Fysioterapeuten 5-2018

FYSIOTERAPEUTEN 5/18 31 Nortvedt P, Nortvedt F: Smerte – fenomen og etikk Gyldendal norsk forlag 2018 131 sider Kr 299 ISBN: 9788205501249 Bokens intensjon er å rette oppmerksomheten mot personers egne opplevelser av kroniske smerter. Den biomedisinske undersøkelse og forklaring er nødvendig, men den må suppleres med pasientens erfaringer med smerter over tid. Forfatterne hevder at det har vært for lite forskning på hvordan pasientene opplever smerter, og at personers beskrivelse av det å leve med smerter over tid må bli gjenstand for kvalitativ forskning. Dessuten må etiske og moralske avveininger gjøres med utgangs- punkt i den enkelte sin opplevelse av smerte. Per Nortvedt er professor i medisinsk etikk og har klinisk bakgrunn som anestesisyke- pleier. Finn Nortvedt har arbeidet mange år i sykepleieutdanningen og har klinisk erfaring fra ulike avdelinger innen sykehus. Begge har utgitt bøker tidligere, og den nåværende bo- ken bygger på en tidligere utgivelse fra 2001. Ulike definisjoner på smerte, biomedisinsk grunnlag for smerten og ulike teorier om hvordan smerten persiperes omtales i boken. Tillit til pasienten må være til stede. Selv ved fravær av biomedisinske funn skal man tro at pasienten har smerter. Det er heller ingen en- kel sammeneng mellom vevsskade og hvordan smerten oppleves av den enkelte. Våre erfarin- ger i livet generelt preger gjerne vårt forhold til smerte. Forfatterne bruker fenomenologene Husserl og Merleau–Ponty sin filosofi til å beskrive forholdet mellom kropp og smerter. Behandlere må, ifølge Husserl, se på egne tanker og følelser knyttet til smerte, og bruke denne erfaringen, sammen med empati, i sin tilnærming til smertepasienten. Forfatterne har en bred omtale om hva kroniske smerter kan gjøre med en person. Smerte kan isolere; verden utenfor kan lukkes mer og mer. Smerte kan ta all oppmerksomhe- ten. Deler av kroppen kan avspaltes gjennom at personen lager en avstand til de deler av kroppen med mye smerter. Når smerten er nærmest uutholdelig, kan det oppleves som om tiden står stille. Smerten kan være en større påkjenning enn funksjonshemningen, refereres det til i boken. Gjennom at helseper- sonell hører på pasienten og tar de nødvendi- ge hensyn for at pasienten skal ha minst mulig smerter, blir pasienten sett. Pasientene må få mulighet til å fortelle om smertene. Smerter kan være vanskelig å beskrive, og metaforer kan være en nødvendig måte å få uttrykt hvor- dan smertene kjennes ut. Når ubehag eller smerter knyttes til kroppen, blir den merkbar på en spesiell måte. «Som ung kjenner man ikke kroppen», skriver forfatterne. Fysioterapeuten Alette Ottesen har i så måte interessante refleksjoner rundt det å kjenne og glemme kroppen med utgangspunkt i ungdommers helseplager. Fagessayet hennes er et godt supplement til denne anmeldte boken (1). Smerter kan behandles med medikamenter, men forfatterne er opptatt av hvordan man kan avlede smerter ved å få oppmerksomhe- ten over på noe annet. En god samtale mellom pasient og terapeut kan også åpne for endrin- ger i personers være- og handlemåte. Flere etiske problemstillinger omtales av forfatterne. I utgangspunktet skal helseper- sonell hjelpe til med å lindre smerter, men det finnes eksempler i boken på at personer motsetter seg slik behandling. Pasientens autonomi gjelder, muligheten for å nekte behandling skal være der, men det kan bli et dilemma for den som vil hjelpe. Dette disku- teres. En særlig oppmerksomhet må man vise personer som ikke har mulighet til å si fra om smerten, slik som bevisstløse personer og små barn som ikke har evnen til å beskrive plagene sine. Disse barna, hvis de er ved bevissthet, har likevel mimikk, som gjør at man kan ta hensyn til smerter og ubehag ved å se og ta hensyn til hvordan de reagerer kroppslig. Den syke med smerter er i en svært sårbar situasjon, og det ligger et ansvar i å se og behandle denne personen riktig. Boken kan bidra til at vi blir mer nysgjerrig på hvordan pasienter opplever smerter og at vi kan fortsette å tenke mer over hvordan vi handler overfor de med kroniske smerter. Einar Hafsahl , spesialist i psykomotorisk fysioterapi (MNFF). 1) Ottesen. A. Å kjenne og glemme kroppen . Fysioterapeuten 2017; 9; 60-62. Gode refleksjoner rundt smerteproblematikk Fagutgivelsen 2018 blir nr. 9 (desember) og tema denne gangen er velferdsteknologi . Vitenskapelige artikler og fagartikler må være fagredaktør i hende senest 15. september . Fagkronikker, fagessays, kasusrapporter, doktorgradssammendrag og norske sammendrag fra pågående prosjekter og artikler publisert i internasjonale tidsskrift må sendes inn senest 1. november . Spørsmål og manuskript sendes fagredaktor@fysio.no eller js@fysio.no. Se vår forfatterveileder. Tema: Velferdsteknologi