FYSIOTERAPEUTEN 4/16
5
fag
KOMMENTAR
Av
Fred Hatlebrekke
, forbundsleder Norsk
Fysioterapeutforbund.
JEG ER BEKYMRET
, faktisk veldig bekym-
ret – for bølgen av psykiske problemer som
ser ut til å skylle over dagens ungdom
1,2
. Jeg
er bekymret for jentene, som plages av pre-
stasjonsstress og negativt kroppsbilde – og
jeg er bekymret for guttene, som på grunn
av psykiske problemer og mistrivsel dropper
ut av videregående skole. Selvfølgelig er det
ikke slik at kjønnsskillet er så tydelig som jeg
tegner opp her, og det er heller ikke slik at
dette gjelder alle, men statistikken viser li-
kevel at det er en slik tendens. Et viktig funn
fra Ungdataundersøkelsen
2
er at: «det ikke
nødvendigvis er de med høye ambisjoner og
som presterer godt på flere områder i livet,
som er mest utsatt for psykiske helseplager,
slik en av til kan få inntrykk av gjennom
media. Tvert imot understreker rapporten at
det først og fremst er de ungdommene som
ikke er spesielt godt tilpasset på skole-, fa-
milie- og fritidsarenaene, som i størst grad
rammes av dårlig psykisk helse». Det er der-
for bekymringsfullt at nesten en tredjedel
faller fra før de har gjennomført videregå-
ende skole.
Helsedirektør Bjørn Guldvog understre-
ket på Helsekonferansen i 2015
3
at vi har
store forbedringer foran oss med tanke på
unge. Levevanene våre begynner i ungdoms-
tiden og det er i ungdomstiden vi debuterer
med det meste. Nesten alle de psykiske lidel-
sene oppstår dessuten i ungdomstiden. Det
er derfor av stor betydning hvordan vi møter
de unge.
Ser vi 20 år frem i tid kan et scenario være
at jentene som har kommet seg gjennom vi-
deregående skole og fått seg utdanning, fort-
setter å lykkestresse for det perfekte bryllup,
perfekte babyer, hjem og jobber. Lykken de
jakter på ligger alltid rundt neste hjørne. De
har mange «vondter», på tross av at de trener
flere ganger i uka (trener de kanskje feil eller
for mye?). De har ikke lært seg å prioritere
bort og de har ikke lært at godt nok, er godt
nok. Guttene, de som ikke klarte å komme
seg gjennom videregående, klarte heller ikke
å skaffe seg utdanning. Faktisk er det slik at
en av tre ikke gjennomfører videregående
skole. Dette er svært problematisk fordi vi-
deregående utdanning i stor grad har blitt
en betingelse for å kunne delta i arbeidsli-
vet. Arbeidsledigheten i landet er stigende
og kampen om de ufaglærte jobbene er stor
– og de havner sannsynligvis på utsiden av
arbeidsmarkedet
4
. De som faller utenfor ar-
beidsmarkedet har relativt godt sikkerhets-
nett i Norge i dag, men på bakgrunn av noe
mørke økonomiske framtidsutsikter, er det
grunn til å tro at dette ikke nødvendigvis vil
være tilfelle om 20 år.
Utenforskap i ung alder kan ha alvorlige
konsekvenser både for den enkelte og for
samfunnet. For den enkelte kan utenfor-
skapet bl.a. bety psykisk lidelse og en livs-
stil som har begynt å sette somatiske spor.
Forventet levealder er lavere enn for de som
er psykisk friske
5
. Usunn livsstil spiller en
betydelig rolle i form av røyking, alkohol,
usunn mat og fysisk inaktivitet. Nesten 60
prosent av overdødeligheten kan tilskrives
somatiske sykdommer som har stort po-
tensiale for forebygging. En dansk studie
har vist at over tre firedeler av psykisk syke
mennesker har en eller flere somatiske syk-
dommer
6
.
Disse bekymringene er årsaken til at vi
i NFF har mast og mast på politikerne det
siste året – for vi mener at det er på tide
med et krafttak for å få på plass en styrket
og tverrfaglig skolehelsetjeneste på alle sko-
letrinn. I dag er fysioterapeuter nesten fra-
værende i tjenesten. Antall fysioterapeuter
har blitt redusert fra 263,1 årsverk i 2002
til 193,7 i 2014. Helsedirektoratet beskrev i
2010 et behov for 440 fysioterapeutårsverk
i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
7
. Det
er alvorlig at vår kompetanse ikke er mer et-
tertraktet i denne sammenheng. For her har
vi mye å bidra med – både overfor de elev-
ene som sliter med dårlig kroppsbilde, mus-
kel- og skjelettvondter og stressproblemer
og overfor de fysisk inaktive som er i ferd
med å etablere levevaner som medfører stor
risiko for fremtidig dårlig helse. Eller for å
si det med Mjaavatn: «Dere fysioterapeuter
binder hodet og kroppen sammen»
8
.
Også på dette området er det viktig med
et godt og tett tverrfaglig samarbeid mel-
lom skole og skolehelsetjenesten ved lege,
helsesøster, fysioterapeut og psykolog. Fordi
vi har sett at økte bevilgninger til skolehel-
setjenesten de siste årene har blitt benyttet
til andre oppgaver enn skolehelsetjeneste,
har NFF overfor politikerne tatt til orde for
å øremerke midler til tverrfaglig skolehelse-
tjeneste. Dette fikk vi delvis gjennomslag for
ved at 100 av de totalt 300 millionene som
bevilges til helsestasjons- og skolehelsetje-
nesten over statsbudsjettet for 2016, ble øre-
merket. Det gjenstår å se om dette vil inne-
bære flere fysioterapistillinger.
Vi venter også på at den bebudede ung-
domshelsestrategien skal legges frem i løpet
av 2016, og vi oppfordrer regjeringen til å
følge WHOs slagord for ungdomshelse – A
second chance in the second decade
9
.
n
Ungdomshelse må prioriteres
1
HEMIL-rapport 2016.
2
NOVA Rapport 7/15 – Ungdata 2014.
3
http://www.ungdomsmedisin.no/ungdomshelse-pa-helsekonferansen-2015/.
4
Omverdenanalyse 2014. Rapport 2/2014. Nav.
5
L Lien, G Huus og G Morken: Psykisk syke lever
kortere. Tidsskr Nor Lægeforen 2015;135:1534-5.
6
Fysisk sundhed hos psykisk syke. Århus: Center for
folkesundhed, Region Midtjylland, 2008.
7
Helsedirektoratet: «Utviklingsstrategi for helsesta-
sjons- og skolehelsetjenesten» 2010 IS 1798.
8
Per Egil Mjaavatn, BUFs årsmøteseminar 3. mars
2016.
9
http://www.who.int/maternal_child_adolescent/documents/second-decade/en/