Fysioterapeuten 7-2018

6 FYSIOTERAPEUTEN 7/18 AKTUELT sakene fikk pasienten betydelig skade. Slik beskrives en hendelse av en fysioterapeut: «1. dag postoperativ mobilisering med pre- kestol til toalett. (…) Rett før hun skal sette seg på toalettet med toalettforhøyer besvimer hun. Sklir ned mellom prekestol og toalett. Forsøker å holde pasienten oppe/rope etter hjelp. Får hjelp av først en og deretter to fysio- terapeuter. Pasienten holdes oppe i en delvis stående stilling av to. Har avgang av urin og sklir i urinen så opererte beinet sklir inn i en innadrotasjon, og tyngden av kroppen som sklir ned gjør at beinet havner i en forsert flektert og innadrotert stilling. Får etterhvert løftet prekestolen ut av toalettet. Pasienten legges i ryggleie og kommer til seg selv. Vi re- gistrerer at hoften ligger utadrotert, trukket opp og forkortet. Hjelpes til stående og over i rullestol. Legges tilbake i seng med hevet ben- ende. (…) Hofte reponert.» Flere fysioterapeuter har i sine meldin- ger om fall anmerket at de burde stått enda nærmere pasienten, og at de ikke klarte å ta pasienten da han eller hun falt. Glemmer bremsene Noen fysioterapeuter har hatt uhell fordi bremsene på benken ikke var satt på, eller at ikke sikkerhetsstøtter på utstyr var felt ut. «En behandlingsbenk sto i treningssalen uten bremser på, og ble oppdaget av at en pasient dumpet ned på benken som da trillet bakover». – I 2017 var det 88 hendelser hvor pasi- enten falt fra behandlingsbenk eller opera- sjonsbord. Mange av dem skjedde på grunn av svikt i bremser. Enten var ikke bremse- ne satt på eller så fungerte de ikke som de skulle. Her er det et stort rom for forbedring. Her var pasientene omgitt av helsepersonell, i motsetning til andre typer fall, der pasi- enten kanskje falt fordi hun eller han gikk alene, skled på gulvet eller falt fra toalettet, sier Skjellanger. Flere fysioterapeuter har meldt om fall i forbindelse med bassengtrening, ofte fordi det ikke er sklisikring på alle områder. Manglet henvisning Andre fysioterapeuter har anmerket at de ikke fikk operasjonsnotat samme dag som operasjon, eller at henvisning ikke kom som den skulle. Noen har opplevd at instrukser ikke er fulgt opp eller glemt. En pasient hadde brudd i nakken og skulle gå med nakkekrage hele tiden i tre måneder. «Fysioterapeuten kommer for tilsyn, og pasienten står midt i rommet med nakkekra- gen TYDELIG løst og skjevt påsatt. Pasienten roterer nakken frem og tilbake» , heter det i meldingen. Fryktet amputasjon En pasient hadde ligget en god stund etter operasjon med hælene rett ned på vanlig sykehusmadrass. Da fysioterapeuten tok av strømpene, oppdaget hun trykksår på hæ- lene. «I og med at pasienten sannsynligvis har redusert sirkulasjon i bena, er det økt fare for at det kan utvikle seg komplikasjoner med tilhelingen av trykksårene. I verste fall kan det føre til amputasjon» , skrev hun. Mørketall? Anne-Grete Skjellanger sier at de ikke vet om fysioterapeuter er flinke til å melde fra om hendelser eller om det kan være mørke- tall. – Sykehusene har ulike løsninger for hvordan uønskede hendelser kan meldes inn. Antall meldinger kan påvirkes av om systemene er lite tilgjengelige eller tung- vinte. Dersom fysioterapeuter for eksempel ikke kan registrere hendelser der de er når det skjer, er det større sannsynlighet for at det ikke blir gjort, sier hun. Det er også viktig at fysioterapeuten opp- lever det som nyttig å melde fra, at man bru- ker hendelser til læring. Er sykehuset flink til å følge opp, og ansatte føler at det er trygt å melde fra, vil det også komme inn flere meldinger, mener hun. Alle ansatte bør få se meldingene Skjellanger har flere råd til fysioterapeuter om hva de kan gjøre om den uønskede hen- delsen skjer: – Hendelsen må registreres lokalt. Kart- legging er første steg på veien for å jobbe med forbedring. Vi anbefaler at resultater fra hendelser som er meldt inn er tilgjenge- lige for klinikerne. Da vil de føle mer nærhet til resultatene, og blir mer obs på pasientsik- kerhetsarbeidet lokalt. Bruk pasientsikker- hetsprogrammets tiltakspakker, oppfordrer hun. n I trygge hender 24-7 • 14 prosent av norske sykehuspasi- enter opplevde en pasientskade i 2016. • Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 er et femårig, nasjonalt program for å redusere pa- sientskader i Norge med 25 prosent. • Programmet varer ut 2018. • Programmet har tiltakspakker på en rekke innsatsområder, som forebygging av fall og forebygging av trykksår. VURDER RISIKOEN Anne-Grete Skjellanger i Helsedirektoratet sier at det svært sjelden står i mel- dingene fra fysioterapeuter om de hadde vurdert risikoen for fall, eller om det var gjort tiltak for å forebygge det. Hun oppfordrer fysioterapeutene til å bruke pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke for forebygging av fall. Foto: Thomas Barstad Eckhoff/Helsedirektoratet