Fysioterapeuten 8-2017

FYSIOTERAPEUTEN 8/17 37 Det er mange som står klar til å overta vår rolle. at utvikling av kompensatoriske strategier som f. eks. kun å bruke den minst affiserte siden for å gjennomføre aktiviteter, fører til at nye ferdigheter læres og etableres på bekostning av funksjonsbedring i en mer affisert ekstremitet (4); man blir hva man gjør. Kompensatoriske strategier kan være hensiktsmessige på kort sikt, men kan føre til lært inaktivitet, smerter og begrensninger i bevegelsesutslag som gir stagnasjon med hensyn til funksjonsbedring på lengre sikt (5). Vil det ikke da være vesentlig at pasi- enten får hjelp til å utnytte alle muligheter for å kunne rehabiliteres til en best mulig funksjon med mål om å kunne være fysisk aktiv over tid? «Use it or lose it», «Use it and improve it», «Specificity», «Repetition Mat- ters», «Intensity Matters» og «Time Matters» er noen prinsipper for erfaringsdrevet nev- ral plastisitet (3, 6). Vi vet nå at vi som fy- sioterapeuter ikke bare påvirker pasientens adferd med hensyn til motorisk funksjon, men også de endringene/ reorganiseringen som pågår i hjernen. Nudo (2013) uttryk- ker det slik: «…behavioral experience is the most potent modulator of brain plasticity… Based on the quantity and quality of motor experience, the brain can be reshaped after injury in either adaptive or maladaptive ways. » (7). Ved å ta hensyn til nyere nev- rofysiologisk forskning retter vi våre tiltak mot en mer optimal utnyttelse av vindu for størst nevroplastisk påvirkning med mål om mer optimal bevegelsesutførelse og oppga- vekontroll. Levin og medarbeidere (2009) publiserte en interessant artikkel for noen år siden, der forholdet mellom «recovery» (re- stitusjon) og «compensation» ble diskutert fra to forskjellige perspektiver: endringer i hjernen på bakgrunn av nevroplastisitet, og endringer i fysisk funksjon med hensyn til ICF-domenene (5). Kompensasjon for fysisk funksjon betyr at en tidligere (før le- sjon) bevegelse utføres på en ny måte, mens restitusjon viser til at tidligere bevegelse ut- føres som før. Ut fra et nevralt perspektiv betyr restitusjon at nervevevet fungerer som før bortsett fra det som primært ble skadet, og kompensasjon at nevralt vev overtar en funksjon som det ikke hadde tidligere (før lesjon). Forholdet mellom mål på hjernens reorganisasjon og mål på fysisk funksjons- bedring er ikke-lineært og komplekst. For- fatterne skriver at misforståelser lett kan oppstå dersom det ikke er klart hvilket per- spektiv som er utgangspunktet (5). Utfordringer Fysioterapifaget har en utfordring med tan- ke på forskning. I randomiserte kontrollerte studier (RCT) – «gullstandarden» – skal in- tervensjonen tradisjonelt standardiseres for å kunne gi svar på om en behandling synes å gi bedre resultat enn en annen, hvilket kan være nødvendig og hensiktsmessig i medika- mentstudier. Innen rehabiliteringsforskning beskrives intervensjonen ofte kun som «rou- tine physical therapy» (8). Hvordan reflek- terer dette fysioterapeuters spesifikke rolle i undersøkelse, klinisk resonnement og valg av intervensjoner i samhandling med pasi- enten? Fysioterapi er individsentrert, det vil si at det er undersøkelse av enkeltpersonen med hans/hennes ressurser og begrensnin- ger som danner grunnlaget for et klinisk resonnement. Hypotesedannelse om år- saksforhold og hva som er hovedproblemet i personens bevegelsesutførelse, fører til re- levante tiltak med hensyn til personens mål. Bakgrunnen for problemløsning er kunn- skap om bevegelse og bevegelsesanalyse. Det er relativt enkelt å måle kvantitativ endring i utførelsen av en aktivitet, men det er vanske- ligere å måle endringer i bevegelseskvalitet av betydning for aktivitetsutførelsen. Hva er fysioterapi og hvor går vi? Ligger kunnskap om bevegelse, analyse, år- sakssammenhenger og klinisk resonnement fortsatt i ryggmargen til oss fysioterapeuter? Lærer fysioterapistudenter i dag å analysere bevegelseskvalitet og -kontroll som grunn- lag for forskjellige aktiviteter i ulike kontek- ster – eller får dette mindre fokus fordi det påstås at randomiserte kontrollerte studier ikke i tilstrekkelig grad har «bevist» nytten av dette? Hvis så er tilfelle, må vi ta inn over oss hvilke konsekvenser dette kan medføre for faget fysioterapi. Det er mange som står klar til å ta over vår rolle. Er vi i ferd med å kaste barnet ut med ba- devannet ved at vi forkaster viktige verktøy på grunn av trender i tiden? Vi spør: Hva er fysioterapi, og hvor går vi? Referanser 1. KITH. Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funk- sjonshemming og helse, ICF (kort versjon). Ed. Sosial- og helsedirektoratet; 2. opplag 2006. 2. Rønning A. Dagen som forandret alt . Fysioterapeuten. 2017;5:32-6. 3. Kleim JA, Jones TA. Principles of experience-de- pendent neural plasticity: implications for rehabili- tation after brain damage . J Speech Lang Hear Res. 2008;51(1):S225-S39. 4. Kim SY, Allred RP, Adkins DL, Tennant KA, Donlan NA, Kleim JA, et al. Experience with the «good» limb indu- ces aberrant synaptic plasticity in the perilesion cortex after stroke . J Neurosci. 2015;35(22):8604-10. 5. Levin MF, Kleim JA, Wolf SL. What do motor «recovery» and «compensation» mean in patients following stroke? Neurorehabil Neural Repair. 2009;23(4):313-9. 6. Allred RP, Kim SY, Jones TA. Use it and/or lose it-experi- ence effects on brain remodeling across time after stroke . Frontiers in human neuroscience. 2014;8:379. 7. Nudo RJ. Recovery after brain injury: mechanisms and principles . Frontiers in human neuroscience. 2013;7:887. 8. Jette AM. Language Matters . Phys Ther. 2016;96(6):754-5. www.follo-futura.no | www.alfacare.no Logoen skal alltidgjengis sliknedenfor spesifisert. Stjernesymboletognavnetrekket skalaldri skillesdersomdebenyttes sammen. Stjernesymbolet kanbenyttes aleneutennavnetrekk. Navnetrekket kan aldribenyttes aleneuten stjernesymbolet. NB!Understreken i F er flyttetned 4x0,05mm! Font: Fairbanks (Kanbenyttes iproduktnavn,men aldri i tekst.Derbenyttes Frutiger.) Farger /CMYK: Blå: 100C. 70M. 0Y. 10K Grønn: 70C. 0M. 100Y. 0K (+40% i striper)