8
FYSIOTERAPEUTEN 6/15
AKTUELT
Kommunene har ikke klart å
forberede seg på samhand-
lingsreformen. Det fører til uro
blant revmatikere, som frykter
et dårligere rehabiliteringstil-
bud.
TEKST
og
FOTO
Hanne Løkås Veigård
fysioterapeuten@fysio.no– FOR DEN ENKELTE
revmatiker er et godt
rehabiliteringstilbud alfa og omega for et
best mulig liv. I tillegg er det god samfunns-
økonomi å ta vare på så mye helse som mu-
lig. Det sier Marianne Pantdalslid Brekke,
som er fylkesleder i Norsk Revmatikerfor-
bund Nordland.
En byrde?
Forbundet har 37.000 medlemmer på lands-
basis.
– Muskel- og skjelettlidelser utgjør den
største gruppen i både sykefravær, arbeids-
avklaring og uførhet. Dessverre er kronikere
lavt prioritert og opplever ofte at sykdoms-
bildet forverres mens de venter på behand-
ling. Man blir sykere, trenger mer medisin,
må kanskje gjennomgå operasjoner som
kunne vært unngått.
Man bør slippe å mase seg til den nød-
vendige behandlingen. Det ligger ikke for
alle å stå på barrikadene for seg selv. Når
man blir stående i kø er det fort å tenke at
«det er sikkert andre som trenger det mer
enn meg». Ingen liker å føle seg som en be-
lastning, sier Pantdalslid Brekke.
Ventetid
Hun fikk diagnosene psoriasisartritt og Sjø-
grens syndrom i 1998.
– Jeg var bare 33 år da jeg ble uføretryg-
det. Takket være jevnlig fysioterapi er jeg så-
pass at jeg klarer å være tillitsvalgt og aktiv
i likemannsarbeid. Det betyr mye for meg,
sier hun.
Forbundet er bekymret med tanke på at
rehabiliteringsansvar overføres til kommu-
nene.
– Selv om kommunene har hatt god tid
på seg, har de bare unntaksvis klart å ta re-
habilitering på alvor, særlig overfor kroni-
kere. De har visst om samhandlingsrefomen
i god tid før den trådte i kraft, men har ikke
utnyttet tiden til å tenke nytt om hvordan de
skal ivareta innbyggerne sine. Pasienter med
akutt skade og sykdom prioriteres. Kroni-
kere må finne seg i lang ventetid, sier hun.
Menneske, ikke diagnose
Mange av dem hun møter bekymrer seg
for hvordan de skal få den behandlingen de
trenger.
– Ikke minst de som forsøker å holde seg
i jobb eller gjennomføre utdanning. Mange
gir opp. De blir lei av å være en kasteball i
systemet, sier hun.
Hun etterlyser både et bedre samarbeid
mellom primær- og spesialisthelsetjenesten,
og et bedre samarbeid innad i kommunen.
– Derfor blir jeg glad når den nye pri-
mærhelsemeldingen legger stor vekt på
teamorganisering. Til nå har hver yrkes-
gruppe arbeidet uavhengig av de andre,
man har fokusert på diagnosen og ingen har
sett mennesket. Når opptrappingsplanen
for rehabilitering etter hvert kommer, håper
jeg den legger vekt på helhetlige behand-
lingsplaner, og ikke minst tilpasning til den
enkeltes hverdag. Fysioterapeut og ergotera-
peut bør oppsøke pasienten på skole, jobb
eller hjemme for å bidra til tilrettelegging og
trening, slik at den enkelte kan mestre sin
egen hverdag så godt som mulig, sier hun.
Dette trenger du!
Hun legger ikke skjul på at det er tøft å få en
kronisk diagnose.
– Du går fra å leve et uavhengig liv til å bli
avhengig av helsehjelp. Det er ikke bare pa-
sienten som får en diagnose. Hele familien
rammes, sier hun.
Marianne Pantdalslid Brekke håper vi
kommer dithen at kronikere aktivt blir
tilbudt den behandlingen som kunne
gagne dem, og ikke må «mase» seg til
den. Forbundet ønsker også fritt valg av
rehabiliteringsinstitusjon.
n
Uro blant revmatikerne
UNNTAK
– Bare unntaksvis har kommunene klart å ta rehabilitering på alvor, særlig overfor kronikere,
sier Marianne Pantdalslid Brekke, fylkesleder i Norsk Revmatikerforbund Nordland.