Fysioterapeuten 7-2018

FYSIOTERAPEUTEN 7/18 19 nester og utdanning til dem. De kan brukes på eldreomsorg isteden, mener Farstad. Fange opp folk tidlig Spørsmålet er også hvor terskelen for å holde den eldre generasjonen stadig friskere enn foregående generasjon, er. Hvor mye kan antallet friske leveår økes? – Vi har mye å vinne på å forebygge og til en viss grad unngå at folk blir skrøpelige, det vil si at vi fanger opp folk tidlig for å fore- bygge funksjonssvikt. Alder er en risikofak- tor for utvikling av sykdom, og lever vi lenge nok vil alle bli syke, forteller Brovold. Samfunnsøkonomen og fysioterapeuten er enige om at ny teknologi har potensiale til å hjelpe folk til bedre helse. – Vi må finne de som har et lavt fysisk aktivitetsnivå. Det vil si at de beveger seg mindre enn 30 minutter hver dag. Vi må også gi tidlig hjelp til eldre som får kroniske sykdommer som diabetes og hjerte- og kar- sykdommer. I tillegg må eldre som har vært innlagt på sykehus få oppfølging. Disse blir ofte engstelige, og da reduserer de på aktivi- tetsnivået. Så blir det en nedadgående spiral, understreker Brovold. Må jobbe annerledes Hun viser til at vi mister 40 prosent av mus- kelmassen fra vi er 50 til 90 år gamle. – Mye av dette skyldes at vi er inaktive. Mange eldre tenker «jeg er blitt for gammel, det er ingen vits i å trene». Vi må få inn bud- skapet om at det er mulig å forebygge det aldersrelaterte tapet, sier Brovold. Hun mener at fysioterapeutene fortsatt blir viktige i framtidens eldreomsorg, og at det ikke vil bli færre fysioterapeuter enn i dag. – Arbeidet må imidlertid organiseres på en annen måte. Det må jobbes mer fore- byggende, med fysisk aktivitet og trening. Fysioterapeuter kan blant annet jobbe mer med grupper som trener balanse og kondi- sjon, sier Brovold. n – DET KAN derimot bli en større variasjon i eldres helse i framti- den. De med god helse ligger på den ene siden av skalaen. I den andre enden finner vi eldre som får helseplager tidlig, slik som livsstilssykdommer. De vil ha med seg plagene inn i alderdom- men. Det er derfor viktig at fysioterapeuten driver mer helsefrem- mende og forebyggende arbeid for å spre kunnskap om hvordan man kan ivareta sin helse på en god måte inn mot alderdommen, mener faggruppeleder Ida Bjerke. Fysioterapeutenes arbeidsrolle vil være avhengig av hvor i pa- sientforløpet de jobber. På det forebyggende og rehabiliterende nivået vil det være annerledes, siden mye av dette skal skje i kom- munehelsetjenesten, mener Bjerke. Kanskje vil fysioterapeutene se et enda større trykk på kommunehelsetjenesten, siden fysio- terapeutene der både skal forebygge og fange opp personer med behov tidlig. I tillegg ønskes det at eldre bor hjemme lengst mulig. – De eldre blir kanskje friskere, men som nevnt så lever de også lengre. Jo eldre man er, jo større sannsynlighet er det for at man trenger helse- og omsorgstjenester. Mange er kanskje «fris- kere» og lever lengre nettopp fordi de har fått hjelp og behandling for sine helseplager. Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke har behov for bistand, sier faggruppelederen. Forskning viser at de færreste klarer å gjøre det som anbefales av daglig fysisk aktivitet. Her kreves det forebygging, informasjon og opplæring, understreker Bjerke. – Det er vanskelig å forutse de eldres behov, forventninger og krav til fysioterapeuter og helsevesenet i framtiden. Kanskje vil man ikke godta en del endringer som skjer med kroppen som «en del av alderdommen». For hva ligger egentlig i uttrykket «friske» eldre? spør hun. Også Bjerke tenker at man kanskje må mer over på gruppetre- ning. Tverrfaglig samarbeid vil bli enda viktigere i framtiden. Vi ikke kan gjøre jobben alene, understreker hun. n – Større variasjon i eldres helse NFFs faggruppe Fysioterapi for eldre er enig i at fremtidens eldre vil være friskere. De vil trolig også ha mer informasjon om hva som påvirker vår helse, og kan dermed ta bevisste valg. IKKE SÅ OPTIMISTISK Forsker Therese Brovold ved OsloMet sier at sprekere eldre framover også fordrer at folk gjør den egeninnsatsen som trengs. Foto: Cecilie Bakken Høstmark