Fysioterapeuten nr. 4

FYSIOTERAPEUTEN 4/15

AKTUELT

han alltid med kopi av epikrisen, samt for-

slag til hvilken behandling pasienten bør få.

– I henvisningen påfører jeg nesten alltid

et ønske om å få behandlers tilbakemelding,

altså epikrisen som beskriver hva fysiote-

rapeuten har gjennomført. Det burde være

unødvendig. For enhver behandler bør det

være en selvfølge å beskrive hva som er

gjort, funn og eventuelle råd om oppfølging,

sier Hartmann.

Han anslår at i bare to-tre prosent av

sakene der han henviser pasient til fysio-

terapeut, får han som henvisende lege en

epikrise tilbake. Uten epikriser svekkes hel-

setjenestens mulighet til å gi en best mulig

samlet behandling, mener Hartmann. Der-

for purrer han ofte opp manglende epikriser.

– Dessverre er det slik at enkelte fysiote-

rapeuter, selv etter en og to purringer, unn-

later å reagere. Det synes jeg er uheldig, ikke

minst for pasientene, men også med tanke

på de ulike behandleres mulighet til ny viten

og lærdom, sier Hartmann. Nå håper han at

fysioterapeuter som gruppe tar tak i proble-

matikken.

– Stor tro på fysioterapi

Når Fysioterapeuten møter ham på Syke-

huset Levanger, understreker Hartmann at

han har stor tro på fysioterapi og tverrfaglig

samarbeid. Han har vært sykehuslege med

spesialitetene fysikalsk medisin, rehabilite-

ring og revmatologi i 25 år, og driver selv en

gruppe for bevegelsesmestring ved sykehu-

set. Og der spiller fysioterapeuter en viktig

rolle.

– Det er interessant å observere hva

man kan få til med individuell oppfølging,

instruksjon og tverrfaglig samarbeid. God

samhandling og utnyttelse av de ulike fag-

gruppenes spisskompetanse gir ofte positive

resultater. Men når det gjelder epikrise som

felles verktøy, har spesielt fysioterapeuter

mye å gå på, sier Hartmann.

Gjennom arbeidet med rehabilitering ser

han daglig at samarbeidet mellom fysiotera-

peuter og leger er viktig:

– Det vi gjør hver for oss og sammen må

beskrives i en epikrise. Rett og slett fordi

både pasienten og vi har nytte av det.

Dette er også grunnen til at han engasje-

rer seg så sterkt når fysioterapeuter unnlater

å ta det ansvaret de har når det gjelder epi-

kriser.

Psykomotorikere

– Det hender jeg får inn pasienter som for-

teller at de har vært til fire-fem ulike fysio-

terapeuter. Men når jeg nøster i hva som er

gjort, finner jeg dessverre ingenting. Dette

svekker min mulighet til å gi fullgod be-

handling, sier Hartmann.

Han har drøftet spørsmålet med andre

leger, både i sykehus og i kommunehelse-

tjenesten. Inntrykket er det samme: De får

sjelden epikriser fra fysioterapeutene de

henviser pasienter til.

– Det er selvsagt forskjeller. Fra fysiote-

rapeuter med spesialisering i psykomotorisk

fysioterapi får jeg ofte epikriser, sier Hart-

mann.

Beklagelig

Han synes praksisen er beklagelig, og spør

høyt:

– For hvem skriver fysioterapeuten epi-

kriser? For pasienten, legen, seg selv eller

forsikringsselskapet? Svaret er at dette er

viktig for alle. Skriver ikke fysioterapeuten

epikrise, fratar han pasienten en mulighet

for bedring. Både pasienten og fysiotera-

peuten går glipp av en anledning til å evalu-

ere og reflektere rundt hva man egentlig har

jobbet med, og hvordan behandlingen vir-

ker. For mange pasienter er en epikrise også

betryggende. Noen har katastrofetanker og

henger seg opp i detaljer, som en oppsum-

merende epikrise kan være med å sette inn i

et riktig perspektiv, sier Hartmann.

Men epikriser er også til beste for fysio-

terapeuten selv.

– Epikrisen gir behandler muligheten til

å gå kritisk gjennom egen evaluering av til-

standen og effekten av tiltak. Her ligger det

mye læring, sier sykehuslegen, og påpeker at

epikrise fra fysioterapeut naturligvis også er

nødvendig fra legens ståsted.

– Dersom jeg ikke får epikrise, aner jeg

ikke hvordan behandlingen hos fysiotera-

peut har gått. Var vurderingen min om å

henvise til fysioterapeut riktig? Eller burde

jeg igangsatt noe annet, sier Hartmann.

Forsikringssaker

Han påpeker at epikriser også er nødvendige

å ha i forsikringssaker.

«Pasienten bør gis anledning til å opplyse hvem epikrise skal sen-

des til. Med mindre pasienten motsetter seg det, skal det ved ut-

skrivning fra helseinstitusjon oversendes epikrise til innleggende

eller henvisende helsepersonell, til det helsepersonellet som tren-

ger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging,

og til pasientens faste lege. Det skal også sendes epikrise ved poli-

klinisk behandling eller behandling hos spesialist.

Dersom det ikke er mulig å sende epikrise samtidig med ut-

skrivning, skal epikrise uansett sendes innen forsvarlig tid etter

at helsehjelpen er avsluttet.

Med epikrise menes sammendrag av tilgjengelige journalopp-

lysninger i tilknytning til undersøkelse eller behandling av en

pasient som er nødvendige for at videre behandling eller oppføl-

ging av pasienten innenfor helse- og omsorgstjenesten kan skje

på en forsvarlig måte. Departementet kan i forskrift gi nærmere

bestemmelser om plikten etter første og andre ledd, herunder

hvem epikrise skal sendes til, hvilke opplysninger epikrisen skal

inneholde, og når epikrisen skal være sendt.»

Kilde: Lovdata.no

Helsepersonelloven § 45a:

Kan de kreve å bli tatt på alvor når

samarbeidspartnerne ikke får vite

hva de holder på med?

›››