Fysioterapeuten nr. 6

FYSIOTERAPEUTEN 6/15

AKTUELT

STÅLE NORMANN

(47) fra Bodø fikk sine

første symptomer på MS tidlig på åttitallet,

uten at han den gang skjønte at den vold-

somme skjelvingen skyldtes en kronisk, nev-

rologisk sykdom.

– I ettertid har jeg sett i journalen min at

legen faktisk mistenkte MS, men det var det

ingen som sa til meg, sier han.

Ti år for seint

Diagnosen kom i 1994, da han en dag våk-

net med nummenhet fra nakken og ned.

– Heldigvis har jeg en «snill» variant, som

ikke utvikler seg så raskt. Jeg hadde også

trent mye før jeg ble syk, og har hatt nytte av

det. Jeg trener fremdeles flere ganger i uka,

og brenner for rehabilitering med tilpasset

fysisk aktivitet. Da snakker jeg ikke om at

alle skal bli idrettsstjerner, men et individu-

elt ansvar for å holde seg aktive. Hver enkelt

er nødt til å yte for å ta vare på kroppslig

funksjon, sier han.

Ståle Normann har gått til fysioterapibe-

handling de siste tre årene.

– Jeg tenker vel at jeg startet ti år «for

seint». Som helsearbeider burde jeg forstått

hvor viktig dette er. Når man får en sykdom

som MS prøver man å holde det hele på av-

stand til man bare må forholde seg til at syk-

dommen setter begrensninger. Da jeg fikk

diagnosen tenkte jeg umiddelbart invalidi-

tet, rullestol og tidlig død. Men slik trenger

det jo ikke bli, understreker han.

Verdighet og mestring

Ståle Normann var intensivsykepleier. Et-

ter hvert som MS-symptomene ble verre,

utdannet han seg til psykiatrisk sykepleier,

og arbeider nå på Salten distriktspsykia-

triske senter. I tillegg underviser han syke-

pleierstudenter om folkehelse. Han er også

leder av Norges Handikapforbunds lokallag

i Bodø.

Tilpasset fysisk aktivitet er svært viktig,

mener Normann.

– Det er viktig for verdighet og mestring.

Gjennom rehabilitering oppnår man høyere

funksjon, som igjen styrker selvfølelsen. Det

er et signal til både en selv og omgivelsene:

Jeg får til! Jeg mestrer! Og dette bidrar fysio-

terapi til, sier han.

De siste fem årene har Ståle Normann

brukt rullestol.

– Fysioterapi er enda viktigere for den

som bruker stol. Jeg har valgt å gå til private

behandlere med spisskompetanse på nevro-

logi og MS, og som fokuserer på kjernemus-

kulatur, stabilitet i sidene og muskulaturen i

beina, sier han.

Optimisme

– Hvor hadde du vært uten fysioterapi?

– Jeg ville nok vært verre, men vet ikke

hvor mye verre. Fysioterapeuten oppnår

ting med meg og min funksjon som jeg ikke

klarte uten behandling. Jeg har fremdeles

dager hvor jeg går uten hjelpemiddel. Det

hadde jeg neppe hatt uten den oppfølgingen

jeg får, sier han.

Han er glad for at rehabilitering settes på

dagsorden både i stortingsmelding om pri-

mærhelsetjeneste og i kommende opptrap-

pingsplan for rehabilitering.

– Fysikalsk oppfølging som helsefrem-

mer har til nå ikke vært tilstrekkelig tatt

på alvor. At man tenker helhet og ønsker

teamorganisering gir grunn til optimisme.

Mange har sammensatte behov. Men det er

viktig at kompetansen er på plass – ikke bare

hos de som utøver tjenestene, men også hos

de som koordinerer. I staben til de som leder

bør det finnes folk med direkte erfaring og

kompetanse fra rehabilitering, sier han.

Grunn til uro

– Mange uroer seg over at mer ansvar overfø-

res til kommunene. Er det grunn til det?

– Ja, sier han uten betenkningstid, og ut-

dyper:

– Det er en vegring i Norge mot å øre-

merke midler. De siste 15 årene har kom-

munene fått stadig flere lovpålagte oppga-

ver, uten at det følges opp av øremerkede

midler. Når kommunene skal finne penger

selv, risikerer man at rehabilitering varierer

etter kommunens økonomi. Når oppgaver

blir lovpålagte må det følge penger med, sier

Normann.

Han understreker at han ikke bekymrer

seg for sin egen del.

– Det er ikke verst for meg. Jeg er aktiv,

relativt ung og funksjonell. Jeg er også så

«heldig» å ha en diagnose som gir meg refu-

sjonsrett, slik at jeg kan velge den behandlin-

gen som er best for meg. Men det er mange

ulike grupper som er avhengige av fysiote-

rapi og rehabilitering for å bevare funksjon.

Dette er viktig, både for enkeltmennesket og

samfunnet! sier Ståle Normann.

Bevarer funksjon med fysioterapi

Jevnlig fysioterapi er avgjørende for at MS-syke Ståle Normann

skal bevare fysisk funksjon og bremse sykdomsutviklingen.

– Det er grunn til bekymring når ansvaret skal overføres til

kommunene, mener han.

TEKST

Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken

FOTO

Erik Veigård/Videofabrikken

UNDERVURDERT

– Fysioterapi som helsefrem-

mer har ikke vært tatt på alvor, mener Ståle

Normann fra Bodø.