Fysioterapeuten 5-2019

20 FYSIOTERAPEUTEN 5/19 fag FAGARTIKKEL Sammendrag n Innledning : Denne artikkelen er en sammenfatning av versjon 1.0 av den kunn- skapsbaserte fagprosedyren Fysioterapi ved frossen skulder. Fagprosedyren er laget etter metoden beskrevet på Helsebiblioteket.no. Hensikten med fagprosedyren er å gi råd og anbefalinger om behandling av personer med frossen skulder. n Hoveddel : Frossen skulder er en tilstand som gir smerter og stivhet i skulderen. Leddkapselen blir tykkere og strammere. Skulderen får begrenset både aktiv og passiv bevegelighet. De fleste får frossen skulder uten at man kan peke på en bakenforliggende årsak. Sykdomsforløpet kan deles inn i smertefasen og stivhetsfa- sen. Behandling av personer med frossen skulder bør inneholde opplæring om hva frossen skulder er, sykdomsforløpet, hva pasienten kan gjøre selv og behandlingsal- ternativer. Aktivitetstilpasning kan være nødvendig. Smertedempende medisiner som paracetamol og/eller ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner (NSAIDs) kan brukes etter behov. Injeksjon av kortikosteroider kan vurderes ved sterke smerter. Øvelser for bevegelighet, muskulær kontroll, styrke og utholdenhet med hensyn til smerter kan være aktuelt i begge faser av frossen skulder. Øvelser og tøying uten hensyn til smerter anbefales ikke. n Avslutning : Hovedpunktene for behandling av personer med frossen skulder er pasientopplæring, farmakologisk behandling etter behov og øvelser som ikke gir økte smerter. n Nøkkelord : frossen skulder, fysioterapi, retningslinje. Hvordan behandle frossen skulder Benjamin Haldorsen , fysioterapeut, cand. philol., Martina Hansens Hospital. bhald@mhh.no. Elisabeth Thornes , fysioterapeut, FoU- koordinator, cand.san., Martina Hansens Hospital. Stefan Moosmayer , overlege, ortopedisk avdeling, ph.d., Martina Hansens Hospital. Yngve Røe , fysioterapeut, førsteamanuen- sis, ph.d., OsloMet – storbyuniversitetet. Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 29.4.2019. Ingen interessekon- flikter oppgitt. Innledning Denne artikkelen er en sammenfatning av versjon 1.0 av den kunnskapsbaserte fagpro- sedyren Fysioterapi ved frossen skulder (1). Bakgrunnen for å lage fagprosedyren var et behov for kliniske retningslinjer for helse- personell som gir helsehjelp til denne pasi- entgruppen. Vi fant ingen norske retnings- linjer om fysioterapi ved frossen skulder. Metode Fagprosedyren er laget etter metoden be- skrevet på Helsebiblioteket.no, som bygger på The Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation (AGREE) (2). AGREE er et verktøy for å evaluere kvaliteten på kliniske retningslinjer. Den består av 23 punkter fordelt på seks hovedområder: omfang og formål, involvering av interesser, metodisk nøyaktighet, klarhet og presentasjon, an- vendbarhet og redaksjonell uavhengighet. Vi dokumenterte kvaliteten på fagpro- sedyren i en metoderapport, som beskriver hvordan AGREE-kravene ble oppfylt. Vi la- get en kortversjon av fagprosedyren, forslag til pasientinformasjon, dokumentasjon av litteratursøk og en oversikt over kunnskaps- grunnlaget for fagprosedyren. Kunnskapsgrunnlaget inkluderte ek- sisterende faglige retningslinjer, klinisk oppslagsverk og systematiske oversikter. Vi vurderte kvaliteten på eksisterende fag- prosedyrer med utgangspunkt i en sjekk- liste for vurdering av faglige retningslinjer (3). Vi gjorde ingen kvalitetsvurderinger av de kliniske oppslagsverkene. Kvaliteten på de systematiske oversiktene ble vurdert med utgangspunkt i graderingssystemet Grading of Recommendations Assessment, Development and Grading (GRADE), men i begrenset grad (4). Vi laget ikke GRADE evidensprofiler. GRADE er en metode for å vurdere kva- liteten på forskningsresultater og styrken på anbefalinger (4). I GRADE beskrives kva- liteten på forskningsresultater ved hjelp av fire kategorier: Høy, middels, lav og svært lav kvalitet. Systematiske studier har i ut- gangspunktet høy kvalitet. Dette kan juste- res ned i forhold til risiko for systematiske feil, sprikende resultater på tvers av studier, manglende overførbarhet, manglende presi- sjon i effektestimatene og publiseringsskjev- het. Vi formulerte styrken på anbefalingene med «bør» ved sterk anbefaling og «kan» ved svak/betinget anbefaling.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy