6
FYSIOTERAPEUTEN 8/16
AKTUELT
vært arbeidet mer for å styrke fysioterapitje-
nesten generelt.
– Det man har oppnådd i takstforhand-
lingene er å sikre en gruppe privatpraktise-
rende fysioterapeuter enda bedre økonomis-
ke forutsetninger. På hvilket grunnlag har
man ment at det er viktig? spør Stamland.
Satsning fremfor lønnskamp
For Stamland hadde en økning i bevilgnin-
gene for å satse mer på fysioterapi vært et
historisk godt oppgjør.
– Jeg er ikke opptatt av hva avtalefysio-
terapeuter tjener, det er ikke poenget mitt.
Men jeg er interessert i hvordan man viser at
det satses på fysioterapi, understreker han.
Helsetjenesten er i endring, og det stil-
les stadig større forventninger til fysiotera-
peuter som faggruppe, ifølge Stamland. Det
snakkes om forebyggende helsetjenester,
trening og deltakelse i tverrfaglig samarbeid.
– Fysioterapeuter i kommunene får sta-
dig nye krav, og vi ser samtidig at det er res-
sursmangel. Dette fører til lange ventelister
for pasientene. Vi skulle gjerne vært flere
fysioterapeuter, men diskusjonen er for lite
nyansert. Det er ikke flust med penger, og
vi må realitetsorientere miljøet på de økono-
miske forutsetningene som ligger til grunn
for den offentlige helsetjenesten, mener
Stamland.
Blant kommentarene i kjølvannet av
blogginnleggene har han merket seg at en-
kelte mener det er bedre å sitte stille i båten
og se an utviklingen:
– Man ønsker altså å vente til det kom-
mer et krav om endring. Det er en passiv og
og lite tillitvekkende holdning. Vi bør heller
vurdere om det er noe vi kan gjøre annerle-
des med de ressursene vi har.
I sitt første innlegg stiller Stamland åtte
kritiske spørsmål til avtaleordningen, mens
han i det påfølgende innlegget er opptatt av
hva faggruppen selv kan gjøre. Han har re-
gistrert en betydelig forskjell i responsen via
kommentarfeltet.
– Engasjementet viser seg raskt når det
er snakk om å kritisere avtaleordningen,
mens det andre innlegget får langt mindre
oppmerksomhet – noe som er påfallende.
Mitt mål er ikke å kritisere ordningen, men
å tenke nytt. Derfor hadde det vært mer in-
teressant å prate om hva vi kan få til, fremfor
å fokusere på hva som ikke fungerer, utdy-
per han.
Styring og overdragelse
– Med tanke på hvordan ordningen fungerer
i dag, hva ville du ha endret om du fikk mu-
ligheten til det?
– For å være realistisk, ville det nok vært
mest naturlig å gripe fatt i den kommunale
styringsretten og bruken av ressurser. Jeg
har også en liten kjepphest når det kommer
til overdragelse av driftsavtaler. For meg be-
grenser regelverket kommunens mulighet
til å flytte solopraksis over i etablert grup-
pepraksis som drives godt. Dette vil kreve
en investering som kommunene ofte ikke
har økonomi til. Dermed kan utfallet bli at
man velger å ikke gjøre de grepene alle ville
vært tjent med.
Når det gjelder kommunens styringsrett,
frykter Stamland at enkelte pasientgrupper
kan bli stående med et dårligere tilbud enn
andre, ettersom kommunen ikke kan styre
avtalefysioterapeutenes prioriteringsarbeid.
– Med nye krav til fysioterapitjenesten,
kan det ende med at bare de kommunalt
ansatte fysioterapeutene tar seg av gitte pa-
sientgrupper. Samtidig må jeg understreke
at mange fysioterapeuter i privat praksis er
nytenkende, men en slik innstilling bør ikke
være et valg, sier han.
– Etter min mening er det rart at man i
det hele tatt kan akseptere at ikke alle må
samarbeide om oppgavene. Man jobber på
oppdrag for det offentlige. De private fysio-
terapeutene er en del av den kommunale
helsetjenesten.
Med dagens system frykter Stamland at
kommunehelsetjenesten oppfattes som to-
delt.
– En del fysioterapeuter ser på kommu-
nal styring som noe negativt. Her må alle på
banen slik at vi ikke får et ulikt tilbud som
følge av at noen avtalefysioterapeuter sam-
arbeider med kommunen og andre ikke.
Det innebærer også at vilkårene for drift må
være tydelige, men ikke at en kommune skal
pålegge noen å utføre en tjeneste han eller
hun ikke har tilstrekkelig kunnskap om.
Utvikling og synlighet
Blant kommentarene til blogginnleggene
har det vært vist til at avtalefysioterapeuter
har «funnet seg til rette på sine respektive
soveputer». Og om institutter der det står
dårlig til med den faglige oppdateringen.
– Det finnes noen unntak hvor det har
vært investert lite i både utstyr og faglig ut-
vikling, men her vil det nok komme et ge-
nerasjonsskifte som rydder opp. Det som
bekymrer meg er hvordan andre faggrupper,
og til dels alternative grupper, spiser av det
markedet fysioterapeuter tradisjonelt har
hatt.
Stamland mener det er for lett å gå seg
vill i behandlingsjungelen for den som sø-
ker hjelp, og viser til Kadra Yusufs innlegg i
Dagsavisen midt i august.
– Her nevner hun manuellterapeuter i
samme åndedrett som alternative behand-
lere. Da har vi bommet. Er fysioterapifaget
i ferd med å vannes ut, eller er avtaleordnin-
gen en hvilepute som gjør at vi ikke trenger
å væres å synlige i den offentlige debatten?
Avtaleordningen legger ifølge Stamland
opp til at man skal ha en én til én-dialog
inne på instituttet.
– Så ser vi at det i moderne helsetjenester
og i styringsdokumenter legges opp til langt
større grad av tverrfaglighet og koordine-
ring av helsetjenester. Det stilles også større
krav til oss når det gjelder fleksibilitet. Etter
min mening er driftsavtaleordningen et hin-
der for å oppnå disse målene.
Stamland viser til at politikerne er i ferd
med å ta en del grep som vil endre hverda-
gen for avtalefysioterapeuter:
– Derfor må vi ta en aktiv rolle fremfor å
lete etter nærmeste gjerde å sitte på!
I stortingsmeldingen om primærhel-
setjenesten går det klart frem at regjerin-
gen ønsker å sikre kommunenes styring av
avtalefysioterapeutene, slik at prioriterte
grupper kan komme raskt til behandling.
Det er ikke flust med penger, og vi
må realitetsorientere miljøet på de
økonomiske forutsetningene som
ligger til grunn for den offentlige
helsetjenesten.