Fysioterapeuten 6-2020

38 FYSIOTERAPEUTEN 6/20 FAG DOKTORGRAD Synne Garder Pedersen , fysioterapeut, ph.d., Universitetssykehuset Nord Norge, Institutt for helse og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet. Hovedveileder: Professor Cathrine Arntzen, ergoterapeut, Institutt for helse og omsorgs- fag, UiT Norges arktiske universitet, Biveiledere: Professor Audny Anke, dr.med., Universitetssykehuset Nord Norge, Institutt for klinisk medisin, UiT Norges arktiske uni- versitet. Professor Oddgeir Friborg, psykolog, Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske universitet. Professor Jørgen Feldbæk Nielsen, dr.med., Regionshospitalet Hammel Neurocen- ter og Universitets forskningsklinikk, Aarhus Universitet, Danmark Originaltittel: Perceived quality of life and functioning after stroke in a region of North Norway and in a region of Central Denmark. A mixed methods study. Forskningsprosjektet ble planlagt med bak- grunn i at få studier undersøker livskvalitet og funksjon i uselekterte slagpopulasjoner i et langtidsperspektiv etter hjerneslag. Vi har ikke funnet studier som undersøker både livskvalitet og funksjon på tvers av land. Et annet aspekt ved studien er om ulik organisering av rehabiliteringstjenes- ter kan påvirke utkomme (livskvalitet og funksjon), og studien sammenligner der- for en region i Nord-Norge med en region i Midt-Jylland, Danmark. Geografisk har den nordnorske regionen et areal som er 23 ganger større enn den danske regionen. Re- gionen i Danmark (to store kommuner) har større sentraliserte enheter, mens regionen i Nord-Norge (30 kommuner) har desentrali- serte og mindre enheter. På studietidspunk- tet hadde regionen i Danmark i større grad mer velorganisert og strukturert oppfølging etter hjerneslag. Eksempler på dette er nev- ro-spesialiserte tverrfaglige team i kommu- nene, hjerneskadekoordinator og arbeids- livskoordinator. En utfordring i mangfoldet av livskva- litetslitteratur er at begrepene livskvalitet, helserelatert livskvalitet, helse og helsestatus brukes om hverandre. I denne studien un- dersøkes både livskvalitet (QOL) og helse- relatert livskvalitet (HRQOL). HRQOL er et bredt multidimensjonalt konstrukt som re- fererer til aspekter ved individets sitt liv som anses å være relatert til helse. Helse er en viktig del av livskvalitetsbegrepet, men livs- kvalitet kan omfatte mer enn helse. Derfor ble det i denne studien benyttet både kvali- tative dybdeintervju (QOL) og selv-rappor- terte spørreskjema (HRQOL) som hoved- sakelig måler funksjon i et ’mixed methods’ perspektiv. Det ble også benyttet data fra begge land sine nasjonale hjerneslagregistre. Det finnes få hjerneslag-spesifikke HRQOL skjema som er validert til bruk i norsk sammenheng. Validerings-studien (artikkel 1) viste at den norske versjonen av ’Stroke-Specific Quality of Life (SS-QOL) scale’ var et reliabelt og valid instrument, som kan brukes både i individuelle evalu- eringer og i forskning etter hjerneslag. Den kvalitative studien (artikkel 2) viste hvordan individer med hjerneslag strever med et identitets-arbeid og det å kroppslig ‘finne tilbake til seg selv’ etter hjerneslaget – noe som var nært knyttet til livskvalitet. Videre viste studien at nære sosiale relasjo- ner, gjenopptakelse av meningsfulle aktivi- teter, og kontinuitet i rehabiliteringstilbudet gjennom det første året etter hjerneslag, var viktige elementer for livskvalitet. Fatigue og vedvarende reduserte funksjoner hadde en negativ innvirkning på livskvaliteten. Del- takerne i de to regionene hadde forskjellige beskrivelser av kontinuiteten og oppfølgin- gen fra helsepersonell, noe som ga indikasjoner om fordeler ved det velorganiserte kommunale helsetje- nestetilbudet i Danmark. Den siste delstudien (artikkel 3) viste at regionen i Danmark gir et bedre organisert kommunalt reha- biliteringstilbud etter hjerneslag, mens deltakerne fra Nord-Norge i større grad fikk et spesialisert reha- biliteringstilbud. Det var en statistisk signifikant forskjell i helserelatert livskvalitet, målt med SS-QOL, og i favør av deltakerne fra regionen i Nord-Norge. Effektstørrelsen i disse forskjellene var imidlertid små, og utgjør sannsynligvis ingen klinisk forskjell. Del- takere fra begge regionene hadde større problemer med funksjoner relatert til kog- nisjon, samt sosiale og mentale funksjoner, enn med fysiske funksjoner. For pasienter med milde og moderate hjerneslag indikerer resultatene at kommunale rehabiliteringstje- nester i begge land med fordel kan adressere kognisjon, sosial og mental funksjon for å optimalisere funksjonsnivå og livskvalitet over tid. Artikler 1. Pedersen, S.G., Heiberg, G.A., Nielsen, J.F., Friborg, O., Sta- bel, H.H., Anke, A. & Arntzen, C. (2018). Validity, reliability and Norwegian adaptation of the Stroke-Specific Quality of-Life (SS-QOL) scale. SAGE Open Medicine. https://doi. org/10.1177/2050312117752031 2. Pedersen, S.G., Anke, A., Aadal, L., Pallesen, H., Moe, S. & Arntzen, C. (2019). Experiences of quality of life the first year after stroke in Denmark and Norway. A qualitative analysis. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 14(1). https://doi.org/10.1080/17 482631.2019.1659540 3. Pedersen, S.G., Friborg, O., Heiberg, G.A., Arntzen, C., Stabel, H.H., Thrane, G. … Anke, A. (2020). Stroke Specific Quality of Life one-year post-stroke in two Scandina- vian country-regions with different organization of rehabilitation services. A prospective study. Disability and Rehabilitation. https://doi.org/10.1080/09638288.202 0.1753830. Livskvalitet og funksjon undersøkes i lys av ulike forståelsesrammer og teori, men kan samlet gi en bredere forståelse av livskvalitet og funksjon ett år etter hjerne- slag. Sammenskrivingen av resultatene er tilgjengelig i avhandlingen: https://hdl.handle. net/10037/18023 Livskvalitet og funksjon etter hjerneslag i en nord- norsk region og i en region i sentral del av Danmark

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy