Fysioterapeuten 8-2017

34 FYSIOTERAPEUTEN 8/17 FAG SAMMENDRAG Tone Dahl-Michelsen , Førsteamanuensis, Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Oslo og Akershus. Karen Synne Groven , Førsteamanuensis, Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Oslo og Akershus, Postdoc, Institutt for helse og sam- funn, Universitet i Oslo. Dette sammendraget er en forkortet og omarbeidet norsk versjon av artikkelen «How do we learn professional ethics? Professional competences, embodiment and ethics in phy- siotherapy education in Norway» (1). Bakgrunn : Profesjonsutøvere må utøve sin praksis på en etisk forsvarlig måte. Fysio- terapiprofesjonen reguleres av etikkerklæ- ringen som ble utstedt av WCPT (World Confederation of Physical Therapists) i 1995 (2). Erklæringens overordnede prinsipp dreier seg om fysioterapeuters respekt for individets verdighet og (menneske)rettighe- ter. Det er imidlertid vanskelig å få oversikt over hvordan fysioterapiutdanninger inn- retter sine læreplaner i tråd med WCPT sin etikk-erklæring. På hvilke måter de ulike utdanningsinstitusjonene, nasjonalt og in- ternasjonalt, trekker inn en formell etikkdel i sine programplaner, og hvordan etikkun- dervisningen organiseres gjennom fysio- terapistudiet, varierer betydelig (2). Flere forskere er bekymret for den tilsynelatende uklarheten som preger programplanene i fy- sioterapi, både med tanke på undervisnings- innhold og læringsutbytter, samt at det ikke legges nok vekt på relevansen av etikk. Dette innebærer at de som utdannes trolig ikke er tilstrekkelig forberedt på å møte etiske ut- fordringer i sin kliniske praksis (3–4). Profesjonsetikk dreier seg om systema- tisk refleksjon over profesjonsmoralske handlinger (5). I denne artikkelen anvendes et fenomenologisk etisk blikk for å utfor- ske fysioterapistudenters etiske profesjons- utvikling. Vi støtter oss særlig til Daly (6) som med utgangspunkt i Merleau-Pontys kroppsfenomenologi – der kroppen er vår primære erfaringskilde (7) – har utviklet en «nedenfra-og-opp-etikk». I denne etikken er intersubjektive erfaringer et grunnleggende premiss for å utvikle etisk innsikt – innsikt som kan utvikles gjennom etisk sensibilitet og etisk hyperrefleksjon. Gjennom å innta en kroppslig tilnærming til etikk, slik Daly tar til orde for, utvides Dohertys og Purtilos (5) kritiske blikk på integrerte normer som det viktigste i helsearbeideres utvikling av etisk refleksjon. En kroppsfenomenologisk etisk tilnærming innebærer å fremanalysere de kroppslige og tause dimensjonene som er innebygget i det kliniske møtet mellom tera- peut og pasient (6–7). Metode : Det empiriske materialet er hen- tet fra Dahl-Michelsens doktorgradsprosjekt (8). Konkret består materialet av feltnotater fra deltagende observasjon og transkriberte dybdeintervju med førsteårs studenter som deltok i ferdighetstrening i ett av Norges fire bachelorprogram. Observasjonene fant sted i forbindelse med ferdighetstreningen i to ulike kurs i perioden juni, oktober og november 2010 (83 timer). Etthundre-og- sekstifem studenter deltok: 118 kvinnelige studenter og 47 mannlige studenter i alde- ren 18–45 år. De fleste var i begynnelsen av tjueårene. Åtte lærere deltok: fem kvinnelige og tre mannlige i alderen 40–58 år. Seksten studenter (åtte kvinnelige og åtte mannlige) ble dybdeintervjuet. I de tematiske analy- sene har vi særlig fokusert på følgende fors- kningsspørsmål: 1) Hvordan blir profesjons- etikk betydningsfull i ferdighetstrening? 2) Hvordan utvikler studentene profesjonell etisk innsikt? Studien er godkjent av NSD, og alle deltagerne har undertegnet infor- mert samtykke. Funn : Funnene i artikkelen presenteres gjennom to tema, som oppsummeres ned- enfor: Kroppsliggjøring av taus omsorgskompetanse I ferdighetstreningen kroppsliggjøres stu- dentenes omsorgs- og behandlingskompe- tanse. Disse kompetanseformene fremstår imidlertid svært forskjellig. Mens behand- lingskompetansen knyttes eksplisitt til effek- ten av ferdigheter og teknikker, integreres omsorgskompetansen på en taus måte, hvor sensibilitet får stor betydning. I demonstra- sjonssekvensene som ble ledet av lærere ble både effekt og sensitivitet vektlagt, men sen- sitiviteten (kroppslig relasjonskompetanse) forble taus. Det innebar at flyten, rytmen, varheten, smidigheten og den tause kom- munikasjonen som de erfarne klinikerne demonstrerte i liten grad ble tematisert eller teoretisert. Studentene tar imidlertid til seg den tause kompetansen som lærerne for- midler – eksemplifisert blant annet gjennom måter de regulerer kroppslig avstand, blikk og så videre, når de øver med medstudent i ferdighetstreningen. Mellom abstrakt og kroppslig etikk I oppstarten av studiet hadde studentene gjennomført et obligatorisk introduksjons- kurs der normative etiske teorier ble vekt- lagt. Undervisningen så imidlertid ut til å være for abstrakt til at studentene opplevde den som relevant i praktiske ferdighets- kurs. I ferdighetstreningen var det å øve med medstudenter vektlagt, og erfaringer fra denne øvingen bidro til umiddelbare re- fleksjoner – spesielt knyttet til det å berøre og bli berørt av medstudenter. Med andre ord engasjeres studentene her i etikk på et kroppslig nivå, noe som står i kontrast til de- res erfaringer med den abstrakte, teoretiske undervisningen på introduksjonskurset. Felles for begge undervisningsoppleggene er at de i liten grad stimulerer studentene til kritisk refleksjon. Diskusjon : I ferdighetstreningen utvikler studentene en taus kroppslig sensitivitet knyttet til det å berøre og bli berørt. I øvings- situasjoner der de er sårbare og avkledd, og gjennom tilstedeværelse i ulike rollespill, utforskes betydningen av en kroppslig sensi- bilitet. Det innebærer at nærhet og distanse tilstrebes ivaretatt på en etisk forsvarlig måte (både for «pasient» og «terapeut»). Denne kunnskapen forblir imidlertid taus i betyd- ningen at den ikke settes i sammenheng med etikkundervisningen studentene har i intro- duksjonskurset. Når de etiske refleksjonene forblir tause, blir det også utfordrende for studentene å utvikle sin kritiske refleksjon. Historisk bygger fysioterapiprofesjonen primært på biomedisinsk kunnskap. Nåti- Kompetanse, kropp og etikk i norsk fysioterapeututdanning