Fysioterapeuten 6-2018

34 FYSIOTERAPEUTEN 6/18 debatt Noen dager har jeg verdens beste jobb. Det er når jeg opplever at en behandlingstime ga mening, at det skjedde noe verdifullt. Andre dager vil jeg aldri mer jobbe med mennesker. Jeg er med andre ord på ingen måte uberørt av det som skjer i behandlingen. Det er ganske naturlig, jeg bruker jo hele meg, også mine følelser. Jeg er psykomotorisk fysio- terapeut, ansatt i kommune- helsetjenesten og jobber med ungdommer. Rammen er ofte en time i et behandlingsrom eller i et litt større rom med mer bevegel- sesmuligheter. De fleste ganger en til en. Av og til er en eller begge foreldre også til stede. Vi prater, beveger oss, ingen timer er like. Men det som er likt, er at det ofte bringes opp mange ting samtidig, både gjennom ord og kroppens språk. Det er ikke lett å vite hva som er fruktbart å gripe fatt i. Jeg har i det siste tenkt en del på alle disse små og store veivalgene i terapirommet, og på at vi fysiote- rapeuter har ekstra mange valg. I tillegg til å lytte til hva som sies med ord, har vi fokus både på hva som skjer i den annens kropp, og i vår egen. Vi kan like gjerne velge å følge opp en spontan beve- gelse, som et utsagn. Hva styrer mine valg? Noen ganger kjennes det over- veldende alt som formidles på en gang, og vanskelig å vite om jeg styrer oss inn på en vei som fører fram til noe, og om jeg overså noe viktig – som ville ført oss til et helt annet sted den timen. Hva styrer mine valg, hvorfor leder jeg oss akkurat dit? Og gjør vaner at jeg alltid velger de samme veiene? Det er farlig lett å gå i vanefella på travle dager, noen veier er så vel opptråkket at jeg kan gå de nesten uten å se eller være til stede. Seminar og konferanser er godt som faglig påfyll, men innimellom er det enda mer nyttig å hente fram gode fagbøker som gir et grundig og bredt perspektiv på det vi strever med i vår jobb- hverdag. Jeg tok derfor nylig fram boka «Kommunikasjon: teoretiske perspektiver på praksis i helse- tjenesten» av Eline Thornquist, som jeg leste med stort utbytte da den kom ut i ny utgave i 2009. Mellommenneskelige relasjoner går ikke ut på dato, og Thornquist har en egen evne til å uttrykke seg presist, og alltid ha praksis i synsfeltet når hun skriver. Det blir aldri teori for teoriens skyld. Nettopp dette gjør hennes bøker så godt egnet til refleksjon over egen praksis. Et stort ansvar Noe av det jeg ble opptatt av denne gangen, er hvor stort an- svar jeg som terapeut har for hva som får plass i rommet mellom oss. Hva jeg gir relevans ved å si «fortell mer om det», eller be- krefte ved blikk eller nikk. Og hva jeg lar passere ubemerket forbi. Jeg ble også påminnet at det er mitt ansvar å definere hva som har relevans og hva som er lov og akseptabelt i dette rommet vi har sammen. Mange som kommer til meg vet lite om hva en fysiotera- peut gjør, og har derfor ikke klare forventninger til hva de vil ha ut av timene. De vet heller ikke hva som forventes av dem, eller hva som er «lov». Det er opp til meg å skape et rom det er godt for dem å være i, og hvor de kan få hjelp med det de trenger hjelp til. Jeg ser at jeg lett havner på den samme stolen, uten å reflektere over hva min plas- sering i rommet i den bestemte situasjonen gjør med relasjonen. Jeg har også behov for trygghet, og vaner gir trygghet. Det er godt å bli minnet på hvordan bruk av rom, ordvalg, bevegelse, stemme, taushet og blikk er med å skape situasjonen, og at jeg med det viser hva som er mulig og lov hos meg. Hva må til for at rommet blir et godt «treningsrom» for det som akkurat denne ungdommen trenger å øve seg på? Er det et trygt, lunt rom å få lande i, bli be- krefta i? Eller et rom som inviterer De mange små valg – og hvorfor vi trenger fysiotera- peuter i skolehelsetjenesten