Fysioterapeuten nr. 5

FYSIOTERAPEUTEN 5/16

AKTUELT

og spiser lunsj mens man tar seg av

forefallende arbeid, ifølge regionle-

deren. Hun mener det er avgjørende

å synliggjøre gapet mellom ressurser

og behov i skolehelsetjenesten.

– Mange kommunalt ansatte fy-

sioterapeuter opplever å havne i et

moralsk dilemma. Skal man priorite-

re det multihandikappede barnet, el-

ler benytte tiden til helsefremmende

arbeid blant friske barn? Her mener

jeg vi må våge å synliggjøre knapphe-

ten på ressurser, og det må arbeides

for at helsefremmende arbeid kom-

mer langt høyere på de kommunale

prioriteringslistene, sier Haugen.

Hun forteller at det mangler cirka

470 årsverk på landsbasis innen fore-

byggende arbeid, ut fra bemannings-

normen. Som følge av dette har man

vedtatt å ansette 90 fysioterapeuter i

Oslo kommune de kommende årene.

Regionlederen viser også til at det

er dokumentert at frafallet i skolen

begynner med frafall i kroppsøving.

– Dette tok Bjørn Guldvog, direk-

tør i Helsedirektoratet, også opp da

han presenterte nøkkeltall fra 2015.

Utenforskap gir store helsemessige

konsekvenser, og via en tverrfaglig

skolehelsetjeneste, med fysiotera-

peut, kan man motvirke dette, slår

Haugen fast.

Det nødvendige sparket

Under årsmøteseminaret i Trond-

heim presenterte Haugen politiske doku-

menter og føringer som bygger opp under

fysioterapeutens rolle i skolehelsetjenesten.

– Vi

en del av grunnbemanningen, og

det må vi utnytte på samme måte som an-

dre faggrupper gjør. Det innebærer å gjøre

kommuneledelsen klar over at de bryter lo-

ven dersom det ikke er fysioterapeut i sko-

lehelsetjenesten. Tjenestevei er rett vei å gå i

slike tilfeller, og man kan da velge å kontakte

nærmeste leder eller tillitsvalgt. Etter at jeg

hadde avsluttet innlegget, kom flere deltakere

bort til meg og sa at dette var det nødvendige

sparket bak de trengte for å gå til sin kom-

mune og kreve sin plass, forteller Haugen.

Psykisk og fysisk

Regionlederen er klar over at det på ingen

måte mangler utfordringer i tjenesten. Det

er et vidt spenn av saker å ta tak i for fysio-

terapeutene.

– Ta «flink pike»-fenomenet. Presset på

ungdom har økt formidabelt. En psykiater

jeg var i kontakt med fortalte at ungdomme-

ne ikke lenger retter opprøret mot foreldre

eller andre autoriteter, men heller innad mot

seg selv. Et eksempel er hvordan unge sam-

menlikner seg med andre. Dette har vi alltid

gjort, men med sosiale medier og online-

kulturen vi har i dag sammenlikner man seg

ikke bare med klassekamerater, men med så

å si hele verden, påpeker Haugen.

– Holder man ting lukket inne, vil det

over tid føre til kroppslige plager. Psykomo-

torikerne opplever dette ved at de får stadig

flere unge til behandling. Man kan stille seg

spørsmålet om hvem generasjon prestasjon

faktisk er, slik noen ungdommer gjorde på

toppmøtet som ble arrangert i forbindelse

med Ungdoms-OL i vinter. Er det de unge

selv, eller er det overambisiøse foreldre som

skal gjennomføre Birken på både ski, sykkel

og ved å løpe? spør regionlederen.

Svaret får du ikke her, men det er

utvilsomt et tankekors. Haugen hev-

der at tverrfaglig samarbeid i skole-

helsetjenesten er avgjørende.

– Mange ønsker seg nok til psyko-

log, som ikke er en del av grunnbe-

manningen i tjenesten, mens andre

kan få bedre effekt via behandling av

kroppen. Da må det være fagperso-

nell som kan vurdere den enkeltes

behov. Flere må se disse barna, det er

litt endimensjonalt i dag, mener hun.

Barnas bedriftshelsetjeneste

– Skolen er barnas arbeidsplass, og

da må skolehelsetjenesten være deres

bedriftshelsetjeneste. Det dreier seg

om å ta tak i alt fra inne- og utemiljø

til å arbeide med skoleledelsen for

å få på plass mer tid til fysisk akti-

vitet. Vi venter spent på resultatene

fra ASK-prosjektet i Sogndal (Active

Smarter Kids, journ. anm.), som har

gitt barna én time fysisk aktivitet per

dag. Signalene er gode, og vi håper

på en offentliggjøring i løpet av vå-

ren. Så langt ser det ut til at økt fysisk

aktivitet i skolen kan føre til mindre

mobbing og økte skoleprestasjoner,

sier Haugen.

Hun minner også om at tiltaket

vil forebygge livsstilssykdommer, og

at det kan ha positiv effekt på kreft

og osteoporose.

– Det er tid for å handle. Nå har

vi etter hvert såpass mye forskning å basere

dette på at det er på høy tid å komme i gang,

mener regionlederen.

Hun kan også vise til forsøk i Østfold,

hvor man har kunnet velge mellom mer

prestasjonsbasert kroppsøving og en gruppe

som satser mer på gleden av bevegelse.

– Her bør absolutt fysioterapeuter inn.

Vi kan se hvem som er i ferd med å falle ut,

og bidra til å forebygge via tilrettelegging.

En annen elevgruppe som opplever å havne

utenfor er unge handikappede. De får ikke

karakter i kroppsøving fordi faget ikke tilret-

telegges fra skolens side.

Påvirket av media

Synliggjøring er et stikkord i kampen om

ressursene, og Haugen mener det har vært

en ensidig fremstilling av virkeligheten i

media.

– Her snakkes det i all hovedsak om hel-

MYE Å TA TAK I

- Skolen er barnas arbeidsplass, og da må skolehel-

setjenesten være deres bedriftshelsetjeneste, sier Karianne Bruun

Haugen. Foto: Kai Hovden

›››