Fysioterapeuten 5-2019

28 FYSIOTERAPEUTEN 5/19 fag Niels Gunnar Juel , spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og overlege ved Oslo universitetssykehus. Dr.philos., lærebokforfatter og lektor ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo. n_gj@hotmail.com. Stein Jarle Pedersen , spesialist i all- mennmedisin, stipendiat ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Fastlege ved Ankerløkka Legesenter i Fredrikstad. Kaia Beck Engebretsen , ph.d., spesialfy- sioterapeut og klinisk spesialist ved Oslo universitetssykehus. Kjetil Gundro Brurberg , ph.d. og senior- forsker ved Folkehelseinstituttet. Ole Marius Ekeberg , ph.d., spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og overlege ved seksjon Fysikalsk medisin og rehabilitering, Helse Fonna. Silje Endresen Reme , psykologspesialist ved Avdeling for smertebehandling, Oslo universitetssykehus. Professor ved Psyko- logisk Institutt, Universitetet i Oslo. Jens Ivar Brox , spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Professor ved Universitetet i Oslo og leder av Nakke- og ryggpoliklinikken, Oslo universitetssyke- hus. Bård Natvig , professor ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo. Artikkelen ble først utgitt av Tidsskrift for Den norske legeforening (www.tids- skriftet.no) 8. april 2019. Veilederen er publisert på Helsebiblioteket.no og gir konkrete anbefalinger ved subakromiale smerter og andre skulderdiagnoser (18). Skuldersmerter er vanlig (1), og en norsk epidemiologisk studie har vist en prevalens på nesten 50% (2). Skuldersmerter er blant de tre vanligste kontaktårsakene for muskel- og skjelettplager (3) og er en vanlig årsak til sykmeldinger og langvarige sosialytelser (4). Samtidig vet vi at det er store fylkesvise for- skjeller i bruken av skulderoperasjoner (5) og sykmeldinger (6). I Norge er leger, fysioterapeuter og kiro- praktorer primærkontakter for muskel- og skjelettplager og bør kunne gjøre en klinisk vurdering og ta beslutning om behandling sammen med pasienten. Det er god do- kumentasjon for at behandleren bør ha en pasientsentrert tilnærming for å oppnå best mulige resultater (7, 8). Dette innebærer å rette oppmerksomheten mot pasientens bekymringer, preferanser og forventninger i tillegg til de aktuelle symptomene. God kommunikasjon bidrar til at behandler kan oppnå felles forståelse med pasienten og samtidig fremme innsikt og trygghet. Risi- kofaktorer for langvarige plager kan fanges opp gjennom sykehistorien (9). Enkelt- spørsmål kan ha god prediktiv verdi, for ek- sempel kan man tidlig avdekke symptomer på depresjon og angst (10). Det enkle er ofte det beste I Norge er det ingen nasjonale faglige ret- ningslinjer for skuldersmerter. Vi har laget en retningslinje etter Helsedirektoratets veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (11). Den er basert på fire nyere internasjonale retningslinjer supplert med systematiske oversikter og enkeltstu- dier der dette har vært nødvendig. Målgrup- pen er alle som behandler skulderpasienter i primærhelsetjenesten. Målet er å bidra til at pasienter med skuldersmerter i primær- helsetjenesten får behandling av god kvalitet basert på best mulig kunnskap. Vi stilte 12 kliniske spørsmål (ramme 1), og anbefalin- gene er enkle, lite ressurskrevende og i sam- svar med kampanjen Gjør kloke valg (12). Atraumatiske skuldersmerter i primærhelsetjenesten