Fysioterapeuten 8-2018

Omtalt av Dahm KT og Giske L Område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet Speilterapi fører trolig til bedre motorisk funksjon og daglig fungering hos personer med hjerneslag. Behand- lingen fører muligens også til noe redusert smerte, mens effekten på neglekt er mer usikker. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet. En systematisk oversikt er en oversikt som bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt hente ut, sammenstille, analysere og gradere data fra studiene som er inkludert i oversikten. Kvaliteten på dokumentasjonen i en systematisk oversikt bedømmes blant annet ut fra studiedesign, risiko for systematiske feil, om resultatene peker i samme retning og om studiene totalt har tilstrekkelig antall deltakere. Vi bruker Grades of Recommendations Assessment, Development and Evalua- tion (GRADE) sitt system for å lage en profil over kvaliteten på dokumentasjo- nen for hvert utfallsmål. Dokumentasjonen kan være av høy ( JJJJ ), middels ( JJJm ), lav ( JJmm ), eller svært lav kvalitet ( Jmmm ). Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Speilterapi bedrer funksjon hos personer med hjerneslag Bakgrunn I Norge er hjerneslag den tredje hyppigste dødsårsaken, og den vanligste årsaken til funksjonsnedsettelse hos eldre. Hjerne- slag fører ofte til en lammelse på den ene siden av kroppen, og omtrent 80% av de som overlever har redusert bevegelse i arm eller bein. En tredel av pasientene med lammelser i beinet kan gå uten hjelp rett etter slaget, og ca. 80% med lette lam- melser i armen oppnår full funksjon etter rehabilitering. Ved speilterapi blir et speil plassert foran pasienten i den sagitale midtlinjen. Pasienten ser den friske armen i speilet og bevegelse av armen vil skape en forestil- ling om normal bevegelse på affisert side. Forskning viser at observasjon av en be- vegelse og utførelse av bevegelsen tilhører det samme område i hjernebarken. Det betyr at bevegelse av den friske armen i speil aktiverer begge hjernehalvdelene, også den halvdelen som «styrer» den af- fiserte armen. Rehabiliteringen har som mål at per- soner med hjerneslag skal nå sitt optimale nivå når det gjelder fysisk og kognitiv funksjon, kommunikasjonsevne og sosial fungering. Trening med fokus på praktis- ke og funksjonelle øvelser er vist å ha posi- tiv effekt på fysisk funksjon. Speilterapi er basert på visuelle stimuli for å bedre mo- torisk funksjon. Personer med store lam- melser har vanskelig for å gjøre voluntære bevegelser, og speilterapi kan derfor være et mulig alternativ for denne gruppen. Hva sier forskningen? Denne systematiske oversikten oppsum- merer funn fra studier som har undersøkt effekten av speilterapi for voksne som har hatt hjerneslag. Nedenfor vises resultatene for speilterapi sammenlignet med en kon- trollgruppe. Kontrollgruppen fikk stan- dard behandling, annen behandling eller narreterapi. Studiene viste at: • Speilterapi gir trolig bedre motorisk funksjon ( JJJm ) • Speilterapi fører trolig til bedret funk- sjon i dagliglivet ( JJJm ) • Speilterapi fører muligens til noe redu- sert smerte ( JJmm ) • Speilterapi har muligens liten eller in- gen effekt på visuelt neglekt ( JJmm ) Tilliten til resultatene ble vurdert til å være middels og lav. Det ble trukket for uklar- heter rundt randomiseringen i mange av studiene, ulike resultater på tvers av studi- ene og upresise resultater. Hva er denne informasjonen basert på? Totalt inngikk 62 randomisert studier med til sammen 1.982 deltakere i oversik- ten. Pasientene var gjennomsnittlig 59 år (fra 30 til 73 år). Tjueni studier inkluderte pasienter i akutt eller sub-akutt fase (min- dre enn seks måneder etter slaget), og 21 studier inkluderte pasienter i kronisk fase (mer enn seks måneder etter slaget). De fleste deltakerne var innlagt på en reha- biliteringsinstitusjon. Speilterapi ble gitt fra tre til sju ganger i uken, og hver en- kelt treningsøkt varte fra 15 til 60 minut- ter. Treningsperioden varte fra to til åtte uker. Speilterapi ble hovedsakelig brukt til å trene armene, men i ti studier trente del- takerne kun beina. Pasientene i kontroll- gruppen fikk enten standard behandling, narreterapi eller annen behandling som elektrisk muskelstimulering, votte-terapi eller passive bevegelser. Trettiseks studier (1.173 deltakere) målte motorisk funksjon og 19 studier (622 deltakere) målte funksjon i dagligli- vet. Studiene brukte ulike måleverktøy og rapporterte resultatene som standardisert gjennomsnittsforskjell (SMD), hvor 0,2 = liten effekt, 0,5 = moderat effekt, 0,8 = stor effekt. Resultatene viste en moderat effekt av speilterapi både for motorisk funksjon og funksjon i dagliglivet. Tjueåtte studier (898 deltakere) registrerte armfunksjon og brukte Fugl Meyer, et skåringsverktøy med poeng fra 0-66, der høyere skår gir bedre funksjon. Resultatene viste at hvis skåren for armfunksjon er 29 poeng i kon- trollgruppen, så vil speilterapigruppen gjennomsnittlig skåre 4,32 poeng mer (fra 2,46 til 6,19 poeng mer). For at forskjel- len skal være klinisk viktig bør forskjellen gjennomsnittlig være ca. 5 ¼ poeng. Det betyr at den gjennomsnittlige effekten var for liten til å være klinisk relevant. Kilde: Thieme H,Morkisch N,Mehrholz J, PohlM, Behrens J, Borgetto B,Dohle C.Mirror therapy for improving motor function after stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 7. Art.No.: CD008449. DOI: 10.1002/14651858.CD008449.pub3. Les hele Cochrane oversikten her: https://www.cochranelibrary.com/cdsr/ doi/10.1002/14651858.CD008449.pub3/epdf/full FYSIOTERAPEUTEN 8/18 27

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy