter at hun var ferdig med examen artium som 18-åring, satte Benum Norges Tekniske Fagskole som førstevalg og Oslo Ortopediske Institutt som andrevalg for videre studier. Hun bestemte seg for å begynne på skolen hun først fikk svar fra. – Oslo Ortopediske Institutt var den eneste utdanningen i sitt slag i Norge den gang, og varte i to og et halvt år. Vi hadde vanvittig lange dager som vekslet mellom teori og praksis. Lunsj spiste vi stort sett på trikken, forteller hun. Ville jobbe forebyggende I september 1970 var Benum en av rundt ti personer som troppet opp på det aller første møtet i Ergonomigruppen. Bakgrunnen var et kurs i ergonomi og arbeidsmiljø i Oslo året før med blant annet rektor ved Statens fysioterapiskole, Kristian Lange Andersen, som foredragsholder. Andersen snakket om ergonomi i skolen og om arbeidsfysiologi. Benum var ikke den eneste blant tilhørerne som hadde lagt merke til at pasientene kom tilbake med de samme plagene bare et par måneder etter endt behandling. – Kurset inspirerte oss i den grad at vi bestemte oss for å danne en gruppe som skulle jobbe med forebyggende helsearbeid i skole, industri og innen andre næringer. Vi ville også utdanne fysioterapeuter gjennom grunnkurs og spesialkurs i ergonomi, og drive konsulentvirksomhet og opplysningsvirksomhet ute i bedriftene, forteller Benum. I 1971 tok Benumover som sekretær. Formann var Dagfinn Holter Christensen, leder for Hernes Institutt i Elverum. Han hadde lang erfaring med forebyggende arbeid, blant annet blant skogsarbeidere, og hadde i tillegg mange kontakter i ulike næringer. Helt fra starten av arrangerte den nystartede faggruppen kurs for fysioterapeuter. – Vi hadde en fantastisk kurskomite. Fra å være rundt ti deltakere på stiftelsesmøtet, var vi 40 medlemmer ved utgangen av 1970. I 1999 hadde vi vokst til 464 medlemmer, sier hun. Løsningen ligger i samarbeid I 1972 ble Ergonomigruppen godkjent av Norsk Fysioterapeutforbund, og navnet endret til Faggruppen for ergonomi. Benum og hennes ergonomi-kolleger tok ofte direkte kontakt med bedrifter og inviterte seg selv på befaring. – Noen trodde vi kun kom for å sjekke arbeidsstilling og arbeidsteknikk. Men ergonomi er alle faktorene i et arbeidsmiljø som påvirker mennesket. Helt fra starten av var vi bevisste på at man ikke gjør ergonomi alene. Vi laget kurs med parametere som lys, støy og andre belastninger, men var veldig klare på at løsningen lå i et samarbeid med andre fagfolk, sier hun. Det gikk ikke lenge før hun fikk tilbud om å jobbe deltid som fysioterapeut i Norsk Medisinaldepot, og etter hvert ble det mer tid ute i bedrifter enn på klinikken. Benum trivdes godt i industrien der behovet for fysioterapeuter var stort. De elleve årene ved SINTEF i Trondheim ser hun tilbake på som svært lærerike og interessante, mye på grunn av det nære samarbeidet med andre yrkesgrupper. – Du behøver ikke å ha alle svarene, men du må være flink til å stille spørsmål. Hvorfor er avdelingen utformet på denne måten, hvilken filosofi ligger bak? Du må selge deg selv inn som en viktig person i forebyggende helsearbeid, og vise hvordan tiltaket du foreslår vil bidra til at bedriften sparer penger på lengre sikt. Kost-nytte-analyser er et språk ledere forstår. Du oppnår ingenting hvis du ikke skaper tillit, sier Benum. Fysioterapifaget må markedsføres I dag har Benum vært pensjonist 17 år. Hun er leder av Seniorforum i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) i Trøndelag, og lar seg fremdeles engasjere av helsepolitikk, så vel som spørsmål som gjelder fysioterapi og fagets fremtid. – Allerede på begynnelsen av 70-tallet, lenge før dataalderen satte inn, var Ergonomigruppa opptatt av å legge til rette for bevegelse ved utforming av arbeidsmiljøet. Vi ville begynne med ungene, de kunne ikke sitte pal på en stol fra barnehagen og skoleløpet ut. Heldigvis har det nå blitt pålagt med mer bevegelse i skolen. Men det tok flere tiår før vi ble hørt, sier hun. Benum mener fysioterapeuter må være til stede der beslutningene tas, og sier det var svært viktig for ergonomien at de i sin tid fikk fysioterapeuter inn i viktig instanser som Arbeidstilsynet og Helse- og omsorgsdepartementet. – De var dyktige, og modige nok til å søke. De greide å markedsføre hvor viktig faget vårt er, sier hun. – Fysioterapeuter burde i mye større grad sitte på toppen av folkehelseprosjektene, der er vi dessverre sjelden representert. Det er synd, for vi har så mye unik kunnskap å bidra med. Andre helsefag går til media og forteller om hva de får til. Fysioterapeuter er rett og slett for dårlige til å tilby tjenestene sine. Skal vi snu trenden for nye generasjoner, må utdanningene bidra til at fysioterapeuter er i stand til å markedsføre faget sitt bedre, sier Benum. n – Vi må være til stede der beslutningene tas MÅ SPØRRE – Du behøver ikke å ha alle svarene, men dumå være flink til å stille spørsmål, sier Bjørg Karin «Bibba» Benum.

FYSIOTERAPEUTEN 3/21 23 Nye tanker om smerte på vei Behandling av langvarig smerteproblematikk er en av verdens mest utfordrende oppgaver, mener fysioterapeut ogmanuellterapeut Sigurd Mikkelsen. TEKST Lone Omholt Lossius, lossius@fysio.no FOTO Ann-Sofi Slettevold Thorsen Han har likevel håp for fremtiden, og tror det finnes en teoretisk modell som kan gjøre det komplekse fenomenet litt mer forståelig og tilgjengelig for behandlere. Under et foredrag på årsmøteseminaret til Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for nevrologi, ortopedi og revmatologi fortalte Mikkelsen om teorien han mener er på god vei inn i smertefeltet. – Man kan ikke snakke om det siste innen smertevitenskap i dag uten å nevne denne ambisiøse teorien, som får økende oppmerksomhet og nevnes av stadig flere nøkkelpersoner innen feltet, hevder han til Fysioterapeuten. Det Mikkelsen snakker om, er kjent som «prediktiv prosessering». Teorien har, ifølge han, stor relevans og nytteverdi for fysioterapeuter. – Prediktiv prosessering forklarer, forenkler og systematiserer alt som handler om persepsjon, kognisjon, atferd og handling, forklarer han. «Den ene samlende teori» Kurset «Explain pain», som er utarbeidet av NOI-gruppen (Neuro Orthopaedic Insitute Australasia), er godt kjent av mange fysioterapeuter. NOI-gruppen har nå utviklet et nytt kurs som heter «Explore pain». Innholdet i det nye kurset er tydelig farget av tanker som resonnerer med prediktiv prosessering, ifølge Mikkelsen. Han hevder at prediktiv prosessering omtales, i flere miljøer innen nevrovitenskapen, som en potensiell «grand unifying theory» for alle andre teorier som omhandler hjernens funksjon. Dette er spennende, mener Mikkelsen, som tenker at teorien nærmest kan være «for menneskelig funksjon, hva relativitetsteorien er for gravitasjon». – I et landskap bestående av svært mange teoretiske modeller, kan det være utfordrende for de fleste å umiddelbart oppdage teoriens potensielle nytteverdi, sier han. Men påpeker samtidig at heller ikke relaAMBISIØSTEORI Fysioterapeut ogmanuellterapeut Sigurd Mikkelsenmener man ikke kan snakke omdet siste innenfor smertevitenskap i dag, uten å nevne teorien «prediktiv prosessering». - Teorien gir ikke bare et nyttig perspektiv på smertefenomen, men også på angst og depresjon, traumer og atferdsproblemer, hevder han.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy