Fysioterapeuten nr. 5

fysio

terapeuten

Stensberggt. 27

P.B. 2704 St. Hanshaugen, 0131 Oslo.

Tlf. 22 93 30 50.

E-post:

fysioterapeuten@fysio.no www.fysioterapeuten.no

UTGIVER

Norsk Fysioterapeutforbund

FYSIOTERAPEUTENs FORMÅL

Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri

informasjons- og opinionsformidling bidra

til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar

med samfunnets og befolkningens behov.

Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige,

fag- og organisasjonspolitiske, utdannings-

politiske og helse- og sosialpolitiske forhold.

(Paragraf 16.2 i NFFs lover).

Fysioterapeuten redigeres etter Vær

varsom-plakaten og Redaktørplakaten

Fagredaktør (perm.)

MSc fysioterapeut

John Henry Strupstad

tlf. 926 24 206

js@fysio.no

Redaktør

Dagrun Lindvåg

tlf. 976 71 248

dl@fysio.no

Layout

Kirsten Stiansen

tlf. 413 18 188

ks@fysio.no

Fysioterapeuten nr. 5.2016/82

Redaksjonen avsluttet: 2. mai 2016

ISSN 0016-3384 (trykt utgave)

ISSN 0807-9277 (online)

Forside: Paal Audestad

Foto uten byline:

Colourbox.com

Journalist

Kai Hovden

tlf. 940 37 636

kh@fysio.no

JA, MANGE AV

oss ville sikkert ha brukt et så sterkt ord om det å leve med intense og vedva-

rende smerter i flere tiår. Et helt liv med smerte.

Men Turid Loraas fra Elverum, som på en imponerende åpen og generøs måte deler erfa-

ringene sine med Fysioterapeutens lesere, ordlegger seg annerledes. Hun synes hun har et

godt liv, og beskriver sin egen livskvalitet som meget god. Dette til tross for den enorme

utfordringen det har vært å leve med Bekhterevs sykdom fra 23 års alder.

– Jeg er mer aktiv enn venninnene mine som er friske, og har familie og venner rundt meg.

For meg har det alltid vært viktig å være Turid, og ikke Turid med Bekhterevs, sier hun.

For å mestre hverdagen, er hun avhengig av å trene. Trening gir endorfiner og psykisk vel-

være, treningen holder henne oppe.

Ca. 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge lever med kroniske smerter. Dette er den

viktigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet.

Hvordan påvirker det hverdagen når alt du kan tenke på, er at du har det vondt? Hvordan

er det mulig å lindre smerten? Akseptere smerten som en del av livet?

Hvert annet år går Turid til kontroll ved Revmatismesykehuset på Lillehammer.

– Når jeg er til kontroll, får jeg høre at jeg er forbilledlig. Ifølge revmatologen min ville jeg

ikke ha nådd opp til dørklinka i dag, hadde det ikke vært for den treningsinnsatsen jeg har

lagt ned de siste 40 årene, sier hun.

Men hva med de som ikke klarer å være forbilledlige? Hva slags hjelp får de kroniske smer-

tepasientene? Det er en kjent sak at behandlingstilbudet varierer sterkt fra kommune til

kommune. Kroniske smerter har ikke særlig høy status, verken i spesialisthelsetjenesten eller

i primærhelsetjenesten.

Da Turid Loraas for et par år siden fikk diagnosen brystkreft, gjorde hun en interessant ob-

servasjon, som forteller en god del om prioritering og status i helsevesenet.

– Plutselig ble jeg mottatt som en dronning. Alt gikk på skinner. Det var samtaler med

lege, både med og uten partner, alle sider av livet med kreft ble belyst. I de 50 årene jeg har

slitt med Bekhterevs, er det få som har vist interesse for sykdommen. Det var først da jeg

kom til Revmatismesykehuset på Lillehammer for fire år si-

den, at noen spurte om hvordan jeg taklet den psykiske be-

lastningen det er å leve med langvarige smerter, sier Loraas.

Flere ganger har hun blitt møtt av leger og fysioterapeuter

som har uttrykt forskrekkelse over hvor stiv hun er i krop-

pen.

– Jeg synes det er snodig når det første de sier er: Du ver-

den så stiv du er! Ville det ikke være bedre å åpne samtalen

på denne måten: Jeg ser du er stiv. Hvordan er det å leve

med denne tilstanden?

Med andre ord – se hele mennesket og livet de lever. Mye,

men slett ikke alt kan fikses med trening.

FYSIOTERAPEUTEN 5/16

Plutselig ble jeg

mottatt som en

dronning. Alt

gikk på skinner.

LEDER

Et smertehelvete