Fysioterapeuten 4-2018

Fysioterapeuten 4-2018

FYSIOTERAPEUTEN 4/18 11 Mens Blankholmutvalget job- ber videre med prioriteringer i primærhelsetjenesten, kjenner fysioterapeut og fagkoordina- tor Aud Irene Holtan i Rygge kommune på hvordan priorite- ringene slår ut i praksis. TEKST og FOTO Kai Hovden kh@fysio.no VED Ekholt helse- og omsorgssenter finner vi Enhet for Rehabilitering og Mestring. Her holder Holtan og hennes kolleger hus, vel å merke når de ikke er ute på hjemmebesøk. Fysioterapitjenesten er sammensatt av 8,5 avtalehjemler og 4,7 ansatte fysioterapeuter. I tillegg finnes det 5,86 helprivate stillinger i kommunen. På toppen sitter enhetsleder Lene Marling og styrer den samlede tjenes- ten, som også består av 3,6 ergoterapeuter og en hjelpemiddeltekniker. Om lag 15.000 mennesker hører til i Ryg- ge, men snart blir de langt flere. Kommunen slås sammen med Moss, noe som selvsagt også blir en spennende øvelse for fysiotera- pitjenestene. En helhetlig tjeneste Holtan forteller at samarbeidet mellom av- taleterapeuter og fast ansatte fungerer godt. – Enhetslederen er selv fysioterapeut, og det ser jeg som en stor fordel. I tjenesten har vi fellesmøter og samarbeidet er godt, slår Holtan fast. Fordelingen av pasienter er i tråd med NFFs innspill til Blankholmutvalget. De kommunalt ansatte tar seg av de tyngste Prioriteringer i praksis PRESSET TJENESTE Fagkoordinator Aud Irene Holtan i Rygge mener at samhandlingsreformen har skapt en mye større press på fysioterapitjenesten i kommunen. Personer med kroniske lidelser havner nederst i køen. Kompetansesløseri NFF kan vise til flere eksempler hvor upresis stillingsinstruks har ført til at fysioterapeuter er pålagt rene pleie- og omsorgsoppgaver. «Vi ser med bekymring på at flere kom- muner tillegger fysioterapeuter tradisjonelle pleie- og omsorgsoppgaver. I stillingsutlys- ninger pekes det for eksempel på at man må påregne arbeid på tvers av profesjonsgren- ser for helhetlig ivaretakelse av bruker. Dette høres jo i utgangspunktet rimelig ut, men det innebærer at fysioterapeuten må delta i matservering og stell av pasienter, enten det er i en sengeavdeling eller i hjemmebehand- ling», opplyser NFF. Med kommunenes knapphet på fysiote- rapiressurser er ikke dette bærekraftig, me- ner forbundet. NFF etterlyser bedre ledelse og styring av tjenesten, og at styringsmekanismene som lov- og avtaleverk, finansiering og organi- sering må dra i samme retning. Forbundet bruker funksjons- og kvalitetsforskriften som eksempel. Her er NFF spesielt kritisk til at forskriften kun gjelder avtalefysiote- rapeuter. Forbundet mener at dette hindrer god ressursstyring og planlegging. n ›››

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy