12 / 44
12
FYSIOTERAPEUTEN 5/15
Hvert år fødes det to til tre
blinde barn uten tilleggsvans-
ker i Norge. Hvordan kan fysio-
terapeuter bistå disse barna
med oppfølging av motorisk
funksjon?
TEKST
Tone Elise Eng Galåen
I 33 ÅR
jobbet barnefysioterapeut Rita Jere-
miassen på Tambartun utenfor Trondheim,
et kompetansesenter for barn, unge og voks-
ne med synsvansker. I 2013 ble senteret en
del av Statped Midt.
Da Jeremiassen begynte å jobbe på Tam-
bartun, fantes det ikke kartleggingsverktøy
for blinde barn. Hun begynte derfor å ut-
vikle sitt eget, noe som resulterte i boka «Å
se ved bevegelse – observasjoner av sanse-
motorisk utvikling og funksjon hos blinde
barn i førskolealder» som kom ut i 2013.
Her beskriver hun tiltak innen fysioterapi
for denne gruppen.
– Barn med synsvansker mangler fjernre-
gistrering, og har mye avvikende motorikk.
De har vanskeligheter både med tempo og
målretting i aktivitetene sine, sier Jeremias-
sen som nå er pensjonist.
Liten presisjon
Den største forskjellen i motorisk utvikling
mellom seende barn og barn med synsvan-
sker, er at synshemmede barn vil ha vanske-
ligheter med å opprettholde presisjonen i
sine gjøremål.
– Synet er det viktigste redskapet man
har for å drive presisjonsarbeid, både med
hensyn til øye-hånd-motorikk, og for å
kunne ta ut riktig kurs ved forflytting. Synet
fungerer simultant, og tar inn flere inntrykk
på samme tid, forklarer Jeremiassen.
Synsinntrykk påvirker handlingsmønste-
ret direkte uten å måtte gå veien om kogni-
sjon. Når synet svikter, må barnet ta i bruk
nærsansene som hørsel og taktil berøring,
sekvensielle sanser som bearbeides i hjernen.
– Dette er en helt annen måte å være ak-
tiv på. I stedet for å ta tak i en gjenstand idet
de får øye på den, må blinde barn føre hån-
den mot objektet og føle hvor det er før de
griper etter det, sier Jeremiassen.
– I dette ligger en fare for at blinde barn er
mindre fysisk aktive?
– I aller høyeste grad. Synshemmede
barn må stimuleres til aktivitet helt fra de er
født. De mangler ofte det ekstra innslaget for
komme i gang, ettersom det er så energikre-
vende å bruke de resterende sansene. Barnet
blir fort slitent, sier Jeremiassen.
Viktig samspill
– Hva skal fysioterapeuter være spesielt opp-
merksomme på i arbeidet med blinde barn?
– Først og fremst er det viktig å få i gang
samspillet mellom barnet og omsorgsperso-
nene. Blikkveksling er veldig sterk kommu-
nikasjon. Når et barn ligger helt passivt, er
det vanskelig for foreldrene å vite hva de skal
gjøre, sier Jeremiassen.
Foreldrene bør i sin håndtering av barnet
legge til rette for mye fysisk kontakt, slik at
man får en vekselvirkning av bevegelse og
lyder.
– Det er viktig å være oppmerksom på
at det er svake opprettingsmekanismer hos
blinde barn i første halve leveår. De har en
tendens til å bli svake i nakkemuskulaturen;
barna vil ikke løfte hodet, og kommer ikke
i gang med understøtte på armene, sier Je-
remiassen.
Fysioterapeuten må jobbe med skulder-
støtten for å få et godt fundament som kan
koordinere armene.
– Koordinasjonen av forsiden og bak-
siden av muskulaturen på halsen kan ofte
bli oversett, og må styrkes med øvelser, sier
hun.
Som et resultat av fysisk inaktivitet, får
disse barna ofte feilstillinger i knær- og an-
kelledd, i tillegg til i nakken. Det er viktig å
jobbe med hoftemuskulaturen, og få i gang
de vanlige kjernepunktene i utviklingen som
å rulle, krabbe, sitte og stå. Fysioterapeuten
bør også være med inn i barnehage og skole
for å rettlede med hensyn til aktiviteter og
evaluering av gjøremål.
– Større barn har best utbytte av fysisk
aktivitet som ikke er så utflytende i rom.
Apparater, tredemølle, klatrevegg og judo er
eksempler på aktiviteter som gir god sanse-
lig støtte i omgivelsene, sier Jeremiassen.
n
Les også kronikken på side 20.
AKTUELT
Bevegelse uten blikkontakt
FOTO
Anne Lovise Engh
HAR SKREVET BOK
– Synshemmede barn må
stimuleres til aktivitet helt fra de er født. De
mangler ofte det ekstra innslaget for å komme i
gang, sier barnefysioterapeut Rita Jeremiassen.
Foto: Ole Bjørn Lier