Fysioterapeuten 7-2018

42 FYSIOTERAPEUTEN 7/18 REPORTASJE gjentas funksjonelle oppgaver av kort varig- het, som for eksempel å skru et lokk på en boks eller kneppe knapper, og det noteres både tidsbruk og utførelse av oppgaven. – Når prestasjonen i shaping-oppgaven bedres, legges lista høyere. Men vi forandrer kun en komponent av oppgaven, for å gjøre den vanskeligere. Dette kalles progresjons- parameter. Et eksempel er: Å skru et lokk med annen diameter eller form, justering av høyde eller avstand, å kneppe mindre knapper. Pasientene han forsket på skulle utføre 60–70 shaping-oppgaver. Avhengig av type oppgaver kunne dette innebære flere repeti- sjoner per oppgave. Tidspunkt for oppstart Den andre artikkelen, «Early versus late-ap- plied constraint-induced movement thera- py: A multisite, randomized controlled trial with a 12-month follow-up», ble publisert i Physiotherapy Research International i jan- uar i år. Her var det primære målet å sammen- ligne langtidseffekten av senere påbegynt CIMT (etter seks måneder) med tidlig opp- start (7–28 dager) etter hjerneslaget. Sekun- dære mål var å evaluere korttidseffekt av senere behandling og å sammenligne utvik- ling over tid i begge grupper. Konklusjonen ble at gruppen som har fått tidlig behandling har hatt raskere fremgang og viste signifikant bedre resultater på mo- torisk funksjon (Wolf Motor Function Test), finmotorikk (Nine Hole Peg Test) og når det gjelder avhengighet i dagliglivet (Modified Rankin Scale) direkte etter intervensjonen, sammenlignet med senere intervensjons- gruppe som fikk standard behandling. – Men begge grupper hadde god frem- gang frem til seks måneders testing, før senere intervensjonsgruppe fikk CIMT-be- handling. Og det var ingen signifikant for- skjell mellom gruppene lenger, heller ikke ved påfølgende testing. Begge grupper opp- nådde en høy skår på Fugl-Meyers armtest, og hadde kun lette funksjonsnedsettelser et- ter seks måneder, forklarer Stock. Grepstyrke Den tredje artikkelen tar for seg langtids- utvikling av ulike aspekter av grepstyrke i hånd og i fingre. – Dette er en viktig faktor for å fungere i hverdagen. Vi ønsket å finne ut hvordan grepstyrke utvikler seg over tid. Artikkelen bygger på en eksplorativ studie med et lite utvalg pasienter, der målet er å undersøke ut- viklingen av ulike komponenter av muskel- styrke i fingre og hånd i begge hender i løpet av det første året etter hjerneslaget, sier Stock. Han påpeker at det ikke bare er maksimal grepstyrke som er redusert etter slaget, men også evnen til å generere gripestyrke raskt. Det ser også ut som om deltakerne blir for- tere slitne sammenlignet med ikke-affisert side når de skal holde grepet i flere sekunder. Målet er å bli ferdig i løpet av høsten, både med artikkelen og avhandlingen. Skjære salat og agurk – Da jeg begynte fikk jeg beskjed om å sette meg noen mål. Jeg ønsket å kunne skjære sa- lat og agurk med kniv. Og å kunne få på meg øredobbene med den affiserte hånden. Og det fikk jeg til etter hvert, sier Sissel Marie Gjerdseth. – Vi var fire pasienter i gruppen, og det var fantastisk å møte andre som slet med det samme som meg. Samtidig var vi forskjel- lige. To i gruppa hadde nylig hatt hjerne- slag. Jeg opplevde at vi to andre, som hadde hatt hjerneslag for veldig lenge siden, kunne være motivatorer for dem. Vi laget frokost og lunsj sammen i kjøkkenet på Lian, og når den ene begynte å klare noe nytt, ble vi an- dre motiverte til å prøve. En ting har også skjedd, som var mer enn hun drømte om. – Vi skulle jo alltid ha denne votten på den friske hånda, men så skulle vi ta nota- ter i noen oppgaver. Og så fant jeg ut at det var litt mye heft med å ta votten av og på, så jeg prøvde meg på å skrive med den affiserte hånda i stedet. Og etter hvert fungerte det! Jeg kan altså skrive igjen, stråler Gjerdseth. Hun forklarer at både hun selv og de an- dre i familien er himmelfalne over det som har skjedd. – Jeg er så glad for at jeg fikk høre om CIMT. Og jeg håper nå at flere som sliter med håndfunksjon etter hjerneslag kan få prøve denne metoden! n • Avdelingen har siden 2003 gitt gruppetilbud til slagrammede om to ukers intensiv trening av svekket arm/hånd. • Deltakerne trener fire timer daglig i to separate uker (=10 ukedager) med den hånden som har redusert funksjon. Samtidig blir en oppfordret til å bruke en spesiallaget vott på den «friske» hånden, for å forhindre denne i å overta for den svekkede. • Metoden bygger på det som i litteraturen er om- talt som Constraint-Induced Movement Therapy (CIMT). • Treningen foregår i gruppe med fire personer. Deltagerne får et individuelt treningsprogram som er tilpasset til den enkeltes funksjonsnivå. • Deltakerne oppfordres til å skrive ned fem tre- ningsmål for oppholdet. Dette er konkrete gjø- remål som de strever med på grunn av nedsatt håndmotorikk, og som de ønsker å mestre bedre. • Treningsprogrammet består av funksjonelle øvelser, samt styrke-, koordinasjons- og finmo- torisk trening. • Man forsøker å finne frem til øvelser som er relevante for deltakerens hverdag. Ergotera- peut og fysioterapeut følger opp treningen. Deltakerne har anledning til egentrening på ettermiddag/kveld. • I uken mellom de to treningsukene får deltaker- ne forslag til øvelser de kan trene på hjemme. Kilde : St. Olavs Hospital Intensiv håndtrening ved Fys. Med. Lian FÅR ØREDOBBEN PÅ PLASS Å klare dette med den affi- serte armen var et mål Sissel Marie Gjerdseth hadde. Nå får hun det til.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy