Fysioterapeuten 7-2018

FYSIOTERAPEUTEN 7/18 25 Siden kunnskapsbasert praksis innebærer både forskning og erfaring, kan et samarbeid mellom forskere og fysioterapeuter være hensiktsmessig. Kort sagt • Vi presenterer en 3-trinns arbeidsmodell for utvikling av retningslinjer bestående av forberedelse, organisering og gjen- nomføring. • Gjennom arbeid med retningslinjer kan fysioterapeuter bli mer bevisst sin egen fagutøvelse, og få bekreftet at mye av det de gjør støttes i litteraturen. • Denne framgangsmåten kan overføres til andre kommuner i arbeid med ret- ningslinjer for kunnskapsbasert praksis i primærhelsetjenesten. Utfordringer Fysioterapeuters kliniske praksis i primær- helsetjenesten innebærer kontakt med et bredt spekter av pasientgrupper i alle alders- grupper. Fysioterapeuter forventes å holde seg oppdaterte på ny kunnskap og retnings- linjer innenfor mange felt, men kunnskapen er ofte verken lett tilgjengelig eller lett om- settbar i praksis (4). Innenfor noen områ- der finnes det nasjonale eller internasjonale retningslinjer basert på forskningslitteratur som kan være tilgjengelig for eksempel på Helsebiblioteket (www.helsebibiliteket.no) . Ofte er det imidlertid nødvendig å søke i forskningslitteraturen for å finne gode stu- dier som har evaluert effekt av ulike tilnær- minger til spesifikke problemstillinger. Det kan være utfordrende å finne tid til dette i en hektisk hverdag (5), og litteraturen kan være vanskelig tilgjengelig for fysioterapeu- ter i primærhelsetjenesten. Ikke minst kan det være krevende å omsette forskning til praksis. Siden KBP innebærer både forskning og erfaring, kan et samarbeid mellom forskere og fysioterapeuter være hensiktsmessig. I tråd med dette har implementeringsstudier vist at støtte fra veiledere med forsknings- kompetanse er viktig for å oppnå bedre samsvar mellom retningslinjer og praksis (5). Formålet med denne artikkelen er å be- skrive arbeidsprosessen og dele erfaringer fra arbeidet med retningslinjer for KBP i Trondheim kommune. Hoveddel Samarbeid mellom forskere og fysioterapeuter FYSIOPRIM er et forskningsprogram for fy- sioterapi i primærhelsetjenesten som har fått midlerfraFysiofondet.Måleteråstyrkeforsk- ning på fysioterapi i primærhelsetjenesten og legge rette for langsiktig forskning, solide forskningsmiljøer og rekruttering til klinisk forskning på fysioterapi i kommunene. Den første perioden av FYSIOPRIM pågikk fra 2010–2015, og satsningen er videreført i FY- SIOPRIM 2 (2015–2020) med Universitetet i Oslo, Norges-Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og Trondheim kom- mune som konsortiepartnere. Hensikten er å bygge opp og videreutvikle kliniske verk- tøy og en database med informasjon om pa- sienter og behandlingsforløp, samt modeller for samhandling om forskning i primær- helsetjenesten. Med bakgrunn i sistnevnte målsetting ble det etablert strukturer for samarbeid og fagutvikling mellom kommu- nens ledelse, forskere og kommunalt ansatte fysioterapeuter i Trondheim (Figur 1). Retningslinjer Som et utgangspunkt for KBP, ønsket vi å samle den forskningsbaserte kunnskapen, som ofte ikke er så lett tilgjengelig for fy- sioterapeuter i en klinisk hverdag. Vi ville utarbeide et enkelt og lettfattelig arbeidsdo- kument som oppsummerer forskningen på utvalgte områder. Dette skiller seg fra kunn- skapsbaserte retningslinjer og prosedyrer ved at vi hovedsakelig har hatt fokus på den forskningsbaserte kunnskapen. Dette inne- bærer blant annet at fysioterapeutene ikke slavisk skal følge retningslinjene. Retnings- linjene ses på som et utgangspunkt for en faglig trygghet som skal lette beslutninger i møte med den enkelte pasient, og hvor fy- sioterapeuten også har med seg sin erfaring i møte med pasienten. Bakgrunn og formål Statistikk fra Enhet for fysioterapitjenes- ter i Trondheim kommune viste tidligere at omkring 60% av alle henvisninger for barn og unge kom fra helsestasjonen. For mange av de henviste barna var det tilstrek- kelig med kun én konsultasjon hos fysio- terapeut. Fysioterapeutene begynte derfor å diskutere om alle henvisningene var like nødvendige, da mange barn kanskje ikke hadde et reelt behov for fysioterapioppføl- ging. Dessuten foregikk oppfølgingen noe ulikt innad i enheten. Vi anså det nødvendig å undersøke nærmere hva slags fysioterapi- oppfølging primærhelsetjenesten burde til- by, og kommunen ønsket også å tilstrebe lik- het i tjenestetilbudet. Hyppige henvisnings- årsaker fra helsestasjonen var knyttet til Kommune Forskere Strukturer for samarbeid og fagutviking Kunnskapsbasert praksis Fysioterapeuter FIGUR 1 Strukturer for samarbeid og fagutvikling for kunnskapsbasert praksis i Trondheim.