Fysioterapeuten 6-2018

28 FYSIOTERAPEUTEN 6/18 Forleden dag satt jeg og leste i en tidligere utgave av Fysioterapeuten, og kom over en side med informasjon fra Norsk Fysiotera- peutforbund (1). Denne siden inneholdt informasjon om «gråsonefysioterapi». Her står det blant annet: «God praksis skal og må være kunnskapsbasert. Allment for kunnskap og vitenskap er at det til enhver tid vil være noe som er å anse som gyldig kunnskap av det faglige fellesskapet og dermed gitt faglig, og politisk legitimitet» . Videre stod det: «Det er vesentlig for alle fysioterapeuter å sørge for å relatere seg til et faglig fellesskap hvor man kan få faglig påfyll, og få ideer og tanker om korrigering og utvik- ling av egen praksis. Den fysioterapeuten som isolerer seg i sin egenskapte faglighet løper en stor risiko for å komme i konflikt med krav til faglig forsvarlighet» . «Forbundsstyret ønsker at fysioterapeute- ne skal være bevisste sitt ansvar både overfor faget, pasientene, myndighetene og kollegaene – og at du reflekterer godt i forhold til intro- duksjon av nye og ikke kunnskapsbaserte be- handlingsformer i praksis. Vi ønsker å klarere grensedragning mellom hva som er fysiote- rapi og hva som ikke er det» . Kunnskapsbasert praksis Dette er kloke ord, men hva er kunnskaps- basert praksis, og hvor går grensen for hva som er kunnskapsbasert og ikke? Det kommer an på øyet som ser. I løpet av de årene jeg har arbeidet som fysioterapeut, har mange behandlingsmeto- der blitt forandret, og nye metoder dukket opp – blant annet med grunnlag i forskning. Vil det da si at vi gjennom de tidligere årene har feilbehandlet pasientene på grunnlag av feil kunnskap? Vi må, som beskrevet over, ha et faglig fellesskap for faglig påfyll, men her kommer det mye an på hvilke kurs/seminarer, kon- gresser etc. en som fysioterapeut deltar på. Ingen kurs er heldekkende, men tar bare for seg et delbilde av helheten. Derfor blir det opp til fysioterapeuten å tolke, samt sette sammen hele det kompliserte og varierte puslespillet, som jo kroppen er. Av egen erfaring lærer en ofte forskjellige metoder innen samme tema, alt etter hvilke kurs eller seminarer som benyttes. Noen sier det ene er riktig og evidensbasert, mens andre sier noe annet, og bruker en metode som også skal være evidensbasert. Hvem har det rette svaret, og hvor går da grensen for kunn- skapsbasert praksis – og gråsonefysioterapi? Artikler I tillegg til kurs og seminarer etc. så utvider mange fysioterapeuter sin kompetanse ved å lese fagartikler. I artikkelverdenen kan man på godt og vondt stort sett finne de «svarene en ønsker», og alle artikler publisert i viten- skapelige tidsskrifter skal (mer eller mindre) være evidensbaserte. Det å tolke en artikkel, om den er «god» eller ikke, kan i mange til- feller være vanskelig. Ingen studier eller ar- tikler tar for seg absolutt hele kroppen med dens helhetlige funksjoner og tilstander. Selv om en kombinerer alle kurs, semina- rer og kongresser med lesing av vitenskap, er menneskekroppen så komplisert og med så mange individuelle variasjoner at meng- den som må til for å kunne dekke helheten er «uendelig». Siden vi mennesker er så for- skjellige når vi ser på helheten, med alle de variasjoner som finnes, så kan en stille seg spørsmålet: Hva er rett og hva er galt? Smerter Mange pasienter tar kontakt med fysiotera- pitjenesten på grunn av smerter. Vi mennes- ker er ulike på mange områder og plan, noe som også gjør at smerter tolkes ulikt av ulike mennesker. Dette gjør at det blir tilnærmet umulig å gi en eksakt definisjon av smerter. Derfor har blant annet VAS-skalaen blitt utviklet, noe som gir en indikasjon, men ikke nødvendigvis en nøyaktig beskrivelse, av hvor sterk eller hvilken type smerte hvert enkelt individ opplever. Det sies at pasien- tens smerter er reelle og at det er pasienten som vet hvor vondt vedkommende har. På den annen side, er det heller ikke alle pasi- fag KRONIKK Ove Dyrstad , fysioterapeut. o.dyrstad@gmail.com. Denne fagkronikken ble akseptert 24.06.2018. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Fysioterapi i gråsonen?