Background Image
Previous Page  8 / 56 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 8 / 56 Next Page
Page Background

8

FYSIOTERAPEUTEN 6/15

AKTUELT

Kommunene har ikke klart å

forberede seg på samhand-

lingsreformen. Det fører til uro

blant revmatikere, som frykter

et dårligere rehabiliteringstil-

bud.

TEKST

og

FOTO

Hanne Løkås Veigård

fysioterapeuten@fysio.no

– FOR DEN ENKELTE

revmatiker er et godt

rehabiliteringstilbud alfa og omega for et

best mulig liv. I tillegg er det god samfunns-

økonomi å ta vare på så mye helse som mu-

lig. Det sier Marianne Pantdalslid Brekke,

som er fylkesleder i Norsk Revmatikerfor-

bund Nordland.

En byrde?

Forbundet har 37.000 medlemmer på lands-

basis.

– Muskel- og skjelettlidelser utgjør den

største gruppen i både sykefravær, arbeids-

avklaring og uførhet. Dessverre er kronikere

lavt prioritert og opplever ofte at sykdoms-

bildet forverres mens de venter på behand-

ling. Man blir sykere, trenger mer medisin,

må kanskje gjennomgå operasjoner som

kunne vært unngått.

Man bør slippe å mase seg til den nød-

vendige behandlingen. Det ligger ikke for

alle å stå på barrikadene for seg selv. Når

man blir stående i kø er det fort å tenke at

«det er sikkert andre som trenger det mer

enn meg». Ingen liker å føle seg som en be-

lastning, sier Pantdalslid Brekke.

Ventetid

Hun fikk diagnosene psoriasisartritt og Sjø-

grens syndrom i 1998.

– Jeg var bare 33 år da jeg ble uføretryg-

det. Takket være jevnlig fysioterapi er jeg så-

pass at jeg klarer å være tillitsvalgt og aktiv

i likemannsarbeid. Det betyr mye for meg,

sier hun.

Forbundet er bekymret med tanke på at

rehabiliteringsansvar overføres til kommu-

nene.

– Selv om kommunene har hatt god tid

på seg, har de bare unntaksvis klart å ta re-

habilitering på alvor, særlig overfor kroni-

kere. De har visst om samhandlingsrefomen

i god tid før den trådte i kraft, men har ikke

utnyttet tiden til å tenke nytt om hvordan de

skal ivareta innbyggerne sine. Pasienter med

akutt skade og sykdom prioriteres. Kroni-

kere må finne seg i lang ventetid, sier hun.

Menneske, ikke diagnose

Mange av dem hun møter bekymrer seg

for hvordan de skal få den behandlingen de

trenger.

– Ikke minst de som forsøker å holde seg

i jobb eller gjennomføre utdanning. Mange

gir opp. De blir lei av å være en kasteball i

systemet, sier hun.

Hun etterlyser både et bedre samarbeid

mellom primær- og spesialisthelsetjenesten,

og et bedre samarbeid innad i kommunen.

– Derfor blir jeg glad når den nye pri-

mærhelsemeldingen legger stor vekt på

teamorganisering. Til nå har hver yrkes-

gruppe arbeidet uavhengig av de andre,

man har fokusert på diagnosen og ingen har

sett mennesket. Når opptrappingsplanen

for rehabilitering etter hvert kommer, håper

jeg den legger vekt på helhetlige behand-

lingsplaner, og ikke minst tilpasning til den

enkeltes hverdag. Fysioterapeut og ergotera-

peut bør oppsøke pasienten på skole, jobb

eller hjemme for å bidra til tilrettelegging og

trening, slik at den enkelte kan mestre sin

egen hverdag så godt som mulig, sier hun.

Dette trenger du!

Hun legger ikke skjul på at det er tøft å få en

kronisk diagnose.

– Du går fra å leve et uavhengig liv til å bli

avhengig av helsehjelp. Det er ikke bare pa-

sienten som får en diagnose. Hele familien

rammes, sier hun.

Marianne Pantdalslid Brekke håper vi

kommer dithen at kronikere aktivt blir

tilbudt den behandlingen som kunne

gagne dem, og ikke må «mase» seg til

den. Forbundet ønsker også fritt valg av

rehabiliteringsinstitusjon.

n

Uro blant revmatikerne

UNNTAK

– Bare unntaksvis har kommunene klart å ta rehabilitering på alvor, særlig overfor kronikere,

sier Marianne Pantdalslid Brekke, fylkesleder i Norsk Revmatikerforbund Nordland.