Fysioterapeuten 6-2018

FYSIOTERAPEUTEN 6/18 33 Merete Lund Fasting: Barns utelek Universitetsforlaget 2017 129 sider, heftet Kr 299 ISBN: 978-82-15-02727-2 «Jeg håper at jeg gjennom denne boka har klart å formidle noe av utelekens magi (….)», sier forfatteren i sitt forord. Og videre i inn- ledningen: «Målet med denne boka er å sette fokus på, spre kunnskap om og bidra til at flere ser verdien av barnas egenstyrte lek.» Forfat- teren har forsket på feltet i mange år. Boka er inndelt i åtte kapitler, bl.a.: Barns rett til å leke, Barn er kropp og bevegelse, Barns fantasiverden, Barns steder og Barns kroppslighet i barnehagen. Disse kapitlene handler hovedsakelig om barn i barnehageal- der. Kapittel syv supplerer ved at det handler om forfatterens doktorgradsarbeid: Et prosjekt der hun i en periode observerte og lekte med ti barn, fem jenter og fem gutter, i skolegår- den, i skogen med klassen, og hun syklet hjem sammen med dem. Der tar hun for seg deres lek og lekesteder i naturen. Barnas opplevelse av og forhold til naturen gis spesielt god plass. Hun beskriver hvor og hvordan de leker – i trær, i fjellskrenter, i vann og gjørme. Hun utdyper, undrer seg og analyserer grundig. Det ligger glede og et sterkt engasjement mellom linjene. Spesielt betagende er beskrivelsen av noen gutter i et stort klatretre. Hun får med seg alt – hvordan de beregner greiners bæreevne, risikoen for å ramle ned, greiner som ikke har barnåler innerst mot stammen, så de er lette å gripe rundt. Guttenes glede over å være høyt oppe, bevege seg dels utprøvende, dels hjemmevant i treet. Treet, nesten som et eget hus, der de har godt utsyn, både til det som er på bakken og langt borte. Det blir en syntese av kropp og sinn, utfoldelse med kroppen og unike, gode følelser. Det er morsomt å lese – og det er lærerikt. Teoretiske og fenomenologiske perspekti- ver ved barns lek drøftes også. Språket i disse avsnittene er, naturlig nok, mer akademisk. Det er likevel slående at ordbruken innimel- lom snarere kan skape en avstand, enn en nærhet til stoffet. Forståelsen av lekens betydning, og barns evne til å la seg oppsluke av den, synes jeg at forfatteren formidler aller best selv. Hun framstår med tyngde som en kunnskapsrik og entusiastisk våpendrager for barns utelek. Hun beskriver medlevende og utdypende. Det henvises til og siteres fortløpende fra en rikholdig referanseliste. I den kan interes- serte finne godbiter. Boka har kommet midt i en løpende og engasjert diskusjon i vårt samfunn om tidlig skolestart, og spørsmålet om barnehagen og barneskolen er tilpasset barns utvikling. Forfatteren påpeker at barns tid og rom for egenstyrt lek er under press. Organiserte, voksen-ledete aktiviteter har i stor utstrekning erstattet barns frie lek. Hvilke følger får det? Bildematerialet er en svakhet ved boka. Det er forfatterens egne bilder, og de er kanskje med hensikt tatt slik at barna ikke kan identifi- seres? Det er synd for, med unntak av det aller siste bildet, synes jeg ikke de bekrefter og for- sterker den levende teksten. Kunne dette vært gjort annerledes fra forlagets side? Bokas omslagsbilde – et nærbilde av en utstrakt bar- nehånd med sprikende, jordete fingre er også et litt merkelig valg i mine øyne. Her kunne da Universitetsforlaget gjort en bedre jobb. Boka anbefales til alle fysioterapeuter som jobber med barn. Også de som ikke jobber i barnehage eller skole. Foreldre og besteforel- dre kan også ha glede av å lese den. Anne Brit Brodal fysioterapeut Den dyrebare leken ute Vitenskapsteori for helsefagene Forfatter : Åge Wifstad Forlag : Universitetsforlaget ISBN : 9788215027616 Vitenskapsteori for helsefagene belyser kunnskapsmang- foldet i helsefagene, og dekker læringsmålene i viten- skapsteori for studenter i helsefagene på universitets- og høgskolenivå. Del 1 handler om premisser for og særtrekk ved objektiv, målbar kunnskap om helse og sykdom. Del 2 drøfter kunnskap som verken bygger på kvantifisering og beregning eller på objektivering av kroppen: Man ikke bare har en sykdom; man er syk. Del 3 er viet allmenne viten- skapsteoretiske problemstillinger. Hvilke trekk er felles for kunnskapsformene vi kaller vitenskapelige, og hvordan kan vitenskapelig utvikling og framskritt forstås?  Åge Wifstad (f. 1956) er førsteamanuensis i medisinsk filosofi ved Institutt for sam- funnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet.  Fysioterapeuten søker anmelder til boken. Kontakt fagredaktor@fysio.no!

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy