Fysioterapeuten 7-2018

INFORMASJON FRA NFF 44 FYSIOTERAPEUTEN 7/18 NFFs forhandlingsseksjon informerer om arbeidslivsspørsmål som berører medlemmene. Jus og arbeidsliv Inhabilitet i kommuneforvaltningen Jan Rino Austdal , advokat i NFFs forhandlingsseksjon REGLER om habilitet skal sikre at forvalt- ningen treffer beslutninger uten å bli påvirket av saksbehandlernes egeninteresser i saken. For fysioterapeuter vil inhabilitetsreglene for eksempel få praktisk betydning når kommunen skal avgjøre spørsmål om tildeling av driftsav- tale. Kontaktpersoner og instituttets represen- tant må også være habile. Når er man egentlig inhabil? Innledning Forvaltningsloven sier at en offentlig tjeneste- mann (for eksempel ansatt i kommune) ikke kan være med å «tilrettelegge grunnlaget for en av- gjørelse» eller «treffe en avgjørelse» når man har en nærmere definert tilknytning til saken. Formålet er å sikre at forvaltningen, som forvalter offentlige midler på vegne av fel- lesskapet, er uavhengig. Det er viktig for å sikre kvalitet i avgjørelsene, men også for at saksbehandlerne skal slippe å behandle saker som de opplever som ubehagelige på grunn av nær tilknytning. Det er også viktig for tilliten til forvaltningen at folk flest kan være trygge på at saksbehandlerne er upartiske. Familie og styrende organ Loven har en liste over tilknytninger som gjør saksbehandleren automatisk inhabil: • Når man er part i saken (for eksempel som søker på et driftstilskudd). • Når man er i familie med en part i opp- eller nedstigende linje (barn/foreldre/foster- familie) eller søsken med en part i saken. Ekteskap, forlovelse eller tidligere ekteskap med part omfattes også. • Når man er verge eller fullmektig for en part i saken. • Når man er i ledelsen eller styret for et foretak/selskap som er part i saken. Hvis man er i en relasjon til for eksempel en søker i en driftstilskuddssak, skal man fratre fra å behandle saken. Saken skal da behand- les av overordnet eller en annen kollega i virksomheten. Det er ikke adgang til å overlate saken til en direkte underordnet kollega. En inhabil avdelingsleder kan altså ikke be sin underordnede medarbeider på avdelingen om å behandle saken. Ofte er det slik at kommunale saksbehand- lere kjenner minst én av sakens parter i saker. Det ser man ikke minst på fysioterapiområdet, der kommunale ledere for fysioterapi gjerne selv er fysioterapeut og kjenner de fast ansatte og avtalefysioterapeuter fra studiene, som tidligere kollegaer på klinikk eller fra felles om- gangskrets ellers. Det er viktig at inhabilitets- reglene ikke praktiseres så strengt at den som er best kvalifisert til å forvalte saksområdet, må gi fra seg oppgaven til en kollega som er mindre egnet. Av hensyn til forvaltningens funksjons- evne har lovgiver derfor trukket ganske snevre grenser for hvem som regnes som inhabile. Vennskap og kjennskap Utenom lovens opplistede tilfeller kan man også bli regnet som inhabil dersom «andre sær- egne forhold», foreligger, som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Mens listen ovenfor som regel er lett å håndheve, krever denne bestemmelsen noe mer skjønnsmessige vurderinger. Det er ment å fange opp tilfeller hvor kommunens folk ikke selv er part/familie til part/i ledelsen for selskap som er part, men likevel har en tilknytning til saken som gjør det problematisk å delta i behandlingen av saken. Det kan for eksempel være at et kom- munestyremedlem som behandler klage over tildeling på driftstilskudd, er god venn av en av søkerne. Det må i så fall være en nær relasjon, for bekjentskap er ikke tilstrekkelig til å bli inhabil. Man må selv vurdere om allmennheten vil kunne sette spørsmålstegn ved at man behandler en sak der man har en personlig rela- sjon til en part. Dersom en av partene i saken, for eksempel en av søkerne, fremmer innvending om at saks- behandleren er inhabil, så skal denne innven- dingen i seg selv legges vekt på i vurderingen av habilitetsspørsmålet. Det kan tyde på at man bør overlate behandlingen av saken til en vara- representant eller side-/overordnet kollega. Habilitetsreglene skal som nevnt ivareta tilliten til at forvaltningen opptrer korrekt, selv om man som enkeltperson er helt trygg på at man klarer å skille personlige interesser og relasjoner fra saken. Det betyr ikke at man må erklære seg som inhabil dersom noen hevder at man er det, men det forhold at en innvending er reist, er et moment i vurderingen. Man avgjør som utgangspunkt selv om man er inhabil eller ikke, men det er naturlig å drøfte spørsmålet med kollegaer. I kollegiale organer, for eksempel i et kommunestyre, er det flertallet som avgjør om man må fratre på grunn av inhabilitet. Kommunens klagebehandling Når vedtak først er fattet, kommer det iblant en klage på vedtaket fra andre parter. Da skal kom- munens «første instans» først gjennomgå kla- gen og vurdere om de opprettholder vedtaket eller omgjør vedtaket i klagers favør. Dersom de opprettholder vedtaket, skal det sendes til kom- munens «andre instans», dvs. et klageutvalg som skal ta en fullstendig ny behandling av saken. Etter loven skal de kommunalt ansatte som har behandlet saken i første omgang, regnes som inhabile til å forberede saken for kommunens klageutvalg, jf. kommuneloven §

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy