Fysioterapeuten 5-2018

Omtalt av Dahm KT og Dalsbø TK Område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet Trening gir trolig mindre smerter og bedre fysisk funksjon for personer med artrose i hofte- eller kneledd. Det ser ut til at pasienter som deltar i treningen har positive erfaringer og får mer tro på at trening kan være bra. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane. En systematisk oversikt er en oversikt som bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt hente ut, sammenstille, analysere og gradere data fra studiene som er inkludert i oversikten. Kvaliteten på dokumentasjonen i en systematisk oversikt bedømmes blant annet ut fra studiedesign, risiko for systematiske feil, om resultatene peker i samme retning og om studiene totalt har tilstrekkelig antall deltakere. Vi bruker Grades of Recommendations Assessment, Development and Evalua- tion (GRADE) sitt system for å lage en profil over kvaliteten på dokumentasjo- nen for hvert utfallsmål. Dokumentasjonen kan være av høy ( JJJJ ), middels ( JJJm ), lav ( JJmm ), eller svært lav kvalitet ( Jmmm ). Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Trening oppleves som positivt og fører trolig til mindre smerte hos pasienter med artrose Bakgrunn Artrose er en leddsykdom som medfører degenerasjon av brusk og bein. De vanlig- ste symptomene er smerte, redusert beve- gelighet og fysisk funksjon og mange rap- porterer om redusert livskvalitet. Artrose er mer vanlig hos kvinner enn hos menn, og er vanligere blant eldre og blant over- vektige. Det finnes ingen behandling som kurerer artrose, men trening kan være nyttig for å styrke muskulatur og bedre bevegelighet og funksjon. Hva sier forskningen? Denne systematiske oversikten oppsum- merer funn fra studier som har undersøkt effekten av trening som styrketrening, tai chi, yoga og aerob trening for personer med artrose i knær og/eller hofter. Neden- for vises resultatene for slike treningstiltak sammenlignet med en kontrollgruppe. De som var i kontrollgruppen fikk blant an- net opplæring, vanlig oppfølging, hjem- mebesøk, kostholdsveiledning eller de sto på venteliste for å få treningsbehandling. Studiene viste at trening fører: • Trolig til noe mindre smerte ( JJJm ). • Trolig til noe bedre fysisk funksjon ( JJJm ). • Muligens bedre tro på egen mestring (self-efficacy) ( JJmm ). • Trolig til liten eller ingen forskjell i angst og depresjon ( JJJm ). • Muligens til bedre sosial funksjon ( JJmm ). Tilliten til resultatene ble vurdert til å være middels og lav. Det ble trukket for manglende blinding av deltakere og ulike resultater på tvers av studiene (hetero- genitet). Ingen av studiene rapporterte informasjon om eventuelle bivirkninger eller uønskede hendelser. I tillegg inkluderte forfatterne 12 kva- litative studier om pasienters holdninger til, og erfaringer med trening. De fant at kroniske kne- og hoftesmerter påvirker menneskers liv på mange områder. Pasi- entene mente det kunne være vanskelig å vite hvor mye man skal trene fordi be- vegelse og belastning av leddene ofte ga smerte. Informasjon fra helsepersonell er viktig for å informere pasientene om gra- dering av trening slik at de unngår å trene av frykt for at leddet skal bli mer ødelagt. De som deltok i trening hadde positive er- faringer og mente at de fikk styrket sin tro på at trening var bra. Hva er denne informasjonen basert på? Forfatterne søkte etter forskning frem til mars 2016, og fant 21 randomiserte kon- trollerte studier med til sammen 2.372 inkluderte personer. Fjorten studier in- kluderte menn og kvinner over 45 år med kneartrose, tre personer med hofteartrose og fire studier inkluderte personer med enten kne- eller hofteartrose. Studiene inkluderte ulike former for trening som trening under veiledning av fysioterapeut eller yogalærer, eller hjemmetrening etter et program og inneholdt både styrke- og aerobe øvelser. Det var stor variasjon i varighet, men de fleste programmene varte fra åtte til 12 uker med trening tre ganger i uken. Alle studiene var utført i høyinntekstland, der- iblant Norge. Flere av studiene brukte WOMAC som er et spørreskjema for å vurdere kne- og hofteartrose. Skjemaet består av 24 spørs- mål og er delt inn i tre delskalaer (spørs- mål); smerte (fem), stivhet (to) og fysisk funksjon (17). Ni studier med 1.058 deltakere brukte WOMAC for å måle smerte, skår 0-20, der null er ingen smerte og 20 er maksimal smerte. Resultatene viste at hvis gjennom- snittlig smerte i kontrollgruppen var 6,5 poeng, vil de som trener gjennomsnittlig ha 1,25 poeng mindre smerte. Tretten studier med 1.599 deltakere brukte WOMAC for måle fysisk funksjon, skår 0-68. Lavere skår betyr bedre funk- sjon. Resultatene viste at hvis gjennom- snittlig funksjon i kontrollgruppen var 49,9 poeng, vil de som trener gjennom- snittlig ha 5,6 poeng bedre funksjon. Kilde : Hurley M, Dickson K, Hallett R, Grant R, Hauari H, Walsh N, Stansfield C, Oliver S. Exercise interventions and patient beliefs for people with hip, knee or hip and knee osteoarthritis: a mixed methods review. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 4. Art. No.: CD010842. DOI: 10.1002/14651858.CD010842.pub2. Fulltekst: http://cochranelibrary-wiley. com/doi/10.1002/14651858.CD010842. pub2/full FYSIOTERAPEUTEN 5/18 35

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy