Previous Page  11 / 68 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 11 / 68 Next Page
Page Background

FYSIOTERAPEUTEN 4/16

11

ingen garanti for et godt resultat at flere yr-

kesgrupper er involvert. Tverrfaglighet kan

like gjerne bety fragmentering og ansvars-

fraskrivelse.

Da samhandlingsreformen for fem år

siden skulle settes ut i livet, skrev redaktør

Lindvåg på lederplass: «Fysioterapeuter må

belage seg på å kjempe for sin rettmessige

plass i det nye landskapet» (23). Når det gjel-

der psykisk helse kan vi forvente å bli truk-

ket inn i det nye landskapet, spesielt i kom-

munehelsetjenesten, slik at regjeringen får

realisert sine prioriterte oppgaver. Men vi

må være forberedt på nye krav om kompe-

tanse, tilgjengelighet og arbeidsbetingelser.

Referanser

1. Lanius R.A, Vermetten E, Pain C, red.The impact of

early life trauma on health and disease. The hidden

epidemic. Cambridge: Cambridge University Press,

2010.

2. Mäkinen T, Laaksonen M, Lahelma E, Rahkonen O.

Associations of childhood circumstances with physical

and mental functioning in adulthood. Soc Sci & Med

2000; 62: 1831-1839.

3. Shonkoff J.P, Boyce W.T, McEwen B.S. Neuroscience,

molecular biology, and the childhood roots of health

disparities. Building a new framework for health

promotion and disease prevention. JAMA 2009; 301:

2252-2259.

4. Kirkengen AL. Hvordan krenkede barn blir syke

voksne. Oslo: Universitetsforlaget, 2009.

5. Oddli H.W, Kjøs P. Å velge i et mangfold av terapimo-

deller. Tidsskrift for Norsk psykologforening 2002; 39:

403-10.

6. Willig R, Østergaard M. red. Sociale patologier. Køben-

havn: Hans Reitzels forlag, 2005.

7. Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen.

Mestring og muligheter. Helse- og omsorgsdeparte-

mentet.

8. Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelse-

tjeneste – nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepar-

tementet.

9. NOVA. Ungdata. Nasjonale resultater 2013. Rapport

10/14. NOVA, 2014.

10. Folkehelserapporten. Helsetilstanden i Norge. Rap-

port 2014:4. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2014.

11. Øia T, Bakken A. Midt i tenårene. Tidsskrift for

ungdomsforskning 2002; 2(1):75-82.

12. St.meld. nr. 25 (1996–1997). Åpenhet og helhet.

Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Sosial- og

helsedepartementet.

13. St.prp. nr. 63 (1997-1998) Opptrappingsplanen for

psykisk helse 1998-2008.

14. Norges Forskningsråd. Evaluering av opptrappings-

planen for psykisk helse. Sluttrapport. Oslo: Norges

Forskningsråd, 2009.

15. Ekeland E. Tidenes flateste opptrapping. Fysiotera-

peuten 2008; 75 (5): 56.

16. NOU 2000: 27 Sykefravær og uførepensjonering.

Et inkluderende arbeidsliv. Oslo: Sosial- og helsedepar-

tementet.

17. Lærum E.

m.fl

. Et muskel- og skjelettregnskap.

Forekomst og kostnader knyttet til skader, sykdommer

og plager i muskel- og skjelettsystemet. MST-rapport

1/2013. Oslo: 2013.

18. Bunkan B.H, Radøy L, Thornquist E. Psykomotorisk

behandling. Festskrift til Aadel Bülow-Hansen. Oslo:

Universitetsforlaget, 1982.

19. Ekerholt K. red. Aspect of psychiatric and psycho-

somatic physiotherapy. HiO rapport 3/2010. Oslo: Oslo

University College, 2010.

20. Thornquist E. Kroppssyn og faglige utfordringer i

dag. Fysioterapeuten 2001;68(14):9-15.

21. Francis A. Saving normal. New York: Harper Collins

Publishers, 2013.

22. Welch HG, Schwartz LM, Woloshin S. Overdiagnos-

ed: Making people sick in the pursuit of health. Boston:

Beacon Press, 2011.

23. Lindvåg D. Er du klar til å ta imot? Leder. Fysiotera-

peuten 2011; 78(11):4.

Samandrag frå artikkelen «Perceived stress

and musculoskeletal pain are prevalent and

significantly associated in adolescents: an

epidemiological crossectional study».

Skrevet av

Berit Østerås

, Ph.D.-student,

MSc. fysioterapeut, universitetslektor. Nor-

ges teknisk-naturvitenskapelig universitet

(NTNU), fakultet for helse- og sosialviten-

skap, program for fysioterapeututdanning.

BAKGRUNN:

Vedvarande muskel- og skje-

lettsmerte og negativt stress er helserisi-

koar med uheldige langtidsverknader for

helsa. Desse helserisikoane ser ut til å auke

mellom ungdom, men mekanismar bak

dette er uklare. Det er behov for ei betre

forståing av samanhengen mellom stress

og muskel-/ skjelettsmerter hos ungdom,

for å kunne betre helsefremjande tiltak og

behandlingsmetodar i denne gruppa.

METODE:

Føremåla med studien var

å evaluere førekomst av opplevd stress og

muskel-/skjelettsmerte hos 15- og 16-årin-

gar, utforske stress-smertesamanhengar og

sannsynet for at stress (Perceived stress;

PSQ) kan relaterast til smerterapportering

og variasjonar i smerte, samt å undersø-

ke forskjellar i stress mellom ulike typar

muskel-/skjelettsmerte hos ungdomar.

Ein tverrsnittsstudie vart gjennomført,

og ungdomsskular deltok. Utfallsmåla

var stress (Perceived stress questionnaire;

PSQ) og muskel-/skjelettsmerte (smerte/

ingen smerte, smertepunkt, smertevarig-

het og smerteintensitet (Visual analogue

scale; VAS).

RESULTAT:

51.2% (N=422) rapporter-

te smerte, og 70.8% av desse hadde langva-

rig smerte (≥ 3 månader). Litt fleire jenter

(57.9%) rapporterte smerte. 22.0% av ut-

valet rapporterte moderat til høgt stressni-

vå (PSQ ≥ 0.45), og av desse var signifikant

flest også plaga av smerte (79.6%, Pearson

Kjikkvadrat 38.47, p ≤ .001). Det var signi-

fikante korrelasjonar (p ≤ .01) mellom alle

stress- og smertevariablar. Den sterkaste

assosiasjonen var mellom smerteintensitet

(VAS) og stress (PSQ) (r = 0.40). Opplevd

stress (PSQ) var assosiert med smerterap-

portering mellom ungdomane (Odds Ra-

tio [OR] 1.68) og kunne forklare variasjon

i smerteintensitet (VAS; β = 0.15, p < .001)

og talet på smertepunkt (β = 0.14, p < .01)

ifølgje regresjonsanalysar. Det var ingen

forskjell i stress (PSQ) mellom ulike typar

muskel-/ skjelettsmerte.

KONKLUSJON:

Det var høg førekomst

av muskel-/skjelettsmerte, langvarig smer-

te og moderat til høgt stressnivå (PSQ ≥

0.45) i utvalet. Opplevd stress (PSQ) var

relatert til rapportering av muskel-/skje-

lettsmerte og kunne forklare variasjon

i smerteintensitet (VAS) og kor mange

smertepunkt ungdomane hadde. Underek-

stremitetssmerte var like stressrelatert som

til dømes nakke-/skuldersmerte i utvalet.

Referanse:

Østerås et al. Perceived stress and musculoskeletal pain

are prevalent and significantly associated in

adolescents: an epidemiological cross-sectional study.

BMC Public Health (2015) 15:1081

DOI 10.1186/s12889-015-2414-x

Stress og smerte er utbreidd og korrelert hos ungdom

SAMMENDRAG