Fysioterapeuten 4-2018

12 FYSIOTERAPEUTEN 4/18 AKTUELT brukerne, mens avtalefysioterapeutene for- søker å holde tritt med behovet ute på in- stituttene. – Vi, altså de fast ansatte, tar oss av de dårligste som ikke kommer seg ut til fysio- terapeuten. Det hender jo heldigvis at noen blir så bra at de kan overføres ut, og tilsva- rende at noen som går på institutt blir dårli- gere og overføres til oss, slik at de kan følges opp hjemme. Det er jo på hjemmebane de skal fungere, sier Holtan. Kommunen er liten, og innen tjenesten kjenner alle hverandre og det er god oversikt. – Dermed kan vi plukke opp telefonen og få avklart om det er ledig kapasitet noe sted når behovet melder seg. Vi spiller på de mulighetene vi har innen tjenesten, forkla- rer Holtan. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten fungerer også godt. – Vi får epikriser på e-link, og er det noe vi lurer på så ringer vi. De er alltid behjelpelige. Kjenner presset Samhandlingsreformen har ført til økt press i kommunehelsetjenesten. Pasientene skri- ves ut tidligere fra sykehus, og de kommer sykere og med mer sammensatte problemer tilbake til primærhelsetjenesten. Det merkes godt også i Rygge. – Det er et mye større press på tjenesten, og ting skjer veldig fort. Slik er det også ute på instituttene. Pasientene sendes raskt ut fra spesialisthelsetjenesten, og noen av disse får korttidsplass i kommunen. Derfra skal de også raskt ut. Til sammen krever dette at man har god oversikt over tjenesten, slik at det flyter godt og at alle får den hjelpen de skal ha, forteller Holtan. Kommunen er ikke tilført nye ressurser som følge av reformen. Tanken var jo at man skulle bygge opp i kommunene, men slik har det ikke blitt. Oppgaveomfanget øker, og mange pasien- ter trenger mye hjelp. Det fører igjen til at kronikerne kan stå på venteliste et år uten at det skjer noe. Enkelte institutter har gitt opp å ha venteliste. De henviser heller videre til helprivate, sier Holtan. Har nøklene på plass Rygge kommune har innført prioriterings- nøkler i tjenesten (se fakta), og det er beteg- nende å se hvem som havner på bunnen av listen, påpeker Holtan. – Det får konsekvenser. De som står ne- derst på denne listen havner et godt stykke bak i køen. Det er personer med kroniske sykdommer i stabile faser og personer med langvarige muskel- og skjelettplager det går ut over. Både avtalefysioterapeuter, og selv- sagt de kommunalt ansatte, bruker priorite- ringsnøklene. Maksimal ventetid for pasientene spen- ner fra sju til nitti dager, og det er altså kro- nikerne som får kjenne på ressursmangelen her. Tilbakemeldingen fra avtalefysiotera- peutene er at de kan bli stående på en ven- teliste som nesten ikke beveger seg og må vente mye lenger enn 90 dager. Mange fryk- tet at fjerningen av diagnoselisten også ville ramme denne gruppen spesielt, men det er så langt ikke noe som tyder på noen endring på det i Rygge. – Noen ytterst få har takket nei til tilbud om fysioterapi på grunn av økonomi etter at diagnoselisten ble borte, men i det store og hele merker man ikke noe til det. Holtan har lest NFFs innspill til Blank- holmutvalget, og kjenner seg igjen i beskri- velsen forbundet gir av situasjonen i kom- munehelsetjenesten. Samtidig hadde hun håpet NFF hadde løftet det forebyggende arbeidet enda tydeligere frem. – Etter mitt syn ble det vel mye muskel og skjelett. Jeg skulle ønske forbundet hadde lagt mer vekt på det forebyggende arbeidet. Tidlig innsats betaler seg – Også her i kommunen savner jeg mulig- heten til å kunne gjøre et godt forebyggende arbeid. Skal vi få til det kreves det ekstra res- surser. Man må være villig til å putte noe inn for å kunne hente ut gevinsten senere, slår Holtan fast. I en ideell verden, altså med fri flyt av penger inn i tjenesten, ville Holtan ønsket seg flere avtalehjemler. – De vi har arbeider allerede mye mer enn hva avtalen tilsier. Videre ville hun gått løs på det forebyg- gende arbeidet. – Per i dag blir den forebyggende biten akterutseilt. Men vi er så heldige at vi får en barnestilling som skal jobbe forebyggende i skolene. Barnefysioterapeuten vi har fra før har ikke kapasitet til dette nå. Forebyggende Prioriteringsnøkkel for Rygge kommune 1 . Rask intervensjon vurderes å ha særlig stor betydning for brukerens funksjonsnivå, lindring og livskvalitet. Eksempel : Nyopererte, nyoppstått nevrologisk skade eller personer med kort forventet levetid/i terminalfasen. Maksimal ventetid 7 dager. 2 . Tidlig intervensjon vurderes å ha stor betydning for å sette brukeren i stand til å gjenvinne, utvikle eller opprettholde funksjonsnivå og hindre ytterligere funksjonstap. Eksempel : Personer med akutt sykdom/skade/lidelse, der funksjon eller smertetil- stand vil bli vesentlig forverret dersom iverksetting av tiltak utsettes. Maksimal ventetid 14 dager. 3 . Intervensjon forventes å ha betydning for brukeren for å forbedre og/eller opprett- holde funksjonsnivå og livskvalitet. Eksempel : Personer med begynnende funksjonstap. Maksimal ventetid 30 dager. 4 . Intervensjon ansees som hensiktsmessig for bruker, men kan vente. Personer med funksjonsproblemer/kronisk sykdom i stabil fase. Maksimal ventetid 90 dager. Hvis fristene ikke overholdes, meldes det avvik. Det er personer med kroniske sykdom- mer i stabile faser og personer med langvarige muskel- og skjelettplager det går ut over.