Fysioterapeuten 5-2018

FYSIOTERAPEUTEN 5/18 29 I prosjektet anvendte vi teorifeltet enaktivisme, som integrerer innsikter fra dynamisk systemteori, nevrovitenskap og kroppsfe- nomenologi. Vi koblet disse innsiktene med teorier om motorisk utvikling og læring. Ifølge enaktiv teori utvikles vår forståelse av verden gjennom våre handlinger og vår samhandling med andre og omgivelser. For barnet er det særlig utforskende, sansemotorisk lek som danner grunnlaget for motivasjon, oppmerksomhet og læring. Gjennom leken kan barnet utforske sine bevegelsesmuligheter og utvikle sin evne til samhandling. Opplevelsen av mestring og gjen- sidighet i samspillet er avgjørende for barnets utvikling og læring. Dette var en kvalitativ undersøkelse der syv triader med fysio- terapeut-barn-foreldre deltok. De fikk besøk av forskeren når bar- net var ca 3, 6 og 12 mnd korrigert alder. Ved hvert besøk ble det gjennomført observasjon av fysioterapibehandling og individuelle intervju med fysioterapeut og foreldre. Dataanalysen var i tråd med Malterud’s systematiske tekst kondensering, Nvivo 10 ble brukt som sorteringsverktøy. Artikkel I bygger på intervju med foreldre og løfter frem hvor- dan fysioterapitilbudet bidro til at de mestret omsorgsrollen for sitt premature barn. Artikkel II baserer seg på observasjoner av fysiote- rapibehandling, her etablerer vi et nytt konsept – enaktiv terapeutisk sanse-motorisk lek – som beskriver hvordan barnets motoriske funk- sjon fremmes når fysioterapeuten lykkes med å integrere målrettede terapeutiske handlinger i barnets lek. Artikkel III bygger på intervju med fysioterapeuter samt observasjoner av fysioterapibehandling. Her redegjør vi for hvordan samhandlingen med barnet og foreldre bidrar til fysioterapeutens pågående kliniske resonnering underveis i behandlingene. I avhandlingen sees de tre artiklene i sammenheng for å identi- fisere hva som kjennetegner vellykket samhandling mellom fysiote- rapeut, barn og foreldre. Vi ser at barnets læring fremmes gjennom nye, engasjerende sansemotoriske erfaringer der fysioterapeuten legger til rette for at barnet når sitt mål. Her kan hands-on-teknikker støtte barnets selv-initierte utforskning og utvikling av bevegelses- strategier. Både fysioterapeut og foreldre er viktige tilretteleggere for barnets lekende sansemotoriske læring, og de bør sammen utforske når og hvordan de kan bruke egne hender for å fremme barnets en- gasjement og motoriske prestasjon. Når fysioterapeuten imøtekom- mer foreldrenes innspill og kunnskap om barnet fremmes gjensi- digheten i dette arbeidet. Dette gjør at foreldrene forstår mer om hvordan de kan støtte barnets utvikling og skape flere muligheter for lekende sansemotorisk læring i hverdagen. For fysioterapeuten bidrar disse gjensidige læringsprosessene til et utvidet terapeutisk repertoar og en individualisering av tilbudet til det enkelte barn og foreldre. Men det kan være vanskelig å manøv- rere mellom ulike samhandlingskonstellasjoner der barnet, foreldre og fysioterapeut alle kan være aktive deltakere, men der det tidvis er nødvendig at noen tar rollen som observatør. En dyktig fysiote- rapeut lykkes i å ivareta denne dynamikken og skaper gjensidighet i samspillet med barn og foreldre, slik at de i fellesskap lærer om barnets interaktive, lekende bevegelsesmuligheter og ferdigheter. Gjennom dette prosjektet har vi bidratt til debatten når det gjelder premature barns læring og utvikling, prinsipper for fami- liesentrert tilnærming og klinisk resonnering i barnefysioterapi. Fremtidig forskning bør videreutvikle konseptet enaktiv terapeutisk sansemotorisk lek, og se nærmere på hvordan fysioterapeuter best kan involvere og veilede foreldre. Sist er det viktig å finne ut hvordan fysioterapeuter tilegner seg samhandlingskompetanse, slik at de er trygge i sin rolle og kommer med positive bidrag inn i hverdagen til barn og foreldre. Artikler 1. Håkstad, R. B., Obstfelder, A., & Øberg, G. K. (2015). Pa- rents’ Perceptions of Primary Health Care Physiotherapy With Preterm Infants: Normalization, Clarity, and Trust . Qualita- tive Health Research, 26(10), 1341-1350. doi: http://dx.doi. org/10.1177/1049732315608137. 2. Håkstad, R. B., Obstfelder, A., & Øberg, G. K. (2017). Let’s play! An observational study of primary care physical therapy with pre- term infants aged 3–14 months . Infant Behavior and Development, 46, 115-123. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.infbeh.2017.01.001. 3. Håkstad, R. B., Obstfelder, A., & Øberg, G. K. (2018). A qualitative study of clinical reasoning in physiotherapy with preterm infants and their parents: Action and interaction . PhysiotherapyTheory and Practice. doi: http://dx.doi.org/10.1080/09593985.2017.1423524. Avhandlingen: Håkstad, R. B. (2017). Interaction and Mutuality in PhysicalTherapy for Preterm Infants andTheir Parents:AQualitative Study with Observations and Interviews . UiT The Arctic University of Norway, Faculty of Health Sciences, Department of Health and Care Sciences, Tromsø. Lenke: http://hdl.handle.net/10037/11254 Søk midler til hjerte- og karforskning Det lyses ut midler til: Doktorgradsstipender Postdoktorstipender Driftsstøtte til prosjekter Postdoktor- og doktorgradsstipendene utlyses for tre år, driftsstøtte for ett år. Prosjektene vurderes av et internasjonalt fagpanel og tildeles etter innstilling fra Nasjonalforeningen for folkehelsens hjerte- og karråd. Kontakt Øivind Kristensen for mer informasjon på telefon 40 44 57 93 eller e-post: oikr@nasjonalforeningen.no Søknadsskjema og retningslinjer finnes på: www.nasjonalforeningen.no/forskningsmidler Søknaden leveres elektronisk innen 01.09.2018, kl. 23:30. Nasjonalforeningen for folkehelsen har støttet norsk hjerte- og karforskning siden 1960. For 2019 vil vårt bidrag være 19,5 millioner kroner.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy