Fysioterapeuten 8-2018

FYSIOTERAPEUTEN 8/18 29 Små barn i bevegelse sanser og oppdager verden gjennom kroppen, og bevegelseserfaring danner grunnlag for læring og utvikling. ren har imidlertid ingen konkret anbefaling om tidsbegrensing på daglig skjermaktivi- tet. American Academy of Pediatrics (AAP), som er en organisasjon for barneleger, kom med nye anbefalinger omskjermtid i oktober 2016. Disse sier at barn under 18 måneder ikke skal bruke noe tid på skjerm-medier, mens barn 18-24 måneder kan benytte pro- grammer av høy kvalitet sammen med forel- drene sine. Videre anbefaler de at skjermtid bør begrenses til en time per dag for barn mellom to og fem år (9). Australia, Finland og Canada er blant andre land som også har retningslinjer med tanke på skjermtid (10). Helsemyndighetene i Norge har altså ikke kommet med lignende retningslinjer. Digitale medier i hverdagen – nye utfordringer Vi lever i et samfunn hvor digitale medier alltid er tilgjengelig og smarttelefonen er vårt viktigste verktøy i hverdagslivet. Det er utrolig hvor raskt smårollingen lærer seg å bruke skjermen. Foreldrene ønsker kanskje å forberede barnet på teknologien og gi det nødvendig kompetanse. Skjerm kan også brukes som barnepasser eller «shut up-toy» i en hektisk hverdag. Barn som er slitne etter en lang dag i barnehagen får koble av med skjermen. Foreldrene sliter kanskje med å stå imot maset om skjerm fra den lille. For- skere og IT-gründere advarer nå mot at bru- ken kan føre til nettavhengighet hos svært små barn (11). Det foreligger per i dag mest forskning på stasjonære medier som TV. Nettbrett og smarttelefoner har tatt over, men vi vet foreløpig veldig lite om hvilken effekt bruk av mer mobile enheter har på barnets opp- førsel, familielivet eller hvor mye små barn kan lære av interaktive medier og overføre til hverdagslivet (12). Med den raske ut- viklingen som er på dette området er fors- kning på skjermbruk og medievaner blant barn allerede gammel når den kommer ut. Det har ifølge en artikkel fra 2016 ennå ikke blitt gjennomført forskning på barn under to år vedrørende læring fra interak- tive medier (5). I hvor stor grad skjermtiden går på bekostning av bevegelse, søvn, sam- spill mellom foreldrene og barnet, tid til å snakke sammen, lek og utforsking; det er det bare foreldrene som vet. Hvilken effekt skjermtid har på barnets utvikling avgjø- res ikke bare av tid foran skjermen, men i hvilken alder og hvilke situasjoner skjermen brukes. Utbyttet barnet kan få av skjerm- bruk er avhengig av hva skjermen benyttes til og om barnet har delt medieoppmerk- somhet sammen med en voksen (13). Noe forsk-ning viser at små barn også kan lære mye fra skjermen, inkludert nye ord (13). Forsk-ning viser at de fleste små barn bruker mobile enheter til underholdning, og ikke med formål om utdanning (5). Noen barn utvikler uheldige medievaner som følge av foreldrenes respons på barnets utfordrende temperament eller reguleringsvansker (5). Foreldrene holder dessuten stadig på med mobilen, og barnet ser dette som noe utro- lig attraktivt. Skjermbruk er et vanskelig og følsomt tema i mange familier, og det kan være et utfordrende område å veilede på. Balansen mellom å advare og moralisere, og å gi veiledning tilpasset dagens samfunns- utvikling kan være vanskelig. Istedenfor å drive skremselspropaganda sammen med mediene, kan fysioterapeuter bidra til å skape forståelse for hvorfor skjermaktivitet er passiviserende for kroppen og hjernen i et bevegelsesutviklingsperspektiv. Fysiotera- peuter kan veilede rundt hvordan foreldrene kan legge til rette for bevegelseserfaring og utvikling de første leveårene. Små barn i bevegelse sanser og oppdager verden gjennom kroppen. Bevegelseserfa- ring danner grunnlag for læring og utvik- ling. Det kreves et komplekst samarbeid mellom det sensoriske systemet, sentralner- vesystemet og muskel- skjelettapparatet for at barnet skal finne bevegelsesløsninger som er tilpasset barnet selv, miljøet barnet skal bevege seg i og det barnet ønsker å oppnå med bevegelsen (1). Barnet får hele tiden til- bakemelding fra kroppen sin og personer el- ler faktorer i omgivelsene og tilpasser hand- linger og bevegelser ut i fra dette. Barne- og ungdomspsykiater Melanie Eckholdt Huynh uttaler følgende i en artikkel om skjermbruk og småbarn: «(…) De yngste barna har ikke tid til å sitte foran en skjerm. De sover mye og når de er våkne trenger de å bruke tiden sin på å være i tett fysisk kontakt med foreldrene sine, spise i ro og mak uten skjerm, øve på å være litt alene og bruke kroppen sin for å lære grov- og finmotorikk» (10). For at barnet skal utvikle seg og lære må barnet delta aktivt i samspill med personer og miljøer jevnlig over tid (14). Bekreftelse fra nære omsorgs- personer er svært viktig, og skjermen kan raskt komme mellom barnet og foreldrene i denne prosessen og påvirke samspillet. Men – tilknytning kan være tema for en an- nen kronikk. Barnet har tid til å vente med skjermaktivitet. Det vil uansett lære å mes- tre touchskjermen, vi behøver ikke å starte så tidlig med skjermtrening. For digitale medier trumfer alt og utvikles kontinuerlig for å fenge oss. Fokus og retningslinjer Økt tilgjengelighet av mobile enheter de siste årene kan lett føre til uheldige skjerm- vaner og økt skjermtid. Forskning viser at klinisk veiledning er en av de få effektive metodene for å påvirke endring av skjerm- vaner (5). Fysioterapeuter har en rolle som veiledere på ulike arenaer, og kan være en ressurs i formidling av forskningsresultater vedrørende små barn og skjermbruk i dialog med foreldrene. Det kan være utfordrende for fagpersoner å vite hva som skal formid- les spesifikt med tanke på skjermtid når det ikke foreligger noen norske retningslinjer om skjermtid for små barn. Foreldre tar sine valg basert på mange uli- ke kilder og personlige preferanser. I et tek- nologisk informasjonssamfunn hvor bruk av digitale medier er integrert i hverdagen, hvor bevisste er da valgene som til enhver tid gjøres? Hvor går grensen for når skjerm- tid kan bli skadelig for de minste? AAP anbefaler at barn under 18 måneder ikke benytter skjerm-medier i det hele tatt, og psykiater Melanie Eckholdt Huynh mener barn under to år ikke bør ha noen form for skjermtid (10). Selv uten norske retningslin- jer har fysioterapeuter et faglig grunnlag for å veilede rundt skjermbruk og kan komme med anbefalinger om skjermtid i møte med familiene. Fysioterapeuter kan bidra til å øke foreldrenes kunnskap og forståelse for beve- gelsesutvikling og hvordan de kan legge til ›››