4.22 Årgang 89 www.fysioterapeuten.no Tilbake etter alvorlig sykdom Han har jobbet 38 år som fysioterapeut og aldri vært sykmeldt. Men etter den første koronavaksinen ble Petter Bogsti satt ut av spill. Side 6
Støtter deg hele veien Produktfordeler • Virker smertelindrende • Gir kompresjon i tillegg til støtte • Holder leddet varmt • Puster og absorberer fukt • Ekstra bevegelighet i albukroker og knehaser Kjøpes på apotek og på nett Albuestøtte Knestøtte Håndleddsstøtte Ankelstøtte
Skal ikke fysioterapeuter bry seg ommenneskerettigheter? John Henry Strupstad Ansvarlig redaktør FYSIOTERAPEUTEN 4/22 3 Joda. Selvsagt skal vi det. I et demokrati somNorge bør alle ta et ansvar. Og våge å ta et standpunkt i betente saker. I november starter et omdiskutert Fotball-VM i Qatar. Et VM som har fått mye utenomsportslig oppmerksomhet. Norsk Fysioterapeutforbunds (NFF) «navnesøster» Norges Fotballforbund (NFF) har på mange måter gått i bresjen for å sette menneskerettigheter på agendaen i denne sammenhengen. Det startet med fotballandslagets t-skjorte-protest i VM-kvalifiseringen. Det siste var fotballpresident Lise Klaveness’ tale under FIFA-kongressen i Doha, der hun satte søkelys på menneskerettigheter. Vi bør ikke glemme oss selv i det store bildet. Hva bidrar norske fysioterapeuter med i Qatar-sammenheng? Ikke mye, tenker du kanskje. Og det kan godt stemme. Men på side 42 i denne utgaven av Fysioterapeuten kan du lese et meningsinnlegg fra Stig Sodeland om mulige norske bidrag til sportsvasking i Qatar. Det handler her om idrettsskadeforskning. Det handler om et verdensledende sykehus, en idrettsklinikk og et forskningssenter, med ansatte fra mange land – Norge inkludert. Det handler om en forskningsenhet med en kjent norsk forsker som leder og flere norske doktorgradsstipendiater på listen over tilknyttede forskere. Enkelte av disse er fysioterapeuter. Er ikke dette problematisk? I denne utgaven av Fysioterapeuten kan du også lese om en uheldig fysioterapeut. Petter Bogsti ble svært syk under koronapandemien. Han ble ikke alvorlig syk av covid-19, men muligens av en vaksine. Faktum var at han ble diagnostisert med en sjelden og alvorlig nevrologisk sykdom. På de neste sidene får du hans historie fra den vanskelige tiden. Du kan også lese om hvordan det kan være lurt å behandle hamstringsskader, hvordan Danmark satser på rehabilitering – og årets takstoppgjør. For å nevne noe. På fagsidene i denne utgaven får du kunnskap om fysioterapeuters rolle når det kommer til seksuell helse i rehabilitering. Dette er et tema som historisk sett ikke har fått mye oppmerksomhet i fysioterapisammenheng. I 2022 har Fysioterapeuten belyst temaet ved flere anledninger. Ser vi et aldri så lite paradigmeskifte? Du kan også lese om trening og fysisk aktivitet ved den sjeldne Charcot-Marie-Tooth sykdom. I tillegg får du faglig påfyll hva gjelder pasienters erfaringer med psykomotorisk fysioterapi. Om berøring som terapeutisk dans. Riktig vel bekomme!
4 FYSIOTERAPEUTEN 4/22 SJELDEN DIAGNOSE 6 Alvorlig syk etter koronavaksine 10 Dette sier faggruppen NOR om sykdommen 11 Tilbake i full jobb: Slik behandler han pasientene AKTUELT 14 Lønnsundersøkelsen 2021: Dette tjente NFFs ansatte mdlemmer i fjor 14 Fysioterapeut dømt til fengsel for bedrageri 15 NFFs krav i takstoppgjøret 17 Ønsker debatt om femårig grunnutdanning 18 Slik bør hamstringskader behandles, mener fysioterapeut og forsker 21 Gard (33) jobber frivillig som fysioterapeut: – En enorm følelse av å bidra 24 Dansk forbundsleder ønsker rehabilitering somnasjonalt tankesett F Hamstringsskader er en av de vanligste skadene i fotball. Innhold F Gard Aslak Patursson synes det er givende å bidra som frivillig fysioterapeut. 18 Ansvarlig redaktør og fagredaktør Fysioterapeut John H. Strupstad tlf. 926 24 206 js@fysio.no Layout Kirsten Stiansen tlf. 413 18 188 ks@fysio.no FYSIOTERAPEUTENs FORMÅL Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling bidra til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov. Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige, fag- og organisasjonspolitiske, utdanningspolitiske og helse- og sosialpolitiske forhold. (Paragraf 29.2 i NFFs lover). Fysioterapeuten redigeres etter Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Desksjef og journalist Øystein Eian tlf. 901 57 273 oen@fysio.no Forsknings- journalist Fysioterapeut Lone Omholt Lossius tlf. 457 21 663 lossius@fysio.no 21 F Forbundsleder Jeanette Præstegaard i Danske Fysioterapeuter ønsker en felles tankegang om rehabilitering. 24
FYSIOTERAPEUTEN 4/22 5 ABONNEMENT Norge: 1.100 kroner. Utland: 1.150 kroner. Offentlige institusjoner: 950 kroner. For medlemmer av NFF inngår årsabonnement i medlemskontingenten. Oppsigelse skal være skriftlig. PRODUKTANNONSER HS Media: Kjetil Sagen, ks@hsmedia.no Tlf. +47 62 94 10 36 / mob. +47 92 42 26 44 ANNONSEMATERIELL Elektronisk. Tilleggsomkostninger for annet materiell belastes kunden. PRISER, FRISTEROG FORMATER Se www.fysioterapeuten.no/Annonsere STILLINGSANNONSER kun på nett Kirsten Stiansen, ks@fysio.no Tlf. 413 18 188 OPPLAG 9.100 TRYKK Ålgård Offset AS Kirkegata 15, postboks 147 Sentrum, 0102 Oslo. Tlf. 22 93 30 50. www.fysioterapeuten.no E-post: fysioterapeuten@fysio.no UTGIVER Norsk Fysioterapeutforbund Fysioterapeuten nr. 4.2022/89 Redaksjonen avsluttet: 25. mai 2022 ISSN 0016-3384 (trykt utgave) ISSN 0807-9277 (online) Forside: Bo Mathisen Foto uten byline: Colourbox.com FAG 26 Vitenskapelig artikkel: Seksuell helse i rehabilitering – fysioterapeuten har en viktig rolle 32 Vitenskapelig artikkel: Trening og fysisk aktivitet for personer med Charcot-Marie-Tooth sykdom 36 Vitenskapelig artikkel: Berøring som terapeutisk «dans» – en kvalitativ studie av pasienters erfaring med psykomotorisk fysioterapi FASTE SPALTER 42 Mening 43 Forbundslederen har ordet 48 Møter og kurs 50 Bransjeregisteret F Charcot-Marie-Tooth sykdom: Fysioterapeuters kompetanse er nødvendig for å tilpasse trening og aktivitet til den enkelte pasients individuelle behov. 32 SVANEMERKET Trykksak 2041 0652 NO - 4660 26 F Fysioterapeuter bør bli mer aktive i å ta opp temaet seksuell helse med pasienter i rehabilitering, skriver artikkelforfatterne.
6 FYSIOTERAPEUTEN 4/22 INNLAGT Petter Bogsti på sykehuset under behandlingen for Myasthenia gravis. Foto: Privat.
FYSIOTERAPEUTEN 4/22 7 Torsdag 29. april 2021 er en dag Petter Bogsti ikke glemmer. Han hadde vært på jobb på Ullernklinikken og skulle til fastlegen i Asker samme ettermiddag. Der fikk 62-åringen Phizer-vaksinen. Han merket ikke noe spesielt der og da. Kun ømhet i skulderen, slik mange andre opplever. Men etter tre-fire uker fikk han heftige symptomer. – Jeg klarte ikke å tygge middagen, sier Bogsti. Han legger albuene på bordet og støtter hodet med håndflatene. Viser hvordan han manuelt bevegde kjeven for å prøve å tygge maten. Ansiktsmusklene var paralysert. Tunga, svelget og lukkemuskulaturen mellom nesehulen og munnhulen fungerte ikke. – Prøvde jeg å svelge, forsvant det opp og kom ut igjen av nesen. Undersøkt grundig Noe var åpenbart galt. Bogsti mente årsaken var klar: en reaksjon på vaksinen. Det går sikkert over, tenke han. Fastlegen tok ikke like lett på det dagen etter. Legen ringte Drammen sykehus og ba om innleggelse med en gang. I stedet for å dra sporenstreks ventet Bogsti til mandag med å reise til sykehuset. Han klarte å få i seg litt mat gjennom helgen, men lammelsen ble gradvis mer uttalt. På nevrologisk avdeling ved sykehuset ventet en rekke undersøkelser. – De skannet hjernen med MR-kontrast for å lete etter hjernesvulst, men fant ingen tegn til sykdom. Så tok de resten av kroppen med CT-kontrast. Ingen kreftformer ble Alvorlig syk etter koronavaksine ASKER: Manuellterapeut Petter Bogsti fikk lammelser og talevansker etter den første koronavaksinen. Etter vanskelige utredninger fant legene til slutt frem til diagnosen. TEKST Øystein Eian, oen@fysio.no FOTO Bo Mathisen En sykdom som fører til muskelsvakhet og økt trettbarhet i muskulaturen. Forskjellige muskelgrupper kan rammes i ulik grad. Tilstanden regnes som en autoimmun sykdom der impulsoverføringen fra nerve til muskel er forstyrret. Myasthenia gravis er en sjelden sykdom, og den forekommer hos omtrent 10-15 av 100.000 personer. Årlig oppstår cirka ett nytt tilfelle per 100.000 personer. Sykdommen er to til tre ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn. Den kan debutere i alle aldre, men hos kvinner debuterer den vanligvis mellom 20-40 år. Blant menn debuterer sykdommen vanligvis etter 60-årsalderen. Alderen når sykdommen debuterer, og hvilken undergruppe av sykdommen som påvises, er avgjørende både for valg av behandling og langtidsutsiktene. Kilde: NHI.no Myasthenia gravis Petter Bogsti (62) • Født i Oslo, bor i Asker • Fire barn, ett barnebarn • Utdannet fysioterapeut i Berlin i 1983 • Manuellterapeut siden 1998 • Daglig leder ved Ullernklinikken i Oslo, hvor det jobber åtte manuellterapeuter, siden 2009 • Har tilbudt ultralydveiledet injeksjonsbehandling siden 2013 • Holdt kurs i dry needling og intramuskulær stimulering fra 1988 til 2017 • Jobbet 25 år ved Norsk idrettsmedisinsk institutt (NIMI)
8 FYSIOTERAPEUTEN 4/22 funnet. Deretter ble ryggmargen analysert med cerebrospinal væske for å se om det var borreliose. Fryktet det verste En mørk tanke meldte seg hos Bogsti: Kunne det være begynnelsen på ALS? Vi kan ikke utelukke det, fikk han til svar. Ei heller MS, Parkinsons sykdom eller andre nevrologiske lidelser. Legene målte nerveledningsevnen i kroppen hans, og heldigvis så de ikke tegn til ALS, MS eller Parkinsons sykdom på verken nevrografi eller MR. – Det var en slags eliminasjonsmetode for å finne frem til diagnosen, forteller Bogsti. Blodprøver ble sendt til Haukeland universitetssjukehus, og det tok fem uker å få svar. Prøvene viste at Bogsti hadde begynt å danne antistoffer mot acetylkolin, som er stoffet nerven skiller ut til muskelen for at den skal trekke seg sammen. Diagnosen som ble stilt, var den sjeldne, autoimmune sykdommen Myasthenia gravis. Bogsti hadde fått en såkalt bulbær variant, som rammer tale, svelg og musklene i kjeven. – Du har også en okulær variant som går på øynene, og en generell som går på kroppen. Får du sistnevnte, kan det debutere med at du ikke klarer å løfte armene, forteller han. Bogsti ble satt på kortison og Mestinon, medisiner han fortsatt tar. Manuellterapeuten er ikke i tvil om at koronavaksinen er årsaken til sykdommen. – Jeg har jobbet 38 år som fysioterapeut og aldri vært sykmeldt. Jeg er sjelden syk i det hele tatt. Min teori er at vi som daglig eksponeres for mange pasienter, har et autoimmunapparat som jobber jevnt og trutt. Så får jeg plutselig en autoimmun sykdom tre-fire uker etter en vaksine som skal aktivere mitt autoimmunapparat. Femmeldinger Statens legemiddelverk har mottatt i alt fem meldinger om Myasthenia gravis i forbindelse med koronavaksinering. Alle meldingene knytter seg til Comirnaty (Pfizer). Meldingene kom mellom oktober 2021 og mars 2022. – Bivirkninger meldes på mistanke, og hensikten med meldesystemet er å fange opp hendelser vi bør undersøke nærmere. At en bivirkning er meldt, betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng med vaksinen. Meldingene kan derfor ikke brukes til å vurdere sammenheng eller beregne hvor ofte en bivirkning opptrer, sier kommunikasjonsrådgiver Sunniva Agnete Trøen i Statens legemiddelverk. Folkehelseinstituttet opplyser at de foreløpig ikke har Torsdag 29. april: Tok første dose med Phizer. Torsdag 27. mai: Begynner å kjenne svelgevansker, spesielt om natten når jeg drikker lite vann. Mandag 31. mai: Tyggeproblemene starter. Torsdag 3. juni: Kontakter fastlegekontoret. Fredag 4. juni: Time hos fastlegen. Blodprøver og klinisk undersøkelse. Fastlegen kontakter Drammen sykehus. Mandag 7. juni: Innleggelse på Drammen sykehus. Undersøkelse hos nevrolog. MR-kontrast av hodet og blodprøver. Tirsdag 8. juni: Konsultasjon med Dr. E. Onsdag 9. juni: CT-kontrast av hele kroppen utenom hodet. Blodprøver. Spinalfunksjon. Logoped. Utskrevet med åpen retur. Tirsdag 15. juni: Logoped-treningsprogram. Situasjonen er uforandret. Svelgerøntgen med kontrast. Hodepine i seks dager etter spinalvæsketappingen. Onsdag 16. juni: Talevansker. Spesielt med å uttale s-ene. Fredag 18. juni: Øre-nese-hals-skopi og utvidete blodprøver. Søndag 27. juni: Astmaanfall under joggetur rundt Semsvannet. Brukte 45 sekunder på å tygge og svelge en kyllingbit. Onsdag 7. juli: Klarer ikke svelge mat. Vansker med å drikke også vann. Kun én næringsdrikk går ned. Torsdag 8. juli: Minimalt med søvn. Mye støy på observasjonsposten. Hodepine. Samtale med dr. Marion. Diagnose: Myasthenia gravis. Samtale med ernæringsfysiolog. Får sonde og næring. Flyttes til enerom. Lørdag 10. juli: Mye bedre natt. Lett hodepine i natt. Sondemat. Solo super. Besøk fra svigers. Søndag 11. juli: Rolig natt. Drakk litt Bris klokken 03.00 i natt. Mandag 12. juli: Hatt en veldig god natt. Spiste havregrøt til frokost. Starter med Mestinon-behandling i kveld. Onsdag 14. juli: Reiste hjem klokken 1400. Torsdag 15. juli: Forsetter med 4 x 30 mg Mestinon. Det fungerer ok. Spiser lammekarré på Vanguard. Lørdag 17. juli: Padler mye på iSUP-en. Søndag 18. juli: Pizza i ovnen ute. Mandag 19. juli: 4 x 40 mg Mestinon. Reiser til Gjendesheim. Flott vær. Jeg drar videre til Gålå. Løper/går drøye 5 km. Gikk ganske bra. Da Petter Bogsti ble syk etter koronavaksinen, skrev han dagbok. Her er et redigert utdrag.
FYSIOTERAPEUTEN 4/22 9 nok kunnskap om hvorvidt koronainfeksjon eller de ulike koronavaksinene kan gi økt forekomst avMyastenhia gravis. – FHI kommer i et lengre perspektiv til å undersøke om det er en sammenheng mellom koronainfeksjon, koronavaksinasjon og en rekke autoimmune tilstander. Dette er noe som opptar klinikere, forskere og myndigheter verden over. Både infeksjoner og vaksiner stimulerer immunapparatet, og det kan i sjeldne tilfeller også ses i tidssammenheng med nyoppdaget autoimmun sykdom eller forverring av allerede eksisterende sykdom, sier fagdirektør Hanne Løvdal Gulseth i FHI. Tror på vaksiner Seks måneder etter Bogsti fikk Phizer-dosen, tok han dose to med Moderna. Hvilke tanker gjorde han seg om å ta en ny vaksine når den første dosen gjorde ham alvorlig syk? – Det gjorde jeg fordi vaksiner er det eneste riktige. Og fordi det var viktig at jeg ikke fikk korona. Men nå er jeg ikke redd for å bli syk. Når jeg først har fått Myasthenia gravis og holder den i sjakk med medisiner, får jeg det ikke igjen. – Vi er med på verdens største medisinske eksperiment, og så er det dessverre noen av oss som er uheldige, resonnerer han. Foruten dagene frem til ALS ble utelukket, har ikke Bogsti vært redd. Men for familien var det tidvis tøft. – Spesielt i starten, da vi ikke visste hva det var. Fruen så for seg at vi måtte bygge om huset og gjøre det rullestolvennlig. Heldigvis fant legene ut hvilken sykdom jeg hadde utviklet, og som på langt nær er like alvorlig, sier firebarnsfaren. Myasthenia gravis kan brenne ut, ifølge Bogsti. Ettersom ingen tilfeller er like, kalles sykdommen gjerne «The snowflake syndrome». Legene kan ikke si hvor store medisindoser Bogsti vil trenge videre. – Jeg prøver å finne ut hvor langt ned på kortison jeg kan gå. For mye kortison over flere år kan gi benskjørhet, men bentetthetsmålinger nå viser at jeg har over snittet bra benbygning for alderen. Mens vi snakker, kjenner Bogsti en lett trykkfølelse i brystet. – Det går litt på pusteapparatet. Jeg fikk pusteproblemer under trening i en periode. Før jeg fikk medisineringen i balanse, tålte jeg ikke puls over 135. Nå trener jeg med puls opp mot 160, men jeg kjenner at jeg kanskje må gå litt opp igjen på kortison. Det fine med kortisonpreparater er at alle andre vondter også er borte. Jeg har artrose i skuldrene, men er blitt mer eller mindre symptomfri, forteller Bogsti. n ANNUS HORRIBLIS 2021 var et tøft år for manuellterapeut Petter Bogsti. Foto: Bo Mathisen.
10 FYSIOTERAPEUTEN 4/22 TEKST JoakimMoestue Halvorsen, leder av NFFs faggruppe for nevrologi, ortopedi og revmatologi Myasthenia gravis er en relativt sjelden autoimmun nevromuskulær sykdom som nok mange fysioterapeuter, i likhet med meg, ikke har egen erfaring med å behandle. Siden tilstanden forårsakes av antistoffer som blokkerer de postsynaptiske reseptorene for acetylkolin i den nevromuskulære overgangen, er primærbehandlingen rettet mot å enten øke mengden tilgjengelig acetylkolin i synapsene eller å redusere mengden antistoffer via immunsupprimering. Begge disse formene for behandling er medikamentelle og tilpasses pasientens situasjon. Når det kommer til behandling hos fysioterapeut, så finnes det meg bekjent ingen retningslinjer eller anbefalinger spesifikt for denne tilstanden. I utgangspunktet så forventer man ikke at trening kan redusere krafttapet som direkte følge av sykdommen, men pasientgruppen kan nok være mer inaktiv enn tilstanden skulle tilsi, slik at styrketrening likevel kan ha en viss effekt. Riktignok mer for å motvirke muskelsvinn som følge av inaktivitet enn selve sykdomsprosessen. Mange med sykdommen opplever også fatigue, noe som tilpasset fysisk aktivitet kan hjelpe mot. Det ser ut til at de fleste tolererer trening, både aerob og styrke, med lett og moderat intensitet, men det er mer usikkerhet rundt trening med høy intensitet. Her finnes kun noe små pilotstudier etter hva jeg kjenner til, og det er vanskelig å trekke konklusjoner rundt effekt og risiko. Som alltid er det viktig å tenke funksjonsforbedring opp mot pasientens målsetning, forhindre sekundære komplikasjoner som følge av sykdommen og tilpasse intensitet individuelt etter pasientens toleranse. n – Når du får enmuskelsykdom sommedfører pareser, skjønner du at dumå trene, sier Petter Bogsti. Han har trent minst tre ganger i uken siden han var ni år gammel. Og langt mer da han var friidrettsutøver i yngre år. Bogsti går mye på ski og legger inn en styrkeøkt i uken på jobben. I perioden 1984 til 1999 var han fysioterapeut og manuellterapeut på diverse friidrettslag. Og under Sommer-OL i 2004 i Athen hadde han ansvar for norske kappgangsutøvere, friidrettsutøvere og svømmere. – Jeg ble fysioterapeut fordi jeg drev med friidrett selv. Men jeg slet med skader, spesielt hamstringsplager, og derfor ble idrettskarrieren avsluttet noe før jeg hadde tenkt. n Dette sier NFFs faggruppe for nevrologi, ortopedi og revmatologi om sykdommen Aktiv i alle år FAGGRUPPELEDER JoakimMoestue Halvorsen jobber til vanlig på Forsterket Rehabilitering Aker. Her er han sammenmed en pasient som driver gangtrening. Foto: Nicolas Tourrenc.
FYSIOTERAPEUTEN 4/22 11 Tilbake i full jobb: Slik behandler han pasientene Som terapeut sverger Petter Bogsti til blant annet nåler og massasje. Han er også opptatt av mentale prosesser. TEKST Øystein Eian Som fysioterapeut har Bogsti ivret for å få nålebehandling anerkjent som terapiform i Norge. Han benytter ofte dry needling i kombinasjon med en massasjeteknikk han lærte på studiet i Tyskland: stäbchenmassasje. Eller «pinnemassasje» på norsk. Nøkkelordet for Bogsti er sirkulasjon. – Fordelen er at det blir en ekstra kraftig og dyp massasje som ikke er så belastende for meg når det gjelder energibruk og fingerleddslitasje. LEDER Petter Bogsti er daglig leder ved samvirkeforetaket Ullernklinikken Manuellterapi og Rehabilitering, her med en kollega. Foto: Bo Mathisen.
12 FYSIOTERAPEUTEN 4/22 – Når jeg masserer med pinnen i 25-30 minutter, merker pasientene at noe skjer i vevet, hevder han. – Alle pasientene får hjemmelekser På spørsmål om hvilken evidens som ligger til grunn for nålebehandling og pinnemassasje, har manuellterapeuten et klart svar. – Jeg støtter meg til basalforskningen, som har klart å vise hva som skjer i vevet under og etter behandlingen, ved bruk av microdialyseteknikk. Den viser økt frigjøring av adenosin, som medfører vasodilatasjon og nedsatt konduksjon i nociseptorene. Altså smertelindring og økt sirkulasjon i vevet. Akkurat det vi ønsker med behandlingen. Men jeg vil understreke at det som er aller mest sirkulasjonsfremmende, er aktivitet. Så alle pasientene får hjemmelekser. Det vil si et tilpasset øvelsesprogram. Mange behandlinger Bogsti utfører cirka 3.000 behandlinger hvert år. – Det pussige er at ingen pasienter har spurt meg om det foreligger dokumentasjon på effekten av behandlingen de får. Eller: Det kan hende at en fysioterapeut som jeg behandlet, har spurt. Bogsti vet det er mye skepsis rundt kortison, men han anser det som et svært godt hjelpemiddel mot aktive betennelser i vevet. – Brukt på riktig diagnose og på rett sted med passe dosering er det faktisk en «mirakelmedisin». Alt dette sikres jo med ultralydveiledning. Da sikrer vi jo også at det ikke blir satt i friskt vev, som er uheldig. Kortison er et katabolt steroid som virker nedbrytende, som er supert i forbindelse med betennelser. Men jeg vil understreke at kortisonbehandlingen er en del av rehabiliteringen, gjerne innledningsvis, slik at aktiv rehabilitering kan komme i gang uten smerter. Kjøle ned hjernen På CV-en har manuellterapeuten en ettårig utdanning i kognitiv behandling og trening. Han interesserer seg stort for mentale prosesser. – Hvordan snakker vi med pasienten, og hvordan kan vi bruke hjernen riktigere når det gjelder vondter? Med grundig informasjon, veiledning og ufarliggjøring av smertetilstanden kan vi påvirke persepsjonen av symptomene. Mange opplever mye mindre vondt bare ved å «kjøle ned hjernen». Overraskende mange som har vondt i ryggen, lurer på om de har fått kreft. Etter grundig utredning, eliminering av kreftdiagnosen og informasjon om gunstige tiltak reduseres smerteopplevelsen betraktelig. Eller forsvinner helt. Hjernen er ikke lenger så «varm». Det handler om å få «kjølt ned» hjernen. Bogsti prøvde å være bevisst egne tanker da han selv ble syk etter koronavaksinen. – Jeg tillot meg å tro litt på det verste, men jeg trodde også at det kommer til å gå over, siden det oppstod etter vaksineringen. At det vil brenne ut. Han minner om at mange sliter med ulike ting. – Hvis du har vondt i skulderen, har mistet jobben, mannen har gått fra deg, du har lav eller ingen inntekt og sykt barn: Hvordan ser du på fremtiden da? Hvilken behandling kan vi som fysio- og manuellterapeuter tilby som bedrer smerten i skulderen? Vi kan ikke ta på oss alle oppgavene. Samarbeid med andre faggrupper er selvfølgelig nødvendig. Jeg er jo utdannet til å behandle plager i muskler og ledd. Men hjernen sitter på toppen og styrer, sier Petter Bogsti. n Det pussige er at ingen pasienter har spurt meg omdet foreligger dokumentasjon på effekten av behandlingen de får. Petter Bogsti Annonse Sommerbutikken
FYSIOTERAPEUTEN 4/22 13 Det optimale treningsutstyret for alle klinikker Treningspartner er stolt av å kunne tilby Keiser treningsutstyr til landets klinikker. Keiser utstyret er velkjent og velprøvd med over 40 års fartstid i markedet og brukes i dag av elite utøvere og fysio/rehab klinikker over hele verden. Keiser unike pneumatikk motstand er laget for raskt, sikkert og effektivt påvirke den fysiske prestasjonsevnen til alle uansett nivå. - Optimalisert belastningskurve uavhengig av hastighet - Enkel og presis eksentrisk overload - Raskere rehabilitering enn tradisjonelt treningsutstyr - Enkel å betjene, men knapper for justering av belastning Ønsker du informasjon om Keiser eller annet treningsutstyr til din klinikk, ta kontakt med oss på epost: pro@treningspartner.no Hos Treningspartner kan treningsutstyr finansieres via leasing eller direkte kjøp, vi finner løsningen som passer din klinikk. Ringeriksveien 16, 3414 Lierstranda 400 03 448 treningspartner.no/pro KEISER: UNIKE MASKINER FOR UNIKE INDIVIDER
14 FYSIOTERAPEUTEN 4/22 Gjennomsnittslønnen for en ansatt fysioterapeut i 2021 var 507.263 kroner, viser NFFs lønnsundersøkelse for 2021. TEKST Øystein Eian oen@fysio.no Over 2.300 av NFFs ansatte medlemmer har deltatt i lønnsundersøkelsen for 2021. Det utgjør litt under halvparten av NFFs medlemmer i tariffområdene KS, Oslo kommune, staten, Spekter, NHO og Virke spesialisthelsetjeneste. Tariffoppgjøret 2021 var et mellomoppgjør. I oppgjøret i industrien, det såkalte frontfaget, ble det enighet om en ramme på 2,7 prosent. Det sentrale forhandlingsresultatet i de største tariffområdene var i stor grad i tråd med frontfagsrammen etter mekling og/eller streik. I tillegg ble det i 2021 gjennomført lokale forhandlinger i alle tariffområder unntatt Oslo kommune. Her er noen sentrale funn om ansatte fysioterapeuters gjennomsnittslønn i 2021: • Fysioterapeut (alle områder): 507.263 kroner, en økning på 2,9 prosent fra 2020. • Spesialfysioterapeut (alle områder): 576.651 kroner, en økning på 4,2 prosent fra 2020. • Fysioterapeut i lederstilling (alle områder): 660.263 kroner, en økning på 4,3 prosent fra 2020. • 42 prosent oppgir at de forhandlet om lønn ved ansettelse. Av disse fikk 64 prosent høyere lønn. • 10 prosent av respondentene er midlertidig ansatt, og 92 prosent av disse ønsker fast ansettelse. Av hensyn til personvern har ikke NFF publisert tall for grupper som har fem eller færre respondenter i et tariffområde. NFF tar også forbehold om at tallene som er publisert, kan gi et noe skjevt bilde av gjennomsnittslønnen for enkelte stillingskategorier. n Lønnsundersøkelsen 2021: Dette tjente NFFs ansatte medlemmer i fjor Rettenmener fysioterapeuten fikk utbetalt over en halv millionmer enn hun hadde krav på. TEKST Øystein Eian oen@fysio.no En avtalefysioterapeut på Østlandet er dømt til syv måneders fengsel og til å betale tilbake 546.000 kroner etter det tingretten mener er grovt bedrageri. Den kvinnelige fysioterapeuten er også fratatt retten til å praktisere på det offentliges regning i en periode på fem år. Fysioterapeuten har vært i kontakt med kvinnen. Hun lot seg først intervjue, men trakk senere uttalelsene sine. Helfo fattet mistanke etter at fysioterapeuten mottok høye utbetalinger selv om hun hadde færre pasienter enn andre fysioterapeuter. Kvinnen mottok ifølge dommen refusjon på cirka 1,1 millioner kroner i 2018, mens gjennomsnittet for fysioterapeuter dette året var cirka 440.000 kroner. En gjennomgang av kvinnens kontoutskrifter viser at bankkortet hennes ble brukt i butikker, kafeer og på hotell på tidspunkter hvor refusjonskravene til Helfo tilsa at hun behandlet pasienter. Fysioterapeutens forklaring er at hun har lånt ut bankkortet sitt til venner og bekjente. Tre tidligere pasienter har forklart at en stor andel av behandlingene fysioterapeuten har krevd betaling for, ikke er utført. De skal ha mottatt regning for flere behandlinger per uke, til tross for at de kun hadde fått behandling én gang per uke. Ifølge dommen fakturerte også tiltalte en rekke timer hun selv hadde avlyst. Likedan behandlinger som skal ha funnet sted da to av pasientene var på ferie. Fysioterapeuten tok ikke direkte stilling til skyldspørsmålet, men innrømmet at hun ikke har hatt full kontroll over alle refusjonskrav som er sendt inn til Helfo. Fysioterapeuten sier dommen vil bli anket. Fysioterapeut dømt til fengsel for bedrageri
FYSIOTERAPEUTEN 4/22 15 Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) ønsker å prioritere generalistene også i årets takstoppgjør. TEKST Øystein Eian oen@fysio.no NFF leverte sine krav til Helse- og omsorgsdepartementet mandag 9. mai. – Allmennpraktiserende fysioterapeuter (generalistene) bør få et reelt økonomisk løft. Samtidig ønsker NFF naturlig nok også å øke takstene for alle fysioterapeuter med spesialiteter; herunder psykomotoriske fysioterapeuter og fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi for å nevne noen. Alle skal få, men vi mener noen bør få mer enn andre. Vi forventer at Helse- og omsorgsdepartementet og KS i år gjør grep for å sikre en bred og god fysioterapitjeneste i kommunene, sier forhandlingsleder Gerty Lund i en nyhetsmelding på forbundets nettsider. – Til pasientens beste Også i fjorårets takstforhandlinger ønsket NFF å løfte allmennfysioterapeutene. Gerty Lund og leder Per Olav Moberg Peersen i NFFs næringspolitiske råd forventer at Helse- og omsorgsdepartementet i år åpner for mer reelle forhandlinger enn det de opplevde i fjor. – Ja, vi forventer at våre argumenter blir lyttet til. Allmennfysioterapeuter har en sentral og viktig rolle i den offentlige helsetjenesten. Det betyr at det er til pasientens beste at vi sørger for at allmennfysioterapeutene får den inntekten og kompensasjonen de ikke har fått tidligere, sier Peersen. Løft for barn og unge Nytt i år er at NFF også ønsker å løfte fysioterapi for barn og unge. Det gjøres ved å utvide bruk av takst D40 til å gjelde for alle fysioterapeuter, uavhengig av kompetanse. – Fysioterapeuter jobber for at barn og unge skal fungere best mulig i hverdagen, med tilrettelegging pa ulike niva. Tidlig intervensjon er et viktig prinsipp ved fysioterapi for barn og ungdom, og ifølge prioriteringsnøklene i kommunene skal barn og unge prioriteres raskt inn. Dette for a bidra til rett utvikling av motorikk, støtte opp under funksjon og bidra til a hindre utenforskap, sier Peersen. Han fortsetter: – Barn og unge er kanskje vår viktigste pasientgruppe. Vi opplever at behovet for å styrke pasienttilbudet for denne gruppen er stort. Dette er kravene • Øke tidstakstene A3 • Utvidet bruk av D40 ved behandling av barn og unge • Kompetansetillegg for fysioterapeuter med takstkompetanse A2k, A8 og A9 på samhandlingstakst • Kompetansetillegg for fysioterapeuter med takstkompetanse A2k, A8 og A9 på gruppetakst • Videreføre EPJ-løftet • Påslag på kompetansetakstene kompetansetakstene • Prosentvis likt påslag på driftstilskudd og takster, samt overføring til Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter NFFs forklaringer til kravene Oppgjøret for selvstendig næringsdrivende NFFs krav i takstoppgjøret FORHANDLER NFFs forhandlingsdelegasjon i takstforhandlingene. Fra venstre: Lars Håvard Høgvoll, Per Olav Moberg Peersen, Bente Øfjord, Gerty Lund, Arnhild Skjølberg og Morten Bjerkhaug. Henriëtta U. Richter var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Irene Mårdalen.
16 FYSIOTERAPEUTEN 4/22 fysioterapeuter består både av et inntekts- og kostnadselement. Fordelingen mellom de to elementene baserer seg på inntekts- og kostnadsundersøkelser. Det er vedtatt at det skal være en 70/30-fordeling, hvor inntektselementet står sterkest. Øke tidstakstene A3 De fleste kommuner har størst behov for bred allmennkompetanse blant fysioterapeutene. Over tid har det utviklet seg en for stor inntektsforskjell mellom grupper av fysioterapeuter med ulike videreutdanninger/spesialiteter og allmennfysioterapeutene. Allmenfysioterapeutene har – over år – kommet dårligst ut kronemessig. NFF vil i år igjen prioritere takstene for allmennfysioterapeutene med minst 80 prosent av rammen. Allmennfysioterapeutene utgjør 73 prosent av fysioterapeuter med driftsavtaler. Utvidet bruk av D40 ved behandling av barn og unge gjelder også for manuellterapeuter og psykomotoriske fysioterapeuter, A2Ktakst. I dag utløses takst D40 ved undersøkelse/behandling for pasient over 80 ar og rullestolbruker. Det er fordi det ofte er nødvendig med ekstra tilrettelegging i forbindelse med undersøkelse og behandling av disse pasientgruppene. NFF mener at barn og unge under 16 ar ogsa bør inkluderes i taksten. Kompetansetillegg på samhandlings-takstene Direkte tilgang til avtalefysioterapeut fører til større behov for samhandling med andre profesjoner og myndigheter. Myndighetene har anerkjent at fysioterapeuter som utløser takstene A8, A9 eller A2k, har merkompetanse som kommer pasienten til gode. Det er viktig at denne merkompetansen blir belønnet også i samhandling med andre helseaktører. Merkompetansen må bli belønnet også når fysioterapeuter tilbyr gruppebehandling, krever NFF. Videreføre EPJ-løftet Det er behov for en mer systematisk kartlegging av hvilken effekt ny EPJ-funksjonalitet for fysioterapeuter kan ha. Det er kun satt av tre millioner kroner til arbeidet for fysioterapeuter. For å sikre et bedre journalsystem trenger fysioterapeuter at EPJ-løftet videreføres. Direktoratet for e-helse har følgende forklaring på EPJ-løftet: EPJ-løftet skal bidra til kvalitetsheving av fastlegers, avtalespesialisters, fysio- og manuellterapeuters EPJ-system gjennom at nyttig funksjonalitet og felleskomponenter blir utviklet og tatt i bruk. Påslag på kompetansetakstene Prioriteringene for disse takstene kommer NFF tilbake til under forhandlingene. n Det lyses ut hjerte- og karmidler til: ♦ Doktorgradsstipender ♦ Postdoktorstipender Stipendene utlyses for tre år. Prosjektene vurderes av et internasjonalt fagpanel og tildeles etter innstilling fra Nasjonalforeningens hjerte- og karråd. Kontakt Øivind Kristensen for mer informasjon på telefon 40 44 57 93 eller e-post: oikr@nasjonalforeningen.no / forskning@nasjonalforeningen.no Søknadsskjema og retningslinjer finnes på: www.nasjonalforeningen.no/forskningsmidler Søknaden leveres elektronisk innen 01.09.2022, kl. 23:30. Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon med helselag og demensforeninger over hele landet. Dictus Hip For de med redusert styrke i benmuskulaturen! www.erimed.se order@erimed.se, +46 (0)8 449 56 50 Dictus Hip gir kraft til benet i svingfasen, og dermed en bedre gangfunksjon. Dictus Hip gir direkte respons vedrørende resultatet. For mer informasjon:
FYSIOTERAPEUTEN 4/22 17 Skal studenter gå tre eller fem år på skolen før de kan få autorisasjon som fysioterapeut? Spørsmålet har vært oppe flere ganger på 2000-tallet. Nå reises det igjen. Denne gangen av forbundsleder Gerty Lund i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no – Ikke realistisk. Det uttalte Kunnskapsdepartementet før NFFs hovedlandsmøte i 2019. På det samme møtet ble saken om femårig grunnutdanning stemt ned, etter at Region Oslo-området hadde fremmet den. Forbundsstyret i NFF mente i 2019 at det var helt nødvendig å utrede konsekvensene før forbundet kunne fatte et politisk standpunkt om å jobbe for en lengre grunnutdanning. Temaet var også oppe til diskusjon på landsmøtet i 2004. Der ble det vedtatt at «arbeidet med å etablere fysioterapi grunnutdanning som femårig master, starter umiddelbart». En arbeidsgruppe nedsatt av landsmøtet leverte senere en rapport, der det ble anbefalt at NFF skulle arbeide for en femårig grunnutdanning. På et forbundsstyremøte i mars i år fikk Gerty Lund bred støtte for at det frem mot årets hovedlandsmøte i NFF skal arbeides frem en sak om femårig grunnutdanning for fysioterapeuter. Fysioterapeuten har kontaktet Lund, med spørsmål om hvorfor denne saken kommer opp igjen allerede nå, tre år etter. Hva er nytt siden 2019? – Turnustjenesten under press – Saken kommer opp igjen av flere grunner. Mange medlemmer og flere miljøer har ytret ønsker om at Norsk Fysioterapeutforbund diskuterer spørsmålet. Samtidig opplever vi at turnustjenesten er under press. I dag er turnustjenesten en viktig del av utdanningsløpet for fysioterapeuter. Det er store utfordringer med å skaffe nok plasser. Jeg er bekymret for turnustjenestens fremtid. Det er vårt ansvar som politikere å løfte denne type spørsmål til diskusjon når vi mener det er nødvendig, sier Lund. Hun peker i tillegg på at Norge har fått to nye grupper som er autorisert for å arbeide med muskel- og skjelettpasienter: naprapater og osteopater. – Disse gruppene er autorisert på bakgrunn av utdanninger som er noe lengre enn fysioterapiutdanningen. Det er derfor viktig at vi er forberedt på å diskutere om dette også er riktig for fysioterapeuter, sier Lund. Og fortsetter: – Det er økt behov for kompetanse i tjenesten, samtidig som det er manglende vilje fra myndighetenes ståsted til å innføre offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter. Fordeler og ulemper – Hvilke fordeler ser du ved en femårig grunnutdanning? – Direktoratet har tidligere påpekt i en utredning at kommunene har behov for bredere og mer avansert kompetanse. Det mener jeg de kan få ved en femårig utdanning. Jeg ser det som svært viktig at vi har minst de fire årene vi har i dag – blant annet fordi pasientene har direkte tilgang, og fysioterapeuter dermed ofte blir det første møtet for pasienter som søker helsehjelp. Det gir et økt ansvar og kompetansebehov for diagnostisering og differensialdiagnostikk. Mange nyutdannede blir stående alene i mindre kommuner, og da må grunnutdanningen ha gitt et solid grunnlag for å kunne yte forsvarlig helsehjelp. En femårig grunnutdanning med turnustjenesten som en integrert del og mer tid til fysioterapifaglige temaer vil gi tryggere og mer kompetente fysioterapeuter. – Vi er i dag plassert lønnsmessig som en treårig bachelorutdanning og får ikke aksept for at vi i prinsippet er fireårig før vi får autorisasjon. Til sammenlikning får sykepleierne sin autorisasjon etter tre år, skriver Lund. – Hva med ulemper? – Det blir lenger studietid. Med det det medfører av økning i studiegjeld med mer. Det blir dyrere for staten å utdanne fysioterapeuter, og fysioterapeutene vil koste mer fordi femårig utdanning nødvendigvis skal ha sammenliknbar lønn med andre femåringer. En akademisk femårig utdanning vil ikke gi like mye pasienterfaring som en turnustjeneste vil gi, men det kan gir mer oppfølging og kvalitet i praksisstudiene, mener hun. Ikke konsekvensutredet – Forbundsstyret i NFF mente i 2019 at det var behov for en konsekvensutredning før man kan starte dette arbeidet. Finnes det i dag en slik utredning? – Nei, det er ikke gjort noen konsekvensutredning, fordi dette sa hovedlandsmøtet i 2019 nei til. På grunn av vedtaket fra møtet i 2019 kan vi ikke sette i gang en konsekvensutredning før hovedlandsmøtet i 2022. Forbundsstyret skal i juni diskutere hvordan saken skal legges fram til hovedlandsmøtet, om det er mulig å be Forbundsstyret om at saken utredes i neste periode, eller om det faktisk skal fattes noen standpunkt om hva man synes om en femårig grunnutdanning, sier Gerty Lund. n Ønsker debatt om femårig grunnutdanning POSITIVTIL FEM Forbundsleder Gerty Lund i NFF argumenterer for en femårig grunnutdanning i fysioterapi. Foto: Bo Mathisen.
18 FYSIOTERAPEUTEN 4/22 – Mange som pådrar seg en akutt hamstringskade, kan returnere til idrett eller normalt aktivitetsnivå innen relativt rimelig tid, i motsetning til ved for eksempel en korsbåndsskade, som ofte tar opp mot et år eller enda lengre før man er helt tilbake. Likevel er det kjent noen hamstringskader kan få langvarige konsekvenser, og at risikoen for å bli skadet på ny med denne typen skade er høy, forteller Arnlaug Wangensteen. Hun erfarer at mange også i tiden etter skaden plages med tilbakevendende symptomer, som smerte og nedsatt kraft. De kan derfor oppleve at prestasjonsevnen er redusert i lang tid og kanskje aldri blir helt som før. – Skadebyrden ved akutte hamstringskader er i noen idretter, som for eksempel fotball, veldig stor. Det er viktig å komme tidlig i gang med en aktiv rehabilitering basert på gradvis progresjon, for å bedre muligheten for å returnere til idrett så raskt og trygt sommulig, forklarer Wangensteen. Et vanlig problem Hun har en mastergrad i idrettsfysioterapi og en doktorgrad på akutte hamstringskader fra Norges Idrettshøyskole og Aspetar Orthopaedic and Sports Medicine Hospital i Doha. Hun jobber til daglig som idrettsfysioterapeut ved Nimi Volvat, hvor hun har hamstringskader som sitt spesialfelt. På klinikken møter hun jevnlig pasienter med slike problemstillinger. Hun beskriver disse skadene som et vanlig problem innen idrett. – Hamstringskader anses som den vanligste akutte skaden i idretter som involverer mye løp opp mot høy hastighet og kraftige, eksplosive bevegelser. Skaden er typisk innen fotball og friidrett. Et fotballag på elitenivå kan forvente at fem til seks løpere pådrar seg en hamstringskade i løpet av en sesong, sier Wangensteen. Hvor utbredt hamstringskader er ellers i befolkningen, er ifølge henne vanskelig å si noe om. – Forekomst utenfor idrettsarenaen er ikke kartlagt i like stor grad. Disse skadene kan også oppstå blant mosjonister eller blant eldre mennesker, ofte i forbindelse med å forsøke å bremse et fall. Type behandling og behov for rehabilitering vil selvfølgelig være avhengig av skadens alvorlighetsgrad, forklarer Wangensteen. Og legger til: – Dessverre er det ikke alle som kommer tidlig i gang med rehabilitering. Er skaden av en mer alvorlig karakter, med sterke smerter og betydelig nedsatt funksjon, vil kanskje pasienten oppsøke legevakten. Her blir det trolig tatt røntgen for å utelukke brudd, men pasienten vil sjelden oppfordres til å søke en videre utredning av sin skade. Resultatet kan bli at pasienten drar hjem og forsøker å skåne skadestedet i god tro om at det er mulig å hvile seg god igjen. Men dette er ikke en type skade som skal hviles bort. Skadesituasjonen gir god informasjon Wangensteen mener informasjon om skadesituasjonen er essensielt for avdekke denne formen for skade. Hun forteller at skademekanismen bak de akutte hamstringskadene innebærer at muskulaturen enten strekkes eller belastes med en kraft som overskrider muskelens tåleevne, noe som resulterer i mindre rifter eller en ruptur i muskelfibre tilknyttet senevev eller den intramuskulære senen. – Ofte skiller man mellom de sprintrelaterte skadene, hvor skadene skjer i forbindelse med høy løpshastighet, og de strekkrelaterte skadene, der muskulaturen og senen settes på full strekk mot ekstreme ytterstillinger. Sprintrelaterte skader ser ut til å skje når muskulaturen utsettes for høy kraft i den eksentriske fasen, rett før et hæl-i-sett, men det er ingen klar konsensus om akkurat når i sving- eller standfasen det skjer, forklarer hun. Wangensten forteller at de strekkrelaterte skadene kan oppstå både i høy og lav fart, hvor muskulaturen og senen settes i full strekk med stor grad av hoftefleksjon og med tilnærmet strake knær. – En typisk skadesituasjon her er at man sklir på isen og går ned i en spagatbevegelse, snubler over en rot i bakken og faller fremover med standbeinet hengende igjen, eller ved et rykk når man står på vannski, sier hun. Og legger til: Slik bør hamstringskader behandles, mener fysioterapeut og forsker Akutte hamstringskader er et tilbakevendende problem for et betydelig antall idrettsutøvere ogmosjonister. Fysioterapeut ArnlaugWangensteen har forsket på akutte hamstringskader, og hunmener det er viktig at disse pasientene kommer i gangmed rehabilitering raskt. TEKST Lone Lossius lossius@fysio.no FYSIOTERAPEUT Skadebyrden kan bli høy for utøvere sompådrar seg akutte hamstringskader, forteller fysioterapeut ArnlaugWangensteen. Foto: Privat.
FYSIOTERAPEUTEN 4/22 19 – Fysioterapeuter som er tilknyttet idrettslag, har ofte muligheten til å fange opp situasjonen idet skaden oppstår. De kan dermed få en umiddelbar mistanke om akutt hamstringskade. Da vil fysioterapeuten også kunne iverksette umiddelbare behandlingstiltak, noe som er en klar fordel. I den helt akutte fasen er det kompresjon for å hindre blødning som utgjør det aller viktigste tiltaket, noe som også er en del av PRICE-prinsippet. For fysioterapeuter som praktiserer på klinikk og ikke «ute i felt», kan det ifølge Wangensteen ha gått lang tid etter hendelsen før det blir mulig å foreta en undersøkelse og iverksette tiltak. – Det kan dreie seg om noen dager, eller så lenge som tre til fire uker eller lenger før pasienten henvender seg med smerter og/eller en nedsatt funksjon som ikke blir bedre. Selv om det har gått lengre tid, er det viktig å spørre pasienten om hvordan skaden oppsto, sier hun. Anamnesen under det første møtet med pasienten mener Wangensteen er en opplagt anledning til å innhente opplysninger om hva som hendte da skaden inntraff, i tillegg til å gi informasjon om smertenivå og funksjon. – Informasjon om hvorvidt det har vært en kjent akutt skadesituasjon som har medført pasientens symptomer, eller om symptomene heller har utviklet seg over tid, er viktig informasjon for å skille mellom akutt oppstått skade og mer belastningsrealterte plager utviklet over tid, som typiske tendinopatier, sier hun. Avdekke alvorlighetsgrad er førsteprioritet Wangensteen forteller at en grundig klinisk førstegangsundersøkelse hos fysioterapeut i de fleste tilfeller vil være tilstrekkelig for å diagnostisere og sette i gang gode rehabiliteringstiltak for denne typen skader. Hun peker likevel på viktigheten av å avdekke de mer alvorlige skadene hvor pasienten har behov for annen medisinsk hjelp. – Både lokalisasjon og størrelsesomfang forteller noe om alvorlighetsgraden på skaden. Dersom smertene er uttalte og sitter høyt proksimalt opp mot senefestet på tuber icshiadicum (sitteknutene. journ.anm.), kan man mistenke en større avrivningsskade eller vekstsoneproblematikk hos yngre utøvere. Samtidig vil man ved de større skadene ofte se utbredt hematom (blodansamling i vevet, journ. anm.) i nærheten av skadestedet. Kraftig nedsatt funksjon vil også kunne indikere mer alvorlig skade. En slik vurdering bør man foreta allerede ved første møte med pasienten, forklarer hun. I tilfeller hvor fysioterapeuten mistenker alvorlig skade, er hennes oppfordring klar: – Da bør pasienten henvises videre til radiologisk undersøkelse, der MR som regel er førstevalget, og eventuelt UTSATT Fotballspillere er blant de mest utsatte gruppene når det gjelder hamstringskader.
20 FYSIOTERAPEUTEN 4/22 vurdering av en ortoped dersom skaden viser seg å være en total avrivning av hamstringkomplekset. Videre henvisning er også aktuelt ved mistanke om alvorlige differensialdiagnoser. Wangensteen understreker at det kort tid etter skade vil være vanskelig å gi en eksakt prognose og forutsi nøyaktig hvor lang tid det vil ta før utøveren kan returnere til idrett. – Dette er svært individuelt og avhengig av flere uavhengige faktorer. Det er ikke alltid det er samsvar mellom skadens alvorlighetsgrad og tidsforløpet. Noen ganger ser vi større skader med et relativt kort og ukomplisert forløp, og omvendt, forklarer hun. Selv om tidsaspektet kan være et område mange pasienter er svært opptatt av, vil hun prioritere å gi god informasjon om hva rehabiliteringen og prosessen med retur til idrett vil innebære, heller enn å fokusere på akkurat hvor lang tid det vil ta før pasienten er klar for å returnere. – Man kan selvfølgelig snakke løst om hvor lang tid prosessen kommer til å ta, men jeg vil anbefale at man ved første møtet og tidlig i forløpet gir en bred tidsramme, sier Wangensteen. Den kliniske undersøkelsen har flere funksjoner Wangensteen mener funn fra den kliniske undersøkelsen er viktig for å vurdere og diagnostisere skaden. Hun peker på noen grunnleggende elementer hun mener bør inkluderes ved mistanke om hamstringskade. – Smerte ved palpasjon av skadet muskulatur, redusert bevegelighet eller «range of motion» (ROM) og smerte ved isometriske tester ved knefleksjon og/eller hofteekstensjon er typiske kjennetegn på hamstringskade. Funksjonelle tester som ett-bens knebøy og ulike varianter av bekkenløft kan danne et helhetsbilde av problematikken. Eventuelle sideforskjeller bør kartlegges, forklarer hun. Hun påpeker at de kliniske testene i den forbindelse også får en viktig funksjon som grunnlag for å overvåke rehabiliteringen og som retester senere i forløpet. – Før retur til idrett vil sidelikhet være et mål, og her kan undersøkelsen brukes for å vurdere fremgang. Før utøveren returnerer til idrett, bør det også være fravær av kliniske symptomer, og han eller hun bør ha gjennomført rehabiliteringsløpet, inkludert et idrettsspesifikt program, med gradvis økende progresjon og belastning, sier Wangensteen. Både trygt og viktig å starte opptrening tidlig Wangensteen forteller at en vellykket rehabilitering av akutte hamstringskader bygger på gradvis progresjon og økende belastning. – Det er ingen klar enighet i litteraturen om hvordan et optimalt rehabiliteringsprogram etter hamstringskader skal se ut. Studier viser imidlertid at rehabiliteringen tar kortere tid dersom man kommer i gang tidlig. I en dansk klinisk studie fant man en klar forskjell mellom rehabilitering som startet opp etter to dager, sammenlignet med oppstart etter ni dager, forteller hun. Hun mener slike funn understreker at disse pasientene ikke skal hvile for lenge før de kommer i gang. – Nesten umiddelbart etter den helt akutte fasen bør pasienten starte med å aktivere muskulaturen, innenfor en relativ smertefri grense. Det vil bedre blodtilførselen og kan fremskynde tilhelingsprosessen. Samtidig vil en aktiv muskelbruk forebygge atrofi. En tidlig start er kjempeviktig. Derfor er det essensielt å formidle til pasienten at en tilpasset bruk av muskulaturen både er trygt og gunstig, forklarer hun. Oppfatningen om at pasienten bør vente med eksentriske øvelser spesifikt, mener Wangensteen er utdatert. – Det er ikke farlig om øvelsene har en eksentrisk komponent. Samtidig er det viktig å understreke betydningen av å gradere. Nøkkelen er en tilpasset og gradvis økende belastning, som ikke forsterker pasientens smerter, påpeker hun. Mer generelle og eventuelle idrettsspesifikke tiltak mener hun også bør være en naturlig del av rehabiliteringsforløpet. – Pasienten kan være nødt til å trene alternativt en periode for å vedlikeholde eller motvirke tap av generell fysisk form, som kondisjon og styrke. Men de fleste pasientene skal tilbake til en eller annen løpsrelatert aktivitet, og det er viktig at de i tillegg til de mer spesifikke øvelser også kommer tidlig i gang med progredierende løpetrening. De trenger å gradvis bygge opp toleransen for løping opp mot maks hastighet, forklarer hun. De fleste vender tilbake til idrett Selv om risiko for gjentagende skade er høy, mener Wangensteen prognosen for å komme tilbake til tidligere aktivitet og prestasjonsnivå er god blant disse pasientene. – En reskade eller ny skade oppstår som regel tidlig etter retur til aktivitet eller idrett, ofte allerede innenfor de første to månedene. I den fasen kan det være spesielt viktig at belastningen ikke øker for fort. Selv om pasienten er tilbake, bør trolig treningsbelastningen tilpasses i en tid, forklarer hun. Wangensteen forteller at det er sjelden akutte hamstringskader fører til at man blir nødt til å legge en idrettskarriere eller en treningsform på hylla. Hun mener fysioterapeutens kunnskap og rolle i rehabiliteringsforløpet kan bidra til å øke muligheten for en trygg og vellykket retur til idrett og tidligere aktivitet. – De aller fleste kommer tilbake til sitt normale aktivitetsnivå, også dem med alvorlig skade. Gjennom å veilede pasienten trygt gjennom et tilpasset og gradert rehabiliteringsforløp kan fysioterapeuten med sin kunnskap være en svært viktig bidragsyter her. n www.follofuturafysio.no | www.alfacare.no
fysioterapeuten-eblad.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy