Fysioterapeuten 4-2018

44 FYSIOTERAPEUTEN 4/18 REPORTASJE DA KREFTKOORDINATOR i Røros kom- mune, Gunlaug Sivertsen, begynte i job- ben, hadde hun tre mål: Å etablere te- makafe for kreftpasienter og pårørende, treffpunkt for barn og unge, samt ei tre- ningsgruppe. – Nå er alle målene nådd, og det føles fantastisk. Det har vært en hjertesak for meg å få til et treningstilbud til disse pasi- entene, som ikke alltid synes det er så lett å møte opp på et vanlig treningssenter. Da vi fikk Frode som frisklivskoordinator, klarte vi å få det til, sier Sivertsen. Kreftkoordinatoren begynte i jobben i 2014, og treningsgruppa for kreftpasienter ble en realitet på nyåret i 2017. – Når folk kommer til meg for samtaler, oppfordrer jeg dem til å komme seg ut i frisk luft, gå turer og trene. Men for mange er dette vanskelig å få til. Derfor er det så flott at treningsgruppa har kommet på plass. Nå har de som trenger det et fast til- bud å gå til. Det betyr mye, sier Sivertsen. Hun påpeker at det også er et pluss at Frode Bukkvoll er en mann med meget god fagkompetanse på trening: – Han er fysioterapeut og kan faget. Med sin bakgrunn kan han følge opp deltakerne på en helt annen måte enn en treningsinstruktør på et vanlig trenings- senter. Det gir deltakerne en helt egen trygghet, sier Sivertsen. n – Og når det er en fysioterapeut som le- der, er man trygg. Da vet man at man ikke står i fare for å overbelaste seg. Frode pleier å si fra, blant annet om noen av oss kan være ekstra påpasselige når vi gjør enkelte øvelser. Det er avgjørende for kvaliteten på trenin- gen. – Vi har en instruktør som kjenner oss, i alle fall det fysiske. Han vet hva som er våre utfordringer, og leder oss ut fra det. Men Frode er jo ikke er synsk, så vi må si fra om det er noe vi kjenner på. Og det gjør vi! – Vil fortsette å sminke meg og gå ut Før var noen av damene med i ei turgruppe, på samme tidspunkt som treningsgruppa. Men Frode flytta tidspunktet for treningen for at alle skulle få mulighet til å delta. Nå er mange av dem med på begge deler, både turgruppa og treningsgruppa. Det merker de på kroppen. De har blitt sterkere. – Jeg kjenner det særlig når jeg går opp trappa. At frasparket er annerledes enn før. Det er mer kraft der, slår Olsen fast. – Ja, sier Stuedal, og fortsetter: – Treningen er en av tingene som holder meg oppe. Formen blir bedre, og humøret også, når man trener. Vi får jo også disse endorfinene, som påvirker oss. Da jeg fikk diagnose brystkreft i 2013, bestemte jeg meg for ikke å slutte med å stå opp tidlig hver morgen. Jeg ville fortsette å sminke meg og gå ut, gjøre det jeg vanligvis gjør. De to påpeker at folk heldigvis er skrudd sammen på ulikt vis. Samtidig er de nok begge skapt sånn at de tar dagene som de er, og prøver å gjøre det beste ut av det. Helt avgjørende er det å møte andre mennesker som opplever det samme som deg selv. – Det gir en egen styrke. Og så har vi det også veldig hyggelig sammen, med avslut- ning til jul og sommeravslutning nå. Ellers kommuniserer vi på Facebook, i den luk- kede gruppa «Førkjan åt’n Frode». Vi løfter hverandre opp. Vi skulle ønske at fysiotera- peuter i alle kommuner kunne gi kreftpa- sienter et sånt tilbud som vi har her på Rø- ros, sier Olsen og Stuedal. n En hjertesak FORNØYD KREFTKOORDINATOR To mål hadde hun, da hun startet i jobben på Røros, kreftkoordina- tor Gunlaug Sivertsen. Nå er begge nådd.